Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Inflasjon er ikke det verste

Deflasjon, altså økende pengeverdi og fallende priser, har hittil vært et tema for historisk interesserte. Det var noe foreldre- og besteforeldregenerasjonen opplevde i mellomkrigstiden. Nå blinker varsellampene igjen.

Mange av oss husker årene med tosifret inflasjon på 1980-tallet. Den hadde mange uheldige vridningseffekter. Dessuten måtte mange betale en høy pris i form av arbeidsledighet da inflasjonen senere skulle nedkjempes. Etter mye strev har prisveksten i Norge kommet ned på to--tre prosent, et nivå man har regnet som passende for å sikre en stabil vekst på lang sikt.

Japan er et godt eksempel på hvordan det går når inflasjonen forsvinner. Økonomien går i stå, bedrifter kollapser, og ledigheten øker. Hittil har ikke deflasjonsspøkelset bekymret amerikanerne. Men som Erik Bruce skriver i sin Aktuelt-artikkel på side 16, er frykten for deflasjon økende i USA. Ikke minst har signalene fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) om at det er større sannsynlighet for et markant fall i inflasjonen enn at den skulle øke fra dagens nivå, bidratt til dette.

I årene etter første verdenskrig ble det oppfattet som et problem i Norge at kroneverdien hadde falt i forhold til gull. Norges Banks sjef, Nicolai Rygg, fikk oppgaven med å gjenerobre gullstandarden, den såkalte paripolitikken. Og han lyktes. I løpet av 1920- og litt innpå 1930-tallet sank prisnivået i Norge med seks--sju prosent, med katastrofale følger i form av konkurser og massearbeidsledighet.

At slike problemer fra en fjern fortid igjen skulle dukke opp, virker nokså utenkelig i Norge. Men selv ikke enorme oljeinntekter kan fri oss fra realiteten, nemlig at Norge er en liten, åpen økonomi og dermed ganske avhengig av utviklingen i resten av verden. Og det er ikke tilfeldig at institusjoner, ledende økonomer og sentralbanksjefer nå fokuserer på deflasjon. USAs sentralbanksjef Alan Greenspan gjør det, og i sin årstale var også Svein Gjedrem opptatt av deflasjonen i Japan.

Når vi hører makroekspertenes prognoser, og hvor ofte de skifter, virker det som det blir stadig vanskeligere å bedømme når konjunkturene snur. Dermed blir også jobben mer komplisert for sentralbankene, som skal holde inflasjonen i sjakk. Når spørsmålet ikke lenger er om de greier å begrense prisstigningen, men om den forsvinner helt, er det all grunn til uro. Inflasjon er som god vin: litt er et gode, for mye er et problem.

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS