Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Ikke avskriv euroen

Nedgangen i eurokursen siden introduksjonen ved inngangen til 1999 har fått mange til å karakterisere euroen som en fiasko. Men det er altfor tidlig å felle en endelig dom over euroen. Historisk har verdien av de store valutaene fluktuert betydelig. Dersom de europeiske økonomiene oppnår en økonomisk vekst på linje med sine konkurrenter fremover og pengepolitikken i Europa sikrer lav og stabil inflasjon, kan verdien av euroen klatre markert i årene fremover.

av Geir Lunde

FELLES VALUTA I EUROPA

Da euroen ble innført som felles valuta for den indre krets av EU-land ved begynnelsen av 1999, var dette kronen på verket for den økonomiske integrasjonen i EU. Felles valuta skulle bidra til å øke den økonomiske effektiviteten i euroområdet gjennom fjerning av kostnader som nasjonale valutaer påførte de europeiske økonomiene. Felles valuta innebar også en felles pengepolitikk, som den nye europeiske sentralbanken fikk ansvaret for. Like viktig var nok den politiske og symbolske verdien av en felles valuta i Europa.

Innføringen skjedde til tross for mange innvendinger, ikke minst fra amerikanske økonomer, som mente at Europa ikke ville være tjent med en felles valuta: Europa har ikke tilstrekkelig mobilitet på arbeidsmarkedene til å ha en felles valuta og pengepolitikk.

NEDTUR

Etter at euroen kom på banen fra 1. januar 1999, har kursen mot dollar og også mot en rekke andre valutaer falt markert. Mot dollaren har kursnedgangen vært på nesten 25 prosent.

Selv om kursen har falt mye, har innføringen av euroen og en felles pengepolitikk for øvrig gått smertefritt hittil. Foreløpig har det ikke skjedd politisk innblanding i rentefastsettelsen, som mange fryktet på forhånd. Heller ikke har en felles pengepolitikk skapt makroøkonomiske styringsproblemer, men slike problemer kan oppstå senere dersom konjunkturutviklingen i medlemslandene blir mer forskjellig enn den har vært siden begynnelsen av 1999.

Det er flere årsaker til nedgangen i eurokursen. For det første har amerikansk økonomi opplevd en eventyrlig vekst og høy avkastning på investert kapital på 1990-tallet. Også investorer utenfor USA har ønsket å delta på denne festen og investert i det amerikanske markedet. Stor kapitalinngang til USA har presset kursen på amerikanske dollar opp. Fallet i kursen på euro må også ses i sammenheng med manglende strukturelle reformer i Europa. Investorene har ikke hatt tro på en tilsvarende økonomisk oppgang som i USA, fordi de europeiske økonomiene er hemmet av en rekke reguleringer, ikke minst i arbeidsmarkedene. Også usikkerhet om pengepolitikken i Europa har trolig bidratt til å presse kursen på euro ned. Selv om den europeiske sentralbanken har som mål å holde lav og stabil inflasjon, har det vært en redsel i markedene for større politisk inngripen i pengepolitikken i Europa enn for eksempel i USA.

figur

Figur 1

STORE SVINGNINGER PÅ LANG SIKT

Ser vi utviklingen i eurokursen i et lengre perspektiv, er imidlertid ikke nedgangen i euro mot dollar det siste halvannet år oppsiktsvekkende. Etter sammenbruddet i Bretton Woods-systemet tidlig på 1970-tallet har verdien av de store valutaene fluktuert betydelig. Dollarkursen steg for eksempel vesentlig i første halvdel av 1980-årene og lå i begynnelsen av 1985 nær et nivå mot tyske mark som er hele 50 prosent høyere enn i dag. Valutakursbevegelsene kan ikke alene forklares av rene fundamentale økonomiske forhold. Psykologiske og markedsmessige forhold har i stor grad bidratt til kursbevegelsene. Dette er også en viktig årsak til nedgangen i eurokursen.

EUROEN KOMMER TILBAKE

På denne bakgrunn er det altfor tidlig å dømme euroen nord og ned. Dersom den europeiske sentralbanken får lov til å forfølge sitt mål om lav og stabil inflasjon uten politisk innblanding, vil euroen etter hvert gjenvinne tilliten i markedene. Dersom EU-landene i tillegg makter å vedta og gjennomføre strukturelle reformer, kan eurokursen styrke seg markert i årene som kommer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS