Magma topp logo Til forsiden Econa

Lars Petter Lystad er professor i entreprenørskap ved Sivilingeniørutdanningen i Narvik. Han er siv.ing. og dr.ing. fra NTH.

Astrid Nyeng som førstelektor ved Høgskolen i Akershus. Hun er siv.ing. fra NTH og har bl.a. vært forsker i Televerket.

Arild Jansen er førsteamanuensis ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

IKT-studier med fokus på innovasjon

Kjeller-miljøet omfatter noen av Norges tyngste forskningsinstitutter og en rekke høyteknologiske bedrifter. På Kjeller finnes et av de største og mest innovative teknologimiljøene i Norge. Hovedaktørene har spisskompetanse innen telematikk, elektronikk, informatikk, datateknikk, energi- og miljøteknikk samt farmasi. I dag arbeider ca. 3000 mennesker innen et konsentrert område som er dominert av moderne høyteknologi, undervisning på høgskole- og universitetsnivå samt nye teknologibedrifter.

Campus Kjeller AS er regionens forskningspark. Selskapet er en samarbeidsorganisasjon som er etablert for å fremme næringsvirksomhet og nyskaping. Kjeller teknologipark er den delen av Campus Kjeller som foreløpig er avsatt til teknologibedrifter. En rekke velkjente teknologibedrifter som Kværner, Kongsberg Defence & Aerospace AS og Scandpower har allerede innsett fordelene ved å være lokalisert i parken.

Høgskolestiftelsen på Kjeller (HSK) ble stiftet i 1988 og har som formål å øke studietilbudet til den regionen den er en del av, og å nyttiggjøre kompetansen ved forskningsinstituttene til utdanningsvirksomhet. En av de viktigste studieretningene for stiftelsen er informasjonsteknologi. HSK tilbyr i dag en toårig høgskolekandidatutdanning innen IKT med mulighet for ettårig påbygging.

Sommeren 2000 fikk stiftelsen tildelt midler fra Norsk forskningsråd via programmene SMB-Høgskole og FORNY. Hovedmålet med tildelingen var å redesigne det treårige studiet innen IKT med den hensikt å inkludere både IKT og entreprenørskap i studiet. Det var også en premiss at den nye utdannelsen skulle skje i samarbeid med Kjellermiljøene, spesielt Campus Kjeller, med den målsetting å få til økt nyskaping.

Styret for Høgskolestiftelsen besluttet høsten 2000 å begynne å revidere den nåværende utdanningen innen IKT med sikte på å tilpasse studiet til behovene i små og mellomstore bedrifter i regionen. Styrets beslutning har også sin bakgrunn i den veksten som nå skjer i Kjeller-regionen, og hvor det er naturlig å se hvordan studiene ved HSK kan understøtte denne utviklingen.

PROSJEKTBASERT LÆRING

I arbeidet med å revidere studiemodellen var det viktig å ta hensyn til følgende krav:

  • Utdanningen skal gi studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologiene og dens teori- og metodegrunnlag. Samtidig skal studentene lære teknikker og verktøy for utvikling, drift og vedlikehold av ulike typer datasystemer.
  • Studiet skal gi studentene innføring i innovasjon og entreprenørskap og stimulere til å se hvordan nye ideer kan realiseres som produkter og danne basis for bedriftsetablering.
  • Studiet skal gi en helhetsforståelse av IKT-fagets økende betydning i nærings- og arbeidslivet og for samfunnsutviklingen generelt. Samtidig skal studentene få innsikt i viktige samfunnsmessige, kulturelle, juridiske og etiske problemer i denne sammenheng.

En viktig del av studiet skal være tverrgående prosjekter hvor studentene skal se de ulike kursene og emnene i sammenheng. De skal videre lære å samarbeide og gjennomføre prosjekt basert på krav og ønsker fra eksterne oppdragsgivere - såkalt prosjektbasert læring.

Hovedideen bak dette er at teknologiutvikling og forretningsutvikling drives parallelt / integrert i kombinasjon med undervisning og i nært samarbeid med en ekstern aktør. Denne type undervisningsform gir blant annet følgende fordeler:

  • Nær kontakt med næringslivet
  • Tverrfaglig og helhetlig perspektiv
  • Erfaringer med den mest vanlige arbeidsmåte ute i næringslivet når problemstillinger og oppgaver av litt større omfang skal løses
  • Samarbeid og arbeidsdeling som gir muligheter for å arbeide med større problemkomplekser enn ved individuelle oppgaver

IKT OG INNOVASJON

IKT-området er på mange måter ideelt å kople mot innovativt arbeid. Det er flere grunner til det, og i selve utredningen er følgende punkter vektlagt:

  • Kronebeløpet for å utvikle et nytt IKT-produkt er relativt beskjedent - i motsetning til i andre bransjer. Den største innsatsen ligger i hjernearbeidet.
  • Det kreative element er viktig. Idégenerering koblet mot tidlig markedsinngrep blir derfor kritisk.
  • IKT-bransjen er fremdeles i rivende utvikling med et vell av nye produktmuligheter. Små aktører vil derfor ha en naturlig plass i denne utviklingen siden veksten ennå ikke har flatet ut.
  • IKT gir muligheter til nye relasjoner og samhandlingsmønstre mellom leverandør og kunde. Et eksempel på det er endring av bankenes grensesnitt mot kunder.
  • Rask teknologisk utvikling innebærer kort produktsyklus. Det krever høy avkastning for å kunne finansiere neste produktgenerasjon.
  • Nær kontakt med universiteter og FoU-miljøer er helt avgjørende for suksess eller ikke. Kritisk er hva en lager selv, og hva en foretrekker å kjøpe ute i markedet.
figur

Figur 1: Informatikkfagets faglige basis

DEN NYE STUDIEMODELLEN

Den nye studiemodellen til HSK har fått en «trebenet» faglig basis, som kan illustreres ved figur 1 (over).

En vanskelig avveining her er hvor mye hver del skal vektlegges. Det var bred enighet om at det var viktig i det nye studiet å gi studentene et solid faglig grunnlag for å kunne jobbe innenfor IKT-området, samtidig som en la fokus på prosjektarbeid, innovasjon og entreprenørskap.

Teori-, teknologi- og verktøydelen av studiemodellen inneholder de tradisjonelle fagene en finner i de fleste IKT-studier, som programmering, databaser og systemutvikling. Fordelingen som er valgt, er 75/25, det vil si at omtrent 75 prosent av tiden går med til fag innenfor områdene teoribasis og teknologi og verktøy, mens de resterende 25 prosentene går med til fagområdet innovasjon og bedriftsutvikling.

En rød tråd i studiet er tverrgående prosjekter hvor studentene skal lære å planlegge og gjennomføre større selvstendige oppgaver. Temaet innovasjon skal ha en sentral plass i dette arbeidet. Følgende modell ligger til grunn for det tverrgående prosjektarbeidet i studiet:

Det første året vil fokus være på grunnleggende innovasjonsteori og prosjektarbeid rettet mot det å finne frem til interessante ideer innen IKT-området. Teorien prøves ut i noen mindre prosjekter. Alt prosjektarbeid kjøres internt, det vil si uten deltakelse fra eksterne aktører.

I det andre studieåret skal alle prosjekter drives i samarbeid med en ekstern aktør, som regel en industribedrift eller et forskningsinstitutt. Vanligvis vil det være den eksterne aktøren som setter premissene for problemet som ønskes løst i prosjektarbeidet. I noen få tilfeller kan det imidlertid være at studenten kommer med en idé til et produkt, i så tilfelle vil rollen til den eksterne aktøren mer være som pilotkunde.

I løpet av prosjektarbeidet skal studenten blant annet

  • løse det aktuelle problemet
  • utarbeide planer for selve prosjektarbeidet
  • foreta en forretningsmessig vurdering av ulike produktmuligheter rundt prosjektarbeidet (ved å utarbeide en forretningsplan relatert til produktene)

Diplomoppgaven, som er det større avsluttende arbeidet i tredje studieår, skal utføres som et gruppearbeid for en ekstern oppdragsgiver. Denne oppgaven kan være en videreføring av prosjektarbeidet i andreåret. I forbindelse med hovedprosjektet skal det foretas en forretningsmessig vurdering av produktmulighetene i oppgaven. Studentene utarbeider her en enkel forretningsplan over produktmuligheten(e). Dersom studentene synes at de innovative sidene av hovedprosjektet er interessante, kan de be om å gå videre med dette i diplomoppgaven med en plan for en bedriftsetablering som mulig resultat.

figur

Figur 2

Sammenligning med andre modeller

Andre institusjoner har i flere år fokusert på prosjektarbeid og innovasjon i sine studium. Vi vil her presentere to av dem med understrekning av forskjeller til den modellen HSK har valgt.

Den kanskje mest kjente institusjon som tilbyr prosjektorganiserte studier er Aalborg Universitet. Modellen kjennetegnes ved at tiden er delt 50/50 mellom prosjektarbeid og kurs.

Aalborg vurderer selv sin modell på følgende måte: 1

[.] the combination of problem oriented and project oriented education in Aalborg has proven to be an effective educational system, which provides graduates with strong qualities in problem solving, communication and general technical knowledge. The weakness is the students' lower level of specialist knowledge and methodology.

Den største forskjellen mellom Aalborg-modellen og HSKs modell er nettopp fordelingen mellom prosjektarbeid og kurs. HSK ønsker fortsatt at kurs/teori skal ha den dominerende plassen i studiet.

Ved høgskolen i Narvik har man siden 1999 arbeidet etter en tilsvarende modell som den som nå innføres ved HSK. Forskjellen mellom de to modellene er at i Narvik brukes modellen hovedsakelig ved sivilingeniørstudiet, det vil si blant studenter som allerede har en treårig lavere grads utdanning, mens ved HSK innføres modellen i grunnutdanningen.

UTFORDRINGER MED DEN NYE STUDIEMODELLEN

Den nye studiemodellen er avhengig av at HSK lykkes med å få til et godt samspill mellom studentene og det lokale næringslivet samt FoU-instituttene. Da er følgende faktorer viktige:

  • Studentenes faglige kompetanse til å løse relevante problemstillinger
  • Studentenes sosiale evner (Opptrer de med en atferd som bidrar til å skape tillit hos næringslivet?)
  • Næringslivets tillit til studentene og HSK som institusjon (Opplever næringslivet at de kan få løst relevante problemer?)

Alle de tre faktorene henger sammen. Fungerer de to første, vil sannsynligvis den tredje faktoren falle på plass også.

Allerede i tredje semester skal studentene ut for å løse problemer for næringslivet. En utfordring vil da være om de på dette tidspunktet har en god nok teori-, metode- og verktøykompetanse til virkelig å kunne løse reelle problemer for bedriftene. På dette området vil det også kunne bli en motsetning mellom studentenes ønske om å lære seg prosjektarbeid og bedriftens ønske om å få konkrete resultater.

De sosiale evnene til studentene er blant annet avhengig av studentenes bakgrunn og alder. Mange av studentene ved HSK har vært i jobb før de begynner å studere. De vil mest sannsynlig ha en fordel i sitt møte med oppdragsgiverne sammenlignet med de som kommer rett fra videregående skole.

figur

Tabell 1: Ressurseffektivitet i FORNY-enhetene

NYSKAPING SATT I SYSTEM

Norge har de siste årene begynt å sette nyskaping og innovasjon i system. Viktige stikkord i denne sammenheng er FORNY-programmet, styrking av forskningsparkenes rolle og undervisning i entreprenørskap.

FORNY-programmet står for forskningsbasert nyskaping og har som målsetting å få til flere kommersielle resultater med utgangspunkt i våre universiteter, høgskoler og FoU-institutter. Så langt har programmet vært en suksess med femti kommersielle resultater, det vil si høyteknologibedrifter og lisensavtaler, samlet for Norge per år. Tabell 1 gir en oversikt over resultatsiden av programmet de tre første årene:

Vi ser at det er laget 131 kommersielle resultater de tre første årene av programmet. Kjeller-miljøet har her et relativt lavt tall med ni kommersielle resultater. Dette oppveies imidlertid når en ser på kolonnen for verdiskaping per kommersialisering og verdiskaping per kroner investert. På disse to områdene scorer Kjeller miljøet høyest av samtlige regioner i Norge. Dette kommer av at en har maktet å få frem noen få teknologibedrifter som i løpet av kort tid har hatt høy økonomisk vekst. Den mest markante av disse er bedriften Opera, som har sitt utgangspunkt i Telenor-miljøet på Kjeller:

Firmaet Opera arbeider med web-browser / nettleser. Siden starten i 1995 har firmaet hatt en meget kraftig økonomisk vekst og nådde for året 2000 opp i en omsetning på ca. 27 millioner kroner. Firmaet har i dag ca. 100 ansatte. Opphavet/kilden til firmaet er Telenor FoU, hvor den første nettleseren ble utviklet i 1994 av selskapets to gründere. Opera har nå fått en avtale om å levere sin nettleser til mange av fremtidens mobile datamaskiner.

Firmaet Opera arbeider med web-browser / nettleser. Siden starten i 1995 har firmaet hatt en meget kraftig økonomisk vekst og nådde for året 2000 opp i en omsetning på ca. 27 millioner kroner. Firmaet har i dag ca. 100 ansatte. Opphavet/kilden til firmaet er Telenor FoU, hvor den første nettleseren ble utviklet i 1994 av selskapets to gründere. Opera har nå fått en avtale om å levere sin nettleser til mange av fremtidens mobile datamaskiner.

Det er en del av FORNY-programmets målsetting å skape flere høyteknologibedrifter av denne typen.

figur

Figur 3: Lisenser og nyetableringer fra Kjeller-området

Figur 3 gir en oversikt over antall FORNY-resultater ut fra Kjeller-området de fem første årene av programmet. Det går frem av diagrammet at kurven er økende - det vil si at det å sette arbeidet med nyskaping i system har gitt gode resultater.

Det går også inn i FORNY-programmets idé å styrke Forskningsparkens rolle for å få til økt nyskaping. Dette kan skje på ulike måter:

  • gjennom parkens arbeid med nyskaping og finansiering generelt
  • ved at noen av bedriftene i parken får en dedikert rolle i innovativt arbeid
  • ved at parken etter hvert kan bli en viktig pådriver og støttespiller når det gjelder innovasjon i undervisningstilbudet

Det er også en målsetting at det nye undervisningstilbudet ved HSK skal føre til flere nyetableringer og på denne måte bli en del av det innovative miljøet på Kjeller. De siste tre studieårene er det bare én studentgruppering som har etablert et firma, nemlig firmaet Eazy Solutions:

Firmaet ble formelt etablert året 2001 og arbeider med web-utvikling og konsulentvirksomhet innenfor IT. Eazy Solutions har i dag tre ansatte på deltid, alle tre er tidligere studenter ved HSK. Firmaet hadde en omsetning på i overkant av kr 500 000 det første året i full drift.

Firmaet ble formelt etablert året 2001 og arbeider med web-utvikling og konsulentvirksomhet innenfor IT. Eazy Solutions har i dag tre ansatte på deltid, alle tre er tidligere studenter ved HSK. Firmaet hadde en omsetning på i overkant av kr 500 000 det første året i full drift.

Det at antallet firmaetableringer skal øke som et resultat av arbeidet, utgjør som nevnt en sentral utfordring i det nye studietilbudet. En annen sentral utfordring er å forskyve seg fra konsulentaktivitet og mot konkrete IKT-produkter i de nye firmaene.

  • 1: Kjersdam, Finn og Stig Enemark: «The Aalborg Experiment. Project Innovation in university education». Aalborg University Press. 1994.

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS