Magma topp logo Til forsiden Econa

IFRS-rapportering: Dette bør du kjenne til

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Målet med artikkelen er å gi et innblikk i hva som kan forventes i regnskapet for 2017, særlig når det gjelder informasjon om nye standarder og bruk av alternative resultatmål. Oppsummering er ikke komplett, men berører det vi mener er de viktigste forholdene for både regnskapsprodusenter og -brukere.

Endringene i IFRS-regelverket for 2017 er minimale, men forventningene til transparent og relevant rapportering av alternative resultatmål er tydeliggjort. For 2018 og 2019 er endringene i IFRS betydelige og kan gi vesentlige endringer i den finansielle rapporteringen. Informasjon om konkrete effekter skal være med allerede i 2017-rapporteringen.

Innledning

For de fleste selskapene er det få nye regler som påvirker resultat og balanse i IFRS-regnskapene for 2017. Vi har fått ny veiledning om utsatt skattefordel som kan påvirke noen få selskaper. I notene vil det dukke opp ny informasjon knyttet til kontantstrømoppstillingen.

I 2018 og 2019 kommer det flere nye sentrale standarder, og disse vil påvirke alle regnskapspliktige. Opplysninger om hvordan endringene påvirker regnskapet fremover, er svært viktig, og her må brukerne informeres om konkrete effekter allerede i årsregnskapet for 2017. Dette inkluderer en kvalitativ beskrivelse, analyse av tallmessige effekter og opplysning om valg av implementeringsmetode samt forenklingsunntak.

Resultatmål og andre nøkkeltall i regnskapet som ikke er definert gjennom IFRS, benyttes i stadig større omfang. Europeiske tilsynsmyndigheter publiserte i 2016 retningslinjer for offentliggjøring av alternative resultatmål. Finanstilsynet har i 2017 fulgt opp med en undersøkelse av praksis og en tilhørende rapport. Vi ser nærmere på myndighetens forventninger og hva vi mener er gode råd for presentasjon av alternative resultatmål.

I 2016 fjernet Oslo Børs kravene om kvartalsrapportering. Tilbakemeldingen fra analytikerne har vært tilnærmet unison: De ønsker fortsatt en oppdatering i tråd med IFRS hvert kvartal. PwC har sett litt nærmere på hva selskapene gjør etter endringen.

Tre nye standarder fra IASB

IASB har tre nye IFRS-standarder som skal implementeres i nær fremtid, og i 2018 er det ingen vei tilbake, da skal to av dem anvendes – IFRS 15 1 om inntektsføring og IFRS 9 om finansielle instrumenter 2. Mens IFRS 9 i svært stor grad vil påvirke finansinstitusjoner og bare i noen grad andre typer foretak, er det ingen tvil om at den nye standarden om inntektsføring vil påvirke samtlige regnskapspliktige. 1. januar 2019 står den tredje av de nye standardene for døren, IFRS 16 om leieavtaler 3, og for de aller fleste leietakere blir regnskapsføringen radikalt endret.

Ikke alle IFRS-rapporterende har tatt alvoret innover seg og henger fortsatt etter i implementeringsarbeidet. For børsnoterte foretak må imidlertid alt være på plass når første kvartal 2018 rapporteres, eventuelt første halvår for de få foretak som i tråd med nye regler velger å ikke rapportere første kvartal. Og like viktig, når regnskapene for 2017 avlegges, har IFRS 9 og IFRS 15 allerede trådt i kraft. Både markedet og tilsynsmyndigheter forventer at den regnskapspliktige har fastsatt sine regnskapsprinsipper i tråd med de nye standardene og er klar til å ta disse i bruk. Noteopplysningene til 2017-regnskapene må inneholde god informasjon om hvilke ulike valg som er gjort, blant annet overgangs­regler, og hvilke beløpsmessige konsekvenser overgangen får for regnskapene. For at opplysningene skal ha nytteverdi, må informasjonen være mest mulig konkret og ikke minst foretaksspesifikk. Det er også verdt å vite at Finanstilsynet har varslet at de i sin kontroll av regnskapene vil rette blikket mot korrekt implementering både i 2018 og 2019.

De tre nye standardene omtales kort nedenfor. For en mer inngående forklaring foreslår vi et søk på nettet, hvor blant annet PwC og andre store revisjonsselskaper har lagt ut nyttige publikasjoner.

Inntektsføring (IFRS 15)

Sentralt i standarden er en femtrinnsmodell der man må identifisere hvilke leveringsplikter som ligger i kundekontraktene. Spørsmålet om hvorvidt inntekt skal resultatføres, har frem til nå vært knyttet til overføring av risiko og avkastning. Nå er overføring av kontroll det primære kriteriet for inntektsføring, slik at resultat­føring skal skje når kontroll er overført. Hver distinkte leveringsplikt må analyseres og klassifiseres, og det må tas stilling til om den leveres på ett bestemt tidspunkt eller over tid. Standarden angir kriterier for når overføring kan anses å skje over tid. Vi ser i flere saker fra vår praksis og diskusjoner i fagmiljøene at bruk av kriteriene byr på utfordringer i konkrete problemstillinger. Dette skyldes nok til dels at standarden er ny, og at tilnærmingen i den nye standarden er uvant, men også at kriteriene ikke er lette å anvende i praksis.

I og med at det underliggende konseptet for regnskapsføring av inntekt er endret, må avtaler og transaksjonstyper gjennomgås på nytt og grundig vurderes opp mot de nye reglene. Utfallet av nye vurderinger vil ikke nødvendigvis være en endring i størrelse og periode for resultatføring, men den teoretiske begrunnelsen for løsningen og dokumentasjonen vil være ny. Og alt skal som nevnt være på plass til første rapportering i 2018.

Veien frem til ny standard har gått over flere år, har budt på mange diskusjoner og har vært kronglete. Det synes åpenbart at vi fortsatt vil få en rekke diskusjoner om ulike løsninger fremover. IASBs fortolkningsorgan har allerede hatt flere saker vedrørende IFRS 15 til behandling før standarden tas i bruk, blant annet en sak fra norske foretak med spørsmål om tidspunkt for inntektsføring ved oppføring av leilighetsbygg der kundene har signert kontrakt.

Finansielle instrumenter (IFRS 9)

Den nye standarden innebærer vesentlige endringer sammenlignet med nåværende løsninger. Dette gjelder især på områdene klassifisering, nedskrivning og sikringsbokføring. IFRS 9 får stor betydning for finansinstitusjoner, men også for andre typer foretak.

Konsekvenser av IFRS 9 vil for mange foretak være:

  • mer volatile regnskaper ved at flere eiendeler vil måles til virkelig verdi, og hvor verdiendringer resultatføres etter hvert som de oppstår
  • at tap på utlån må tas tidligere, også tap på kundefordringer, gjennom innføring av en ny nedskrivnings-/tapsføringsmodell
  • at regnskapet lettere vil kunne reflektere økonomisk sikring
  • betydelig økning i omfang på notekrav og tilhørende behov for endringer i systemer og prosesser for innhenting av data

Endringene sammenlignet med tidligere regler kan inndeles i tre hovedområder. Vi nevner også noen viktige eksempler på nye løsninger innenfor de tre hovedområdene.

  • Klassifisering og måling

Utgangspunktet for IFRS 9 er at alle finansielle eiendeler klassifiseres og måles til virkelig verdi, og hvor verdiendringer umiddelbart resultatføres. Hvis eiendelene tilfredsstiller angitte og strenge kriterier, vil de i stedet enten regnskapsføres til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer via utvidet resultat (other comprehensive income – OCI).

  • Nedskrivning – kredittap

Foretakene skal nå nedskrive sine fordringer for (i hvert fall deler av) forventet tap allerede på dag én. Det vil gi en tidligere tapsføring enn etter dagens regler, hvor tap først skal resultatføres når de er inntrådt.

  • Sikring

Reglene for sikring er mindre komplekse og tillater i større grad enn tidligere at foretakenes risikostyring reflekteres i regnskapet. Terskelen for å reflektere sikring i regnskapsføringen blir lavere, og kravene til dokumentasjon for å anvende sikring i regnskapet blir enklere. Prisen for dette er at kravet til noteopplysninger ved sikringsbokføring øker.

Leieavtaler (IFRS 16)

Den nye standarden om leieavtaler (leasing) trer i kraft i 2019. IFRS 16 krever at leietaker fører nesten alle leieavtaler i balansen. Leieforpliktelsen i avtalen vises som gjeld, og bruksretten til eiendelen balanseføres. Mange vanlige finansielle nøkkeltall som gjeldsgrad og EBITDA påvirkes. Sammenlignbarhet mellom selskapene øker, men endringene kan påvirke lånebetingelser, kredittrating, lånekostnader og omverdenens oppfatning av foretaket. Ettersom leietakers regnskapsføring endres, kan standarden føre til endringer i utleiers forretningsmodell og utleieprodukter basert på hva leietaker vil etterspørre i framtiden. Nye løsninger kan også akselerere trender som økt vekt på tjenester i tillegg til fysiske eiendeler.

For utleier vil det være få endringer av betydning for regnskapsføringen.

Endringer for 2017

Endringer i IFRS

Med virkning fra 1. januar 2017 er det et nytt krav i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer om noteinformasjon som forklarer endringer i gjeld som oppstår av finansieringsaktiviteter, både bevegelser med og uten kontanteffekt. Det oppfordres til å bruke tabellform som vist i eksempel til IAS 7. Det forventes tydelige opplysninger hvis kassekreditt og lignende anses som kontantekvivalenter. Det er særlig pekt på kravet om at slike kreditter må kunne kreves umiddelbart oppgjort av banken for å kvalifisere som kontantekvivalenter. (Norske kassekreditter vil normalt ikke kvalifisere.) Det er også viktig å opplyse om innskudd med restriksjoner på bruk samt kontantbeholdning i datterselskaper der det eksisterer vekslingsbegrensninger eller valutakontroll som gjør at kontantene ikke er tilgjengelige for konsernet.

Det kan også nevnes at kriteriene for balanseføring av utsatt skattefordel er klargjort gjennom tre nye bestemmelser i IAS 12 Inntektsskatt. For øvrig er det kun mindre justeringer av standardene.

Alternative resultatmål (Alternative Performance Measures – APM)

De fleste foretak benytter resultatmål og andre nøkkeltall i regnskapet, og de fleste av disse er ikke definert av IFRS-standardene. Både driftsresultat (EBIT) og EBITDA er eksempler på alminnelig brukte resultatmål som ikke er definert. Enkelte foretak velger å presentere justerte måltall der utgangspunktet er et vanlig resultatmål, men hvor man trekker ut enkelte elementer eller gjør andre justeringer, som for eksempel normalisert driftsresultat, organisk vekst eller omsetning/resultat basert på faste valutakurser.

Anvendelse av APM skal gi brukeren økt informasjonsverdi, ikke tilsløre faktum og definerte regnskapsstørrelser. Erfaring viser imidlertid at APM også brukes for å overskygge informasjon som kan oppfattes negativt, for eksempel ved å rydde ut effekten av hendelser og transaksjoner som trekker ned resultatet, og hvor begrunnelsen er at disse er engangshendelser. Justeringer gjennom APM må gjennomføres på en transparent måte slik at regnskapsbrukerne er innforstått med hva som har skjedd, og slik at de settes i stand til å gjøre sine egne vurderinger av informasjonen.

Den europeiske tilsynsmyndigheten ESMA (The European Securities and Markets Authority) har utarbeidet retningslinjer for bruk av alternative resultatmål. Retningslinjene gjelder for informasjon som presenteres utenom års- og halvårsregnskapet, men i praksis blir all bruk av APM i ekstern regnskapsrapportering påvirket. Formålet med veiledningen er å øke nytten og transparens i bruk av alternative resultatmål og ivareta sammenlignbarhet, pålitelighet og muligheten for å forstå måltallene.

Finanstilsynet gjennomførte i 2017 et tematilsyn, etter at de høsten 2016 sendte ut en spørreundersøkelse til alle selskaper med noterte aksjer eller obligasjoner. Her ble de bedt om å svare på om de bruker alternative resultatmål, om de etterlevde retningslinjene i sin rapportering for tredje kvartal 2016, samt om de har planer for etterlevelse i årsrapportene for 2016. Svarene fra selskapene kan kort oppsummeres med at de fleste bruker alternative resultatmål, og at de etterlever eller kommer til å etterleve retningslinjene.

For å vurdere kvaliteten på både rapporteringen og svarene fra selskapene foretok Finanstilsynet deretter en gjennomgang av 2016-årsrapporten for selskapene som inngår i OBX-indeksen (de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs). Gjennomgangen viser varierende etterlevelse av de konkrete kravene i retningslinjene, og det kan for deler av denne gruppen fastslås at gode intensjoner kun delvis er fulgt opp med handling.

Undersøkelsen er oppsummert i en rapport fra Finanstilsynet hvor de presenterer resultatene samt redegjør for prinsippene i retningslinjene fra ESMA og Finanstilsynets syn på enkelte områder. Rapporten gir etter vår mening et viktig innblikk i Finanstilsynets forventninger, og de gir gode råd for presentasjon av APM. Rapporten er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmesider og kan anbefales. 4

I siste del av rundskrivet går Finanstilsynet gjennom virkeområde, definisjoner og kravene i retningslinjene. I stikkordsform kan kravene oppsummeres som følger:

  • Forklar hvorfor måltallet gir nyttig og relevant informasjon.
  • Definer resultatmålene og grunnlag for beregning. Så lenge definisjonene er lett tilgjengelige og en bruker tydelige referanser, er det ikke krav om å ta med definisjonene i den enkelte presentasjonen.
  • Gi alternative resultatmål en relevant og meningsfull benevnelse som ikke er for positivt ladet eller legges tett opp mot måltall som er definert.
  • Vis en avstemming av det alternative resultatmålet mot regnskapet.
  • Presenter alternative resultatmål på en måte som ikke fremhever måltallet mer enn regnskapstall eller tillegger måltallet mer vekt. Her må en vurdere både hvor en presenterer de ulike måltallene, hvor hyppig de brukes, samt hva slags layout som brukes ved omtale av ulike måltall.
  • Gi sammenligningstall for tilsvarende tidligere perioder.
  • Ha konsistente definisjoner og beregningsgrunnlag for alternative resultatmål over tid, og forklar endringer. Det må også forklares hvorfor et resultatmål ikke lenger anvendes.

Kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper

Norske børsnoterte selskaper har siden 1999 vært pålagt å publisere periodisk, finansiell informasjon for alle fire kvartaler. Informasjonen har blitt oppfattet som en viktig oppdatering overfor markedet på hvordan selskapene har prestert i perioden. I 2016 fjernet Oslo Børs kravene om kvartalsrapportering for aksjeutstedere notert på Oslo Børs og Oslo Axess som en følge av endrede EU-regler og tilsvarende endringer i norsk verdipapirlovgivning. Med virkning fra 1. januar 2017 slapp derfor selskapene å rapportere kvartalsregnskap for første, tredje og fjerde kvartal, og må kun rapportere halvårsregnskap og fullt årsregnskap. Oslo Børs anbefaler likevel i sin IR-anbefaling at de børsnoterte selskapene rapporterer kvartalsvise regnskaper for første, andre og tredje kvartal, normalt i tråd med IAS 34.

Tilbakemeldingen fra analytikerne har vært tilnærmet unison: De ønsker fortsatt en oppdatering i tråd med IFRS hvert kvartal. Hva gjør så selskapene etter endringen? PwC gjennomførte en undersøkelse blant de børsnoterte foretakene i oktober 2017 og spurte dem om de frivillig ville rapportere første-, tredje- og eventuelt fjerdekvartalsrapportering. 85 prosent av de børsnoterte selskapene svarte at de vil videreføre første og tredje kvartalsrapportering i samsvar med IAS 34 (eller lignende regnskapsspråk) fremover. Ti prosent svarte at de i stedet ville fortsette med første- og tredjekvartalsrapportering, men ikke fullt ut i samsvar med IFRS (IFRS 34 Delårsrapportering). Kun fem prosent vil enten ikke rapportere første- og tredjekvartal, eller de har ennå ikke besluttet hva de vil gjøre fremover.

Undersøkelsen viste ingen klare forskjeller i responsen fra mindre eller større selskaper (gruppert på markedsverdi), de fremsto like positive til kvartalsrapportering. Når det gjelder fjerdekvartalsrapporten, som har vært en frittstående delårsrapport, viser ikke undersøkelsen hva vi kan forvente fremover. Vi tror likevel at for flere foretak kan 2017 være det siste året med fjerdekvartalsrapportering. Begrunnelsen synes å være at årsrapporten likevel rapporteres tett opptil siste kvartal, og nytten er derfor mindre.

Avsluttende kommentar

Vi håper artikkelen har gitt et innblikk i hva som kan forventes i regnskapet for 2017, ikke minst når det gjelder informasjon om nye standarder og bruk av alternative resultatmål. Endringene i IFRS-regelverket for 2017 er minimale, men forventninger til transparent og relevant rapportering av alternative resultatmål er tydeliggjort. For 2018 og 2019 er endringene i IFRS betydelige og kan gi vesentlige endringer i den finansielle rapporteringen. Informasjon om konkrete effekter skal være med allerede i 2017-rapporteringen.

Krav til kvartalsrapportering er endret, men selskapene fortsetter til stor glede for mange analytikere i stor grad som før.

Vår oppsummering er ikke komplett, men berører det vi mener er de viktigste forholdene. Forhåpentligvis har ovenstående omtale vært til nytte for både regnskapsprodusenter og -brukere.

Innholdet i artikkelen gir uttrykk for artikkelfor­fatternes personlige synspunkter.

  • 1: Erstatter IAS 18 og IAS 11.
  • 2: Erstatter IAS 39.
  • 3: Erstatter IAS 17.
  • 4: I tillegg har ESMA gitt ut flere versjoner av et «Spørsmål og svar-dokument» der de avklarer praktiske avgrensninger og gir konkret veiledning.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS