Magma topp logo Til forsiden Econa

Arild Lillebø skriver bøker og gir seminarer om relasjonelle utfordringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Han har bred presseerfaring og er i dag frittstående forfatter, styremedlem i British-Norwegian Chamber of Commerce og tidligere bl a medgrunnlegger av European Business Ethics Network.

Hvordan tar man vare på et godt renommé?

- Hvis du dekker over snusk, vil syndene innhente deg

figur- Det verste som skje er å bli tatt med buksene nede. Det er bedre å være ydmyk enn å benekte. Knud Welander, major i Frelsesarmeen.

Få organisasjoner blir vist større respekt enn Frelsesarmeen, en organisasjon som ikke bare er verdensomspennende, men som særlig kjennetegnes av sitt lokale engasjement. I dette intervjuet forteller Frelsesarmeens informasjonssjef, major Knud David Welander, om hva de gjør for å kommunisere med omverdenen og ta vare på organisasjonens renommé.

- Mange faktorer har vært med på å skape Frelsesarmeens unike renommé. Både alt det armeen står for, og ikke minst alt arbeidet på lokalplanet gjennom 120 år. Det som har bygd opp vårt renommé, er alle de mennesker som har møtt Frelsesarmeen eller kjenner noen som har fått hjelp og truffet mennesker som bryr seg. Det er vel særlig dette folk egentlig identifiserer oss med, sier Welander.

IDEALISME OG NØKTERNHET

- En god del idealisme ligger i organisasjonen og gir oss troverdighet. Noe som har kjennetegnet armeen, har vært en nøkternhet i forhold til oss selv og menneskene vi ønsker å være noe for og gjøre noe for. Nøkternhet ser vi på mange måter også her i organisasjonen, for eksempel i forhold til lønninger til de ansatte. Ingen ansatte er høytlønnet. Vi har en organisasjon som mange oppfatter som uegennyttig.

Frelsesarmeen i Norge arbeider gjennom et stort nettverk som blant annet består av vel 200 frelsesoffiserer, rundt 1000 mennesker som er ansatt i institusjoner og bedrifter, og en frivillig organisasjon som med barn, ungdom og voksne teller cirka 25 000 medlemmer. Virksomheten er svært mangfoldig og omfatter også internasjonale hjelpetiltak.

- I utgangspunktet er vi en kristen bevegelse med menigheter over hele landet og med en kombinasjon av forkynnelse og omsorg for mennesker som er i en vanskelig situasjon, sier Welander.

- William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, tok utgangspunkt i behovet for å hjelpe fattige mennesker i London. Det var lite formålstjenlig bare å forkynne for mennesker i en vanskelig livssituasjon. I dette ligger blant annet det å ha omsorg for hele mennesket, hvilket også var motto for vår TV-aksjon i 1995.

SUPPE, SÅPE OG FRELSE

- Suppe, såpe og frelse blir ofte nevnt som Frelsesarmeens slagord. Hvordan vil du forklare disse ordene?

- Ordene gir uttrykk for grunnleggende verdier hos oss.Suppe symboliserer at mat er noe vi alle trenger for å leve.Såpe har å gjøre med menneskets verdighet. Mange mennesker vi møter, har behov for å få stelt seg litt og få nye klær. I tillegg har mennesket åndelige behov, og her kommerfrelsen inn. Bøkene våre om suppe, såpe og frelse tar for seg disse tre temaene.

- Hvem er Frelsesarmeens målgrupper?

- Vi har mange målgrupper. Vi har mennesker vi forsøker å hjelpe, mennesker som lever på samfunnets skyggeside. De møter vårt praktiske engasjement. De kan få hjelp med rusmisbruk, med å få vasket seg, med å få klær og mat, med medisinsk helsetilbud osv. En annen målgruppe har vi på menighetsplan, hvor vi trekker med både barn og voksne.

- En tredje målgruppe har vi når vi går ut på innsamlingsmarkedet. Vi er avhengig av gode givere. Her henvender vi oss til privatpersoner, bedrifter og samfunnet generelt. Vi samarbeider også med partnere i næringslivet for å samle inn penger. COOP-konsernet, som vi har noen felles verdier med, er en av de store gruppene vi samarbeider med.

- Hvordan prøver dere å kommunisere med disse målgruppene?

- Overfor de menneskene vi ønsker å hjelpe, skjer kommunikasjonen gjennom direkte kontakt. På Fyrlyset, vårt kontaktsenter for rusmisbrukere på Grønland, er 300-400 mennesker innom hver dag for å få mat og hjelp. Vi har også andre institusjoner som skal bygge videre på arbeidet på Fyrlyset. Vi arbeider også på andre områder, blant annet tiltak for bostedsløse og for barn, ungdom og andre som trenger hjelp.

- Fretex, som fyller 100 år i 2005, er en arbeidsmarkedsbedrift som gir arbeidstrening på alle nivåer for rusmisbrukere, folk som har vært i fengsel, folk som har hatt psykiske problemer, innvandrere og andre. Her har vi cirka 1000 arbeidsplasser. I samarbeid med Aetat har vi tilrettelagt en prosess som skal gi mennesker en mulighet til å bli ført tilbake til arbeidslivet.

- På området rusomsorg har vi spesiell kompetanse. Vi har nå åpnet et gatehospital i Oslo. Dette er et helsetilbud til rusmisbrukere som er syke, underernærte og utmattede, og som risikerer å havne på gata fordi de faller utenfor andre helseinstitusjoner. Her har vi 12-14 plasser. Mange mennesker har sår og skader som ikke vil gro, og som trenger medisinsk oppfølging. For et par år siden utarbeidet vi sammen med Diakonhjemmets høgskolesenter en rapport om dette, og det førte til at Helse- og sosialdepartementet bevilget penger til prosjektet.

RESULTATENE ER DEN BESTE MARKEDSFØRINGEN

- Hvordan kommuniserer dere med giverne?

- Den beste markedsføring ligger i at folk ser hva vi gjør, at vi er noe mer enn bare ord. Vi har et informasjonsblad som går til alle landets husstander en gang i året. Der sier vi hva vi holder på med, og hva pengene går til. Alle Frelsesarmeens regnskaper er revidert og inngår i et konsernregnskap. Dette sendes til Brønnøysundregistrene og er åpent for alle. Det er også viktig at vi internt har en god kvalitetskontroll, slik at vi kan redegjøre skikkelig for de gavene folk har gitt oss.

- Kan giverne gi uttrykk for bestemte ønsker og formål med gaven?

"Ja, man kan øremerke gaver til bestemte formål. Men i vår informasjonsvirksomhet søker vi å vise bredden i det vi gjør, slik at ikke alle midlene skal gå til én enkelt sektor. Mange bedrifter ønsker å gi en gave til Frelsesarmeen i stedet for julegave til de ansatte. Da spør vi om de vil øremerke gaven. Vi har også en liste over prosjekter der vi vet at det er behov for midler, og denne listen er tilgjengelig for giverne. Dette kan omfatte alle sosiale områder - rusomsorg, barne- og ungdomsarbeid og andre områder der det er behov for hjelp.

- Hva vil dereikke gjøre for å få inn penger?

- I vårt innsamlingsarbeid er det visse metoder som vi ikke vil ta i bruk. Vi vil ikke bruke spilleautomater, for de kan skape spilleavhengighet. Vi har bevisst unngått de sterkeste virkemidlene når det gjelder å eksponere nød og elendighet. Det kan legge et uheldig press på mennesker og få dem til å føle at de må gi for å lette sin samvittighet. Vi vil ikke spille på folks samvittighet. Vi har også unnlatt å bruke telefonsalg overfor privatpersoner.

- Konkurransen på innsamlingsmarkedet er blitt hardere. Det er mange som er ute etter de samme kronene. Men når det gjelder valg av metoder, må vi finne en balansegang. Er kronene så viktige for oss at vi er villige til å krysse noen barrierer? Vi vil heller klare oss med litt mindre og ha vår samvittighet i orden.

- Det er et tankekors for oss at selv om vi lever i et velstandssamfunn, har mange bruk for ekstra hjelp for å klare seg. Mange lever under fattigdomsgrensen. I forhold til myndighetene ønsker vi å være med og sette fokus på disse tingene - på en sannferdig måte.

MÅ KOMMUNISERE PÅ DAGENS SPRÅK

- Iblant hører vi at mennesker som ikke trenger hjelp, utnytter Frelsesarmeens tilbud til å få seg et gratis måltid mat. Hva gjør dere med det?

- Det er alltid en fare for å bli utnyttet av andre. Hvis det skulle utarte, kan det bli aktuelt å se nærmere på hvem som virkelig er i nød og trenger hjelp. Vi får se nærmere på hvordan vi skal håndtere situasjonen hvis vår hjelp skulle bli utnyttet slik at det fortrenger hjelpen til dem som virkelig trenger den. I utgangspunkter er vi til for alle som trenger hjelp. Vi skal ikke diskriminere mennesker som kommer til oss for å få hjelp - uansett hudfarge, religion, kjønn, alder. Vi ønsker å bygge vår virksomhet på en kristen tankegang der vi prøver å se at alle mennesker er like mye verdt i Guds øyne, og derfor bør de også være like mye verdt i våre øyne.

- Har Frelsesarmeens målsetting og arbeidsmåte endret seg i senere år?

- Det er de samme idealene som ligger i bunnen, men arbeidsmåten må tilpasses nye tider. Vi må kommunisere på dagens språk, ellers blir man fort antikvert. Våre tre bøker om suppe, såpe og frelse er en måte å synliggjøre gamle verdier på. Men vi vil gjøre noe med de gamle, stereotypiske bildene av soldatene som står på gatehjørnet med gitar og kollektbøsse. Våre gamle verdier forblir en styrke for oss, men det vi gjør, må ha relevans i dag.

VIL HA EN ÅPEN DIALOG

- Hva gjøres for å bevare renommeet som er bygd opp?

- Det som er viktig i vår kommunikasjon, er å være troverdig og sannferdig. Vi skal stå til rette for det mennesker betror oss av midler og gaver. Folk som støtter oss, må være sikre på at vi står ved det vi har sagt. Vi har et renommé å ta vare på. Vi vet at tillit er noe som for fort kan bli revet ned.

- Har tilliten blitt satt på alvorlig prøve?

- Vi har vært forskånet for større saker. I den senere tid har andre kristne organisasjoner fått et negativt søkelys på grunn av ting som skjedde ved barneverninstitusjoner for 30-40 år siden. Vi har også fått spørsmål om slike ting. Her har vi bevisst fulgt den linjen at vi ikke kan være sikre på at det ikke har skjedd noe. Vi vil heller ha en åpen dialog enn å benekte noe på en feilaktig måte. Hvis noe har skjedd, må vi være villige til å beklage og gå mennesker i møte. Vi er bare mennesker, vi også.

- Hvilke lærdommer har Frelsesarmeen høstet som også kan være nyttige for andre organisasjoner?

-Troverdighet ogydmykhet er ord som står for mye av det vi ønsker å kommunisere - også hvis en krise skulle inntreffe. Det verste som kan skje, er å bli tatt med buksene nede. Det er bedre å være ydmyk enn å benekte ting. Vi har heldigvis vært forskånet for katastrofer. Faren oppstår i det øyeblikk man begynner å benekte ting. Hvis det finnes noe snusk et sted og du forsøker å dekke over det, vil dine synder før eller senere innhente deg. Som en kristen organisasjon forkynner vi et budskap om tilgivelse. Da må vi også være så store at vi kan tilgi hvis noe går skeis. Vi har hatt noen tilfeller hvor vi har hatt brodne kar. Vi burde kanskje ha vært strengere med å sjekke mennesker. Men hvis alt er basert på mistenksomhet, kan man ikke bygge opp en organisasjon som skal basere seg på tillit. Tradisjonelt har mennesker av alle kategorier funnet en plass hos oss, og vi må behandle dem både med vennlighet og forstand, sier Knud David Welander i Frelsesarmeen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS