Magma topp logo Til forsiden Econa

Peggy Torgersen Berner er statsautorisert revisor og senior manager i KPMG og er tilknyttet fagavdeling revisjon og regnskap. Hun arbeider spesielt med opplæring og regnskapsspørsmål innenfor IFRS og har lang erfaring fra revisjon av internasjonale konsern.

Stein Erik Lund er statsautorisert revisor og manager i KPMG og er tilknyttet fagavdeling revisjon og regnskap. Han arbeider spesielt med opplæring og regnskapsspørsmål innenfor IFRS og N-GAAP og har lang erfaring fra revisjon av internasjonale konsern.

Innføring av IFRS - er din virksomhet forberedt?

EU har besluttet at International Financial Reporting Standards (IFRS) skal være obligatorisk for alle konsernregnskap til børsnoterte selskap fra 2005. I Norge kom det i august i år en NOU med forslag til endringer i regnskapsloven (NOU 2003:23) som viderefører EUs beslutning om at IFRS blir obligatorisk for børsnoterte selskaps konsernregnskap fra 2005. I tillegg er det foreslått at man for alle andre konsernregnskap enn de børsnoterte kan velge å rapportere i henhold til IFRS.

Nedenfor forsøker vi å belyse noen praktiske problemstillinger i forbindelse med implementeringen av IFRS og vi gjennomgår de kravene og mulighetene som er fastsatt i IFRS 1 -First-time Adoption of International Financial Reporting Standards, som er den regnskapsstandarden som regulerer hvordan man skal implementere IFRS for første gang.

OVERGANG TIL IFRS - IKKE BARE ET REGNSKAPSMESSIG SPØRSMÅL

Det er viktig å erkjenne at en overgang til IFRS er mer enn et spørsmål om å følge regnskapsmessige krav. Avhengig av hvilke valg man gjør, og hvilke typer regnskapsmessige problemstillinger som er aktuelle for den enkelte, kan konverteringen få store effekter på hele organisasjonen.

figur

Figur 1: En illustrasjon av de forskjellige forslagene fra CESR

Når man skal implementere IFRS, er det av stor betydning for prosjektets kvalitet og effektivitet at man planlegger grundig på forhånd.

Nedenfor går vi kort gjennom noen av områdene som erfaringsmessig blir påvirket av en IFRS-implementering, og som kan være et utgangspunkt for å skape en overordnet forståelse av hvilke områder som kan være viktige å se nærmere på for den enkelte bedrift.

  • Investorrelasjoner: Analytikere og andre brukere av regnskapet må kunne forstå hvordan regnskap avlagt etter nye prinsipper, blir påvirket. Ved store endringer i resultat og finansiell stilling må dette kommuniseres på et tidlig tidspunkt, slik at markedet er forberedt på endringene. Måten dette kommuniseres på, kan være av stor betydning for hvordan endringene blir oppfattet. Siden IFRS er mer fokusert på bruk av virkelig verdi i regnskapet, er det også nødvendig å forberede regnskapsbrukerne på at det kan bli mer volatile resultater i fremtiden som følge av en overgang til IFRS. The Committee of European Securities Regulators (CESR) har nylig utgitt etconsultation paper hvor de gir visse anbefalinger om når man skal begynne å kommunisere effekten av overgangen til IFRS, og hva som skal kommuniseres. Dersom denne anbefalingen blir stående slik den er nå - den hadde høringsfrist 20. november - må børsnoterte konsern informere om overgangen til IFRS allerede i forbindelse med avleggelsen av konsernregnskapene for 2003.
  • Juridiske forhold: De fleste selskap har eksterne lån, og mange har lån hvor det knytter seg visse betingelser til egenkapitalkrav og andre relevante nøkkeltall. Det er derfor viktig å ha en formening om hvordan slike nøkkeltall blir påvirket i forbindelse med en implementering. For eksempel kan det at man velger å nullstille estimatavviket på beregnede pensjonsforpliktelser, gjøre at egenkapitalen i konsernet synker under et gitt nivå, slik at lånecovenants må reforhandles. Å være tidlig ute i kommunikasjonen med bankene kan være kritisk i slike tilfeller. Det kan også være andre avtaler som bør gjennomgås, for eksempel leieavtaler (i forhold til om det er avtaler som skal balanseføres - finansiell leie - eller ikke).
  • Lederavlønning: Mange bedrifter har avlønningsmodeller som dels knytter seg til oppnådde regnskapsmessige resultater og andre regnskapstall. En vesentlig endring i slike regnskapstall kan derfor påvirke lønnen til dem som har en slik ordning.
  • Transaksjonsstruktur: Regnskapsføring av selskapssammenslutninger (fusjoner og oppkjøp). Valg av forskjellige løsninger kan påvirke den regnskapsmessige behandlingen av slike transaksjoner.
  • Endringsledelse: En IFRS-implementering påvirker ikke nødvendigvis bare regnskapsavdelingen. Som vi har sett ovenfor, kan store deler av organisasjonen på en eller annen måte bli påvirket av en slik implementering. Det er derfor viktig å ha en plan for hvordan man informerer og involverer de berørte parter, slik at man får «solgt inn» endringen i organisasjonen og dekket nødvendige behov for opplæring.
  • Ledelsesrapportering: Den interne rapporteringen kommer til å bli påvirket, og man må ha en formening om hvordan påvirkningen blir, og i hvilken grad man bør gjøre justeringer i rapporteringen for at denne skal være hensiktsmessig.
  • Regnskapssystem: Nye krav til rapporteringsformat eller noteinformasjon kan medføre at det må gjøres tilpasninger i konsolideringssystemer og i regnskapssystemet for øvrig.

Erfaringer fra IFRS-implementeringer viser at en vanlig feil er at man kun konsentrerer seg om de rent regnskapsmessige virkningene av implementeringen. For å sikre en helhetlig angrepsvinkel har KPMG derfor utviklet en modell som bidrar til å ivareta dette.

figur

Figur 2: KPMGs figur for IFRS-implementeringsprosessen

Hvert av disse områdene påvirkes normalt av konverteringen, og alle må håndteres hvis man vil være trygg på at man dekker inn de forskjellige forholdene som er viktige for bedriften. Viktige spørsmål man bør ta stilling til under hvert område, omfatter:

Regnskap og rapportering - kjenn avvikene

  • Hvilke regnskapsmessige forskjeller kommer det til å være mellom nåværende GAAP og IFRS? Flere av standardene stiller opp alternativer for prinsippvalg - og man bør utrede valg av prinsipp for å kunne gjøre et kvalifisert valg. Eventuell harmonisering med nåværende GAAP bør vurderes.
  • Det bør gjennomføres en avviksanalyse mellom den informasjonen man kommer til å trenge for å kunne rapportere ny informasjon, og hva som er tilgjengelig i dag. Noteopplysninger kan være forskjellige mellom nåværende rapportering og IFRS.
  • Man må finne ut hvordan ny rapportering kommer til å innvirke på øvrig lovmessig rapportering. NOU-en foreslår blant annet at man i selskapsregnskapet ikke vil kunne benytte IFRS. Det foreslås dog endringer i regnskapsloven som vil muliggjøre at man velger prinsipper som er tilnærmet like IFRS dersom forslagene blir vedtatt.
  • Man må innse at IFRS er under endring og kommer til å endres etter hvert som vi nærmer oss 2005.

IT-systemer og -prosesser

  • Man må finne ut av hvordan IT-systemer og -prosesser blir påvirket av ny regnskapsrapportering. Må det gjøres vesentlige endringer i for eksempel undersystemer, eller trengs det bare små justeringer på et overordnet nivå?
  • Det er viktig å forstå hvordan eventuelle endringer påvirker andre strategiske planer i organisasjonen.

Forretningsmessig påvirkning

  • Man må forstå den finansielle og forretningsmessige innvirkning av IFRS-konverteringen.
  • Hvordan blir resultater og egenkapital påvirket av nye regnskapsprinsipper? Hva er det som forårsaker disse endringene? Hva kan gjøres for å dempe effekten av volatile eller negative resultater (innenfor eksisterende regler)?
  • De nye rapporteringskravene må forstås av ledelsen, styret, analytikere og andre viktige brukere for å unngå at det gjøres feiltolkninger på grunnlag av de nye regnskapstallene.
  • Hvordan kan en overordnet konverteringsplan se ut, og hvilke ressurser trenger man?
  • Det bør tilstrebes at man i minst ett år budsjetterer og styrer virksomheten på basis av IFRS før man offentliggjør resultater.

Mennesker - den mest undervurderte faktor?

  • Konverteringsprosjektet må ha støtte i ledelsen. Uten slik støtte er det vanskelig å få nødvendig prioritet på oppgavene i forbindelse med konverteringen.
  • Aktiv involvering av investorrelasjoner er avgjørende, sammen med en bred kommunikasjonsplan for å hindre unødvendige overraskelser i markedet.
  • Hvem blir påvirket av IFRS-konverteringen, og hva slags kunnskaps- og opplæringsbehov har de?
  • Det må fastsettes en plan for tilfredsstillende og hensiktsmessig opplæring og kunnskapsoverføring.

HVORDAN OPPNÅ ET VELLYKKET RESULTAT?

KPMG har erfaring fra flere implementeringsoppdrag, og gjennom disse erfaringene har vi identifisert en rekke kritiske suksessfaktorer. De mest fremtredende er:

  • forankring i ledelsen
  • tilstrekkelig tid
  • god prosjektstyring
  • tilstrekkelig kunnskap
  • dokumentasjon av vurderinger og beslutninger

Litt om prosjektstyring

Sammensatte oppgaver blir ofte enklere hvis de deles inn i håndterbare deler. Så snart beslutningen om at man skal gå i gang med prosjektet, er tatt, kan man dermed dele inn dette i hovedfaser. Nedenfor gir vi et eksempel på en slik faseinndelt angrepsvinkel.

Vurdering

Vurderingsfasen er av vesentlig betydning i forhold til å identifisere hvilke vesentlige områder som blir påvirket av IFRS, og hva man skal gjøre videre for å sikre at man gjør ting riktig første gang.

Den starter med en overordnet identifisering av hvilke hovedområder som blir påvirket, og en vurdering av hvor komplekse man tror de enkelte problemstillingene blir for organisasjonen.

IFRS-konverteringen vurderes i forhold til de fire kritiske områdene regnskap og rapportering, forretningsmessig påvirkning, IT-systemer og -prosesser og mennesker.

figur

Tabell 1

Hvor vanskelig implementeringen blir, vil være et resultat av mange forskjellig faktorer og vil blant annet påvirkes av forhold som regnskapsmessige problemstillinger, hvor mange forskjellige land man driver virksomhet i, antall datterselskap, kvaliteten på det eksisterende finansielle rapporteringssystemet og tilgjengeligheten til interne ressurser med riktige faglige kunnskaper og erfaring fra prosjektstyring.

Denne fasen omfatter en detaljert vurdering av forskjellene mellom virksomhetens eksisterende regnskapsprinsipper og regnskapsprinsipper i henhold til IFRS. Man bør dokumentere de identifiserte forskjellene og beskrive disse på en tilstrekkelig fyldig måte (issue log). I de tilfellene der det finnes valgmuligheter i IFRS, bør man også beskrive disse. Når problemstillingene er vurdert og beslutning er tatt, dokumenteres også dette. På denne måten vil virksomheten for ettertiden ha oversikt over de identifiserte problemstillingene og de valgene som er gjort i forhold til disse, og man trenger ikke å bruke mye tid i etterkant for å kunne gå tilbake til vurderingene. I tillegg kan man utvide sinissue log til å dekke de nye forholdene etter hvert som IFRS er i endring. Mye dobbeltarbeid kan unngås på denne måten.

Etter at man har gjort en vurdering av hvor organisasjonen befinner seg i dag, og hvor den må bevege seg, kan man utarbeide en overordnet konverteringsplan og et budsjett for konverteringsprosessen.

Utforming

Den andre fasen handler om å mobilisere og involvere organisasjonen for å tette igjen avvikene som er blitt identifisert i vurderingsfasen. Dette kan for eksempel omfatte en omarbeidelse av rapporteringspakken og malen for regnskap og noter, en plan for å harmonisere gamle regnskapsprinsipper med IFRS, en plan for å forbedre eller gjøre konsolideringsprosessen raskere, planlegging og implementering av nødvendige endringer i IT-systemer og -prosesser samt en plan for IFRS-opplæring. Det bør også utarbeides detaljerte tidsplaner for en prøvekjøring, datainnhenting, testing og analyse. Alt dette krever at man har en prosjektplan med klare rammer og tidsfrister.

Implementering

Dette er fasen hvor alle planer settes ut i livet og virksomheten begynner å gjøre IFRS til en del av den daglige rutinen.

Opplæringsprogrammet må gjennomføres slik at alle forstår det nye regnskapsregimet, hvordan de skal bruke de nye rapporteringspakkene, og hvordan de skal regnskapsføre hendelser og transaksjoner under IFRS. Innsamlingen av data må også begynne på dette stadiet og bør omfatte minst ett år med parallellkjøring for å produsere interne IFRS-tall. Samtidig bør det etableres et system som sikrer at faglige spørsmål om IFRS som ikke er dekket av regnskapsmanualen, blir behandlet og besvart.

HVA BØR GJØRES NÅ?

IFRS er i stadig endring, og allerede i høst er det kommet flere reviderte standarder. Det kommer også nye standarder i første kvartal av 2004, og disse kommer til å gjelde for konverteringen i 2005. For å sikre at man baserer sine valg på tilstrekkelig informasjon, må man derfor kontinuerlig holde seg oppdatert på hva som skjer av utvikling innen IFRS.

Vi har laget en liten huskeliste basert på konkrete erfaringer fra oppdrag i Norge. Listen er ikke uttømmende, men gir noen momenter til den prosessen som mange fremdeles har foran seg.

  • Få oversikt over hovedforskjeller mellom nåværende GAAP og IFRS og forstå deres innvirkning på regnskap, nøkkeltall, lederavlønning, IT-systemer og så videre.
  • Utarbeid en overordnet prosjektplan og følg opp at tidsfrister overholdes.
  • Sørg for forankring i ledelsen.
  • Sørg for tilstrekkelige ressurser (tid, mennesker, budsjett).
  • Ta beslutning om hvilke regnskapsprinsipper som skal benyttes, og dokumenter disse beslutningene i en såkaltissue log.
  • Identifiser hvilke deler av organisasjonen som bli berørt av endringene.
  • Identifiser behovene for opplæring i organisasjonen (kan være behov utenfor regnskapsavdelingen).
  • Kommuniser internt og eksternt (med analytikere, banker, andre viktige brukere).
  • Juster regnskapsmanualen i henhold til nye prinsipper.
  • Utarbeid oppdaterte maler for regnskap med noter.
  • Utarbeid rapporteringsinstrukser og rapporteringspakker. Det er viktig at instruksene inneholder klare oppgaver, hvem som har ansvar for hva, og klare tidsfrister.
  • Husk på nye avtaler som inngås (for eksempel om lån eller leie), og forstå hvordan disse påvirkes av endringene i regnskapsprinsippene.
  • Husk at bedriftssammenslutninger og andre større transaksjoner i 2004 kanskje vil måtte regnskapsføres etter to prinsipper - de eksisterende prinsippene i 2004 og IFRS-prinsippene når sammenligningstallene skal omarbeides. Forstå effektene av dette.

REGNSKAPSREGLER VED FØRSTE GANGS ANVENDELSE AV IFRS

Innføringen av IFRS for børsnoterte konsern i EU fra 2005 har aktualisert spørsmålet om hvordan konverteringen til IFRS skal gjennomføres regnskapsmessig. International Accounting Standard Board (IASB) har derfor gitt ut en egen regnskapsstandard i forbindelse med konvertering til IFRS, IFRS 1 - Fist Time Adoption of International Financial Reporting Standard. Denne regnskapsstandarden regulerer hvordan overgangen fra lokal GAAP til IFRS skal gjennomføres. Vi forventer at den kommer til å få stor oppmerksomhet frem mot 2005. Det er også sannsynlig at det kommer endringer i IFRS 1 frem mot 2005.

Standarden gjelder når et selskap første gang innfører IFRS som sitt nye utgangspunkt for regnskapsavleggelsen. Med første gangs implementering menes at det er en uttrykkelig og ubegrenset bekreftelse på at regnskapet er i henhold til IFRS. Det første IFRS-regnskapet behøver ikke å ha vært avlagt etter norsk regnskapslov. Kenor er et eksempel på et norsk selskap som har avlagt et IFRS-regnskap.

Standarden gjelder også i de delårsrapporter som blir avgitt for deler av det første året man innfører IFRS.

figur

Figur 3

ÅPNINGSBALANSE

I forbindelse med en overgang til IFRS må det utarbeides en åpningsbalanse etter reglene i IFRS 1 på datoen for konvertering til IFRS. Siden det kreves ett års sammenligningstall etter IFRS, blir datoen for konvertering til IFRS for de fleste foretak den 1. januar 2004. Denne åpningsbalansen blir utgangspunktet for senere regnskapsavleggelse etter IFRS. Det er ikke noe krav om å offentliggjøre åpningsbalansen.

Utarbeidelsen av åpningsbalansen inkluderer blant annet:

  • valg av regnskapspolicy
  • regnskapsføring av eiendeler og gjeld i samsvar med definisjoner, klassifiseringsregler og vurderingsregler i IFRS
  • beslutning om hvorvidt man skal benytte seg av de unntaksreglene som IFRS 1 gir mulighet til
  • å følge de obligatoriske unntakene fra å anvende IFRS med tilbakevirkende kraft på visse områder - på grunn av manglende pålitelighet
  • presentasjon og noter

Nedenfor omtales de forholdene som punktvis er listet opp ovenfor.

VALG AV REGNSKAPSPOLICY

Det skal brukes de samme prinsipper både i åpningsbalansen og gjennom hele perioden som omfatter det første IFRS-regnskapet (dvs. normalt to år). De prinsippene som legges til grunn, skal være i henhold til enhver gjeldende IFRS på balansedagen (normalt 31.12.2005). Dersom en ny IFRS ikke er obligatorisk på balansedagen, men standarden tillater tidligere anvendelse, kan man følge den nye standarden ved første gangs implementering.

Enkelte av IFRS-ene har overgangsregler som tilsier at implementeringen av den enkelte standard fullt ut får effekt senere år. Ved første gangs implementering av IFRS skal uansett implementeringsvirkningen tas med i sin helhet.

HOVEDREGEL: IMPLEMENTERING MED TILBAKEVIRKENDE KRAFT (RETROSPECTIVE APPLICATION)

I det første årsregnskapet avlagt i tråd med IFRS, skal alle standarder gjeldende per rapporteringsdatoen (dvs. balansedagen for det første årsregnskapet avlagt etter IFRS) som hovedregel anvendes med tilbakevirkende kraft. For de fleste norske konsern innebærer dette at det er de standardene som er gjeldende per 31.12.2005 som skal legges til grunn.

At IFRS skal anvendes med tilbakevirkende kraft, innebærer blant annet at:

  • alle eiendeler og all gjeld balanseføres hvor det er et krav om balanseføring etter IFRS
  • alle eiendeler og all gjeld som ikke defineres som eiendeler eller gjeld etter IFRS, må tas ut av balansen
  • det foretas en reklassifisering, slik at man kommer i samsvar med IFRS
  • IFRS brukes i måling og vurdering av alle regnskapsførte eiendeler og forpliktelser

Effekten av alle endringer som er en følge av overgangen til IFRS, skal bokføres direkte mot egenkapitalen. Det kan imidlertid være aktuelt med en reklassifisering mellom goodwill og andre immaterielle eiendeler.

VALGFRIE UNNTAK FRA HOVEDREGLEN OM IMPLEMENTERING MED TILBAKEVIRKENDE KRAFT

Standarden inneholder enkelte valgfrie unntak fra hovedreglene omtalt ovenfor. Det er ikke noe krav om å følge alle unntakene. Dette betyr at man for eksempel kan velge å benytte bare ett av unntakene. På følgende områder er det gitt muligheter for kunne fravike hovedregelen om implementering med tilbakevirkende kraft:

  • foretaksintegrasjoner (oppkjøp, fusjoner osv.)
  • driftsmidler og immaterielle eiendeler
  • pensjonsforpliktelser
  • omregningsdifferanser vedrørende utenlandske datterselskap
  • sammensatte finansielle instrumenter
  • datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet som implementerer IFRS på et annet tidspunkt enn morselskapet eller eierselskapet

Det er ikke lov å anvende disse unntakene analogt på andre områder i forbindelse med IFRS-implementeringen.

Foretaksintegrasjon (oppkjøp, fusjoner mv.) - unntak fra hovedregelen

Bruk av unntaksreglen

I forbindelse med første gangs anvendelse av IFRS kan et foretak velge å ikke anvende de reglene som følger av International Accounting Standard (IAS) 22 -Business Combination for tidligere foretatte foretaksintegrasjoner. Foretaket kan i stedet velge å omarbeide alle tidligere foretaksintegrasjoner etter forenklede regler gitt i IFRS 1. Alle foretaksintegrasjoner foretatt i 2004 må gjennomføres etter reglene i IFRS for dem som avlegger IFRS-regnskap i 2005.

Hvis et foretak ønsker å anvende IAS 22 for en foretaksintegrasjon, må alle andre etterfølgende foretaksintegrasjoner omarbeides i henhold til IAS 22. Dagens IAS 22 blir trolig erstattet av det som fremgår av et høringsutkast fra IASB (ED3) frem mot 2005.

Klassifisering av transaksjonen

Forenklingsreglene gitt i IFRS 1 er først og fremst at opprinnelig klassifikasjon av foretaksintegrasjonen kan beholdes. Det vil si at klassifikasjon som transaksjon eller kontinuitet etter lokal GAAP kan beholdes. Dette kan være en svært aktuell problemstilling i de tilfellene der det har vært gjennomført kontinuitetsfusjoner.

Vurdering av eiendeler og gjeld

Det følger av forenklingsreglene at det ikke er noe krav om at det foretas en revurdering av de virkelige verdier som ble fastsatt på tidspunktet for foretaksintegrasjon etter lokal GAAP. Det vil si at de bokførte verdiene etablert ved foretaksintegrasjoner, i stor grad kan videreføres etter overgangen til IFRS. Balanseført goodwill skal heller ikke korrigeres, bortsett fra ved enkelte unntak omtalt nedenfor.

Alle eiendeler og all gjeld som er overtatt i forbindelse med en foretaksintegrasjon, og som tilfredsstiller definisjonene og kriteriene for balanseføring etter IFRS, skal tas med i åpningsbalansen. Dette gjelder selv om eiendelene eller gjelden ikke er regnskapsført etter lokal GAAP.

Eiendeler og gjeld som ikke tilfredsstiller definisjonene og kriteriene for balanseføring etter IFRS, men som er balanseført etter lokal GAAP, skal tas ut av åpningsbalansen.

Verdiene som ble fastsatt etter lokal GAAP i forbindelse med foretaksintegrasjonen, skal være grunnlag for avskrivninger og så videre etter IFRS. Eiendeler og gjeld som kreves vurdert til virkelig verdi etter IFRS, skal vurderes til virkelig verdi også i åpningsbalansen, selv om de er anskaffet i en foretaksintegrasjon.

I de tilfellene der eiendelene eller gjelden ikke er balanseført etter lokal GAAP, skal eiendelene eller gjelden vurderes slik IFRS ville ha krevd i selskapsregnskapet til det kjøpte selskapet. Hvis IFRS ikke krever regnskapsføring i selskapsregnskapet til det kjøpte selskapet, blir ikke eiendelen balanseført i åpningsbalansen.

Alle endringer som følge av forskjellige prinsipper for vurdering av eiendeler og gjeld skal korrigeres mot egenkapitalen. Endringer knyttet til immaterielle eiendeler skal i stor grad korrigeres mot goodwill.

Goodwill

Den bokførte verdien på goodwill etter lokal GAAP kan i stor grad videreføres. Det kreves imidlertid at det gjøres følgende justeringer:

  • Balanseførte immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for separat balanseføring etter IFRS, tas ut av balansen. Effekten av dette korrigeres mot bokført verdi på goodwill (dvs. øke verdien på goodwill).
  • Immaterielle eiendeler som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring etter IFRS, men som ikke er regnskapsført etter lokal GAAP, føres opp i balansen med en tilsvarende endring i goodwill. Dette forutsetter imidlertid at den immaterielle eiendelen tilfredsstiller kriteriene for balanseføring i det oppkjøpte selskapets selskapsregnskap.
  • Dersom anskaffelseskosten i forbindelse med et tidligere oppkjøp er betinget og hendelsen er blitt avklart før overgangen til IFRS, skal eventuell goodwill justeres tilsvarende. Dette forutsetter at beløpet kan estimeres pålitelig, og at betaling er sannsynlig. Tilsvarende skal foretaket justere goodwill dersom tidligere regnskapsførte beløp i forbindelse med betinget vederlag ikke lenger kan måles pålitelig, eller dersom betaling ikke lenger er sannsynlig.

Goodwill skal alltid testes for nedskrivninger i forbindelse med overgang til IFRS. Dette gjelder selv om det ikke er indikasjoner på verdifall.

Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet

De unntaksreglene som gjelder for foretaksintegrasjoner, kan også anvendes tilsvarende for investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet.

Enkelte anleggsmidler - unntak fra hovedregelen

Anvendelse av unntakene

For varige driftsmidler(property,plant and equipment), immaterielle eiendeler som kan vurderes til revaluert (oppskrevet) verdi etter IAS 38, og investeringseiendommer er det gitt unntaksbestemmelser i forbindelse med overgangen til IFRS. For at immaterielle eiendeler skal kunne vurderes til revaluert verdi etter IAS 38, forutsettes det at den immaterielle eiendelen omsettes i et aktivt marked. Vi antar at dette forekommer i svært få tilfeller, og at unntaksbestemmelsen derfor blir mest aktuell for varige driftsmidler og investeringseiendommer.

Unntakene som omtales nedenfor, kan anvendes fritt på enkelteiendeler. Det er med andre ord ikke noe krav om å bruke unntaket for alle eiendeler innenfor samme kategori.

Virkelig verdi ved overgang til IFRS

Et foretak kan velge å verdsette de eiendeler som er nevnt ovenfor, til virkelig verdi på tidspunktet for overgang til IFRS. Den nye verdien blir da en antatt ny kostpris som blir grunnlaget for senere avskrivninger, gevinst, tapsberegning og så videre.

Tidligere revalueringer (oppskrivning)

I stedet for å velge verdsettelse av eiendelene til virkelig verdi på tidspunktet for overgang til IFRS, kan foretaket velge å verdsette de nevnte eiendelene til en revaluert (oppskrevet) verdi etter lokal GAAP. Denne verdien blir da antatt anskaffelseskost på tidspunktet for revalueringen. Dette forutsetter at den revaluerte verdien er tilnærmet lik virkelig verdi på tidspunktet for revalueringen, og at det faktisk er gjennomført en revaluering etter lokal GAAP.

Privatisering og andre hendelser

Dersom et selskap etter lokal GAAP har verdsatt sine eiendeler i forbindelse med en spesiell hendelse, for eksempel privatisering eller en overgang til alminnelige regnskapsprinsipper for offentlige foretak, kan denne verdien brukes som antatt anskaffelseskost på tidspunktet for målingen også etter IFRS. For helseforetakene og annen offentlig virksomhet som har blitt organisert i egne foretak, ser vi at dette kan være en aktuell problemstilling.

Pensjoner - unntak fra hovedregelen

Ved overgang til IFRS skal pensjoner regnskapsføres i henhold til IAS 19. IAS 19 inneholder de samme muligheter for fordeling av estimatavvik som den norske standarden (korridorløsningen mv.).

I forbindelse med overgangen til IFRS er det gitt mulighet for å nullstille alle effekter av estimatavvik, slik at man starter med «blanke ark». Denne muligheten gjelder selv om man etter tidligere GAAP har regnskapsført pensjoner på tilsvarende måte som det som kreves etter IFRS.

For norske selskap betyr dette at de estimatavvikene man har etter N-GAAP, kan nullstilles i forbindelse med overgang til IFRS. Effekten av å nullstille estimatavvikene skal korrigeres mot egenkapitalen. Norske konsern har bygd opp betydelige estimatavvik de senere årene, og vi regner med at dette blir en av de største egenkapitaleffektene for mange norske foretak ved implementering av IFRS. Effekten kommer til å være avhengig av aksjemarkedene 01.01.2004.

Muligheten for å nullstille estimatavvik ved overgang til IFRS er en valgfri unntaksregel. Dersom man velger ikke å benytte seg av denne unntaksregelen, betyr dette at man må regne seg tilbake som om reglene etter IFRS alltid har vært benyttet. Den balanseførte forpliktelsen man da kommer frem til, skal benyttes i IFRS-åpningsbalansen.

I Norge er det foreslått at det kun er i konsernregnskapene at det skal være tillatt å anvende IFRS fullt ut. Selskapsregnskapene må, etter forslaget i NOU 2003:23, avlegges i henhold til regnskapsloven. At selskapsregnskapene skal avlegges i henhold til regnskapsloven, betyr at unntaksregelen om pensjoner i IFRS 1, som gir mulighet til å nullstille estimatavvikene, ikke kan anvendes i selskapsregnskapene. Dette betyr igjen at man i et konsern må ha én pensjonsberegning for konsernregnskapet og én pensjonsberegning for selskapsregnskapene.

Akkumulerte omregningsdifferanser - unntak fra hovedregelen

IAS 21 krever at omregningsdifferanser i forbindelse med omregning av utenlandske datterselskap med videre skal klassifiseres som en separat komponent i egenkapitalen. Ved salg av en utenlandsk virksomhet krever IFRS at akkumulerte omregningsdifferanser skal resultatføres i forbindelse med salget.

Ved første gangs anvendelse av IFRS er det gitt mulighet for å fravike disse reglene. Dersom et selskap velger å benytte seg av unntaksreglene, skal akkumulerte omregningsdifferanser settes til null i åpningsbalansen ved konvertering til IFRS. Ved senere salg av utenlandske investeringer skal det ses bort fra omregningsdifferanser fra før overgangen til IFRS.

Sammensatte finansielle instrumenter - unntak fra hovedregelen

Etter IFRS kreves det at sammensatte finansielle instrumenter skal splittes i én egenkapitalkomponent og én gjeldskomponent. Et eksempel på dette er konvertible obligasjoner, som etter IFRS altså kreves splittet i én gjelds- og én egenkapitalkomponent.

Dersom gjeldskomponenten ikke lenger er utestående, medfører en splitting av et slikt instrument med tilbakevirkende kraft at man må splitte egenkapitalen i to komponenter: én bestående av opptjent egenkapital, som er knyttet til renter på gjeldskomponenten, og én som utgjør den opprinnelige egenkapitalkomponenten.

Etter unntaksreglene i IFRS 1 kan et foretak velge å ikke foreta en splitting av et sammensatt finansielt instrument hvor gjeldskomponenten ikke er utestående ved overgangen til IFRS (01.01.2004). Siden mange norske foretak ikke har noen praksis for en slik splitting, kommer denne unntaksbestemmelsen til å være en forenkling.

Datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet som implementerer IFRS på et annen tidspunkt enn mor-/eierselskapet - unntak fra hovedregelen

Etter forslaget i NOU 2003-23 er det ikke tillatt å anvende IFRS fullt ut i selskapsregnskapet for norske foretak, og problemstillingen som omtales nedenfor, er derfor ikke aktuell for selskapsregnskapet i norske foretak. Den kan imidlertid være aktuell for utenlandske datterselskap med videre.

Hvis et datterselskap implementerer IFRS på et senere tidspunkt enn morselskapet, kan datterselskapet bruke de samme verdiene som ble brukt ved implementering av IFRS i konsernet. Som et alternativ kan datterselskapet implementere IFRS i samsvar med reglene i IFRS 1 på vanlig måte. Tilsvarende valg er tillatt for tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet.

I de tilfellene hvor et datterselskap har avlagt IFRS-regnskap før konsernet, skal de verdiene som følger av selskapsregnskapet til datterselskapet, legges til grunn for konsolideringen. Tilsvarende gjelder for tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet.

Dersom morselskapet i sitt selskapsregnskap implementerer IFRS på et annet tidspunkt (enten før eller etter) enn i konsernregnskapet, skal de samme verdier legges til grunn både i konsernregnskapet og i selskapsregnskapet.

OBLIGATORISKE UNNTAK FRA HOVEDREGELEN OM IMPLEMENTERING MED TILBAKEVIRKENDE KRAFT

På visse områder kan det ikke med tilstrekkelig pålitelighet gjøres endringer i regnskapsprinsipper med tilbakevirkende kraft. Det er derfor gitt tre obligatoriske unntak fra hovedregelen om implementering med tilbakevirkende kraft:

Finansielle eiendeler og gjeld som tidligere er tatt ut av balansen - obligatorisk unntak

Finansielle eiendeler og forpliktelser skal som et utgangspunkt regnskapsføres i henhold til IAS 39. IFRS 1 inneholder imidlertid et unntak fra hovedregelen for finansielle instrumenter som er tatt ut av balansen etter tidligere regnskapsregler før 1. januar 2001. Disse skal ikke balanseføres med mindre de kvalifiserer for balanseføring ut fra en ny hendelse eller en transaksjon. IASB har imidlertid truffet et foreløpig vedtak om at datoen nevnt ovenfor, skal endres til et senere tidspunkt.

Regnskapsføring av sikring - obligatorisk unntak

Regnskapsføring av sikring er tillatt etter IFRS dersom en rekke kriterier er oppfylt.

Hvis et foretak ønsker å reflektere sikring i sitt første IFRS-årsregnskap, må kriteriene for sikringsføring være oppfylt fra og med datoen for åpningsbalanse etter IFRS. Kravene for å kunne sikringsbokføre etter IFRS er strenge, og vi antar at de fleste norske foretak som har gjort sikringsbokføring, ikke tilfredsstiller kravene i henhold til IFRS.

Estimat - obligatorisk unntak

De estimatene som er gjort etter lokal GAAP, skal videreføres i åpningsbalansen ved overgang til IFRS. Det er imidlertid enkelte unntak.

For det første må det tas høyde for forskjeller som følge av eventuelle forskjeller i regnskapsprinsipper. Et eksempel på dette kan være at IFRS krever bruk av nominell verdi ved estimering av utsatt skatteforpliktelse ved oppkjøp, mens N-GAAP tillater virkelig verdi. Det er videre et krav om å korrigere estimatene dersom det finnes bevis for at de innholder faktiske feil.

Dersom et foretak får ny informasjon om forhold vedrørende tidligere foretatte estimater etter overgangen til IFRS, skal det ikke tas hensyn til den nye informasjonen i estimatet i åpningsbalansen.

Det kan være tilfeller hvor det er krav om å bruke et estimat etter IFRS, men hvor det ikke har vært et tilsvarende estimat etter lokal GAAP. I slike tilfeller skal det ikke tas hensyn til hendelser som har oppstått etter overgangen til IFRS.

Bestemmelsene om estimater ovenfor gjelder både for selve åpningsbalansen og for de sammenligningstallene som vises i det første IFRS-regnskapet.

KRAV TIL PRESENTASJON OG NOTER

Sammenlignbare tall

IFRS krever kun ett års sammenlignbare tall. Som kjent kreves det imidlertid to års sammenlignbare tall ved rapportering til Oslo Børs, og det har vært usikkerhet blant de børsnoterte selskapene om hva som gjelder for 2005. I mai 2003 sendte derfor Oslo Børs ut en avklarende melding til de børsnoterte selskapene. Det siteres fra denne meldingen:

Ved overgang til IAS/IFRS i konsernregnskapet vil krav til sammenlignbare sammenligningstall følge av gjeldende IAS/ IFRS-standarder. Det er forventet at dette innebærer at det kun vil være krav om å vise sammenlignbare resultatregnskaps- og balansetall for et år. (IFRS 1 var på dette tidspunktet kun et høringsutkast.)

For selskap som er listet på andre børser enn Oslo Børs (for eksempel i USA), kan det være andre krav til sammenligningstall.

IASB traff i juli 2003 et foreløpig vedtak om at det ikke skal være krav til å presentere sammenlignbare sammenligningstall for finansielle instrumenter i forbindelse med overgangen til IFRS. Det kommer imidlertid et krav om at det gjøres en avstemming av balansen per 31.12.2004.

Noter

I det første IFRS-regnskapet skal de vanlige notekravene som følger av IFRS, følges. I tillegg til dette kreves det etter IFRS 1 at det gis en rekke noteopplysninger i forbindelse med selve overgangen til IFRS. Blant annet skal det vises en avstemming mellom tidligere anvendte regnskapsregler og IFRS.

Nøkkeltall og historiske summeringer

Enkelte foretak viser historiske data for perioder før den sammenlignbare informasjonen i selve regnskapet. IFRS krever ingen omarbeiding av slike tall. Det er imidlertid et krav at det opplyses om de vesentligste forskjellene og de nødvendige korreksjonene for å gjøre disse summeringene sammenlignbare med IFRS, uten at det er noe krav om at disse kvantifiseres.

Delårsrapporter

IFRS krever ikke at det avlegges delårsrapporter. I den grad det avlegges delårsrapporter etter IFRS, skal imidlertid reglene i IFRS 34 om delårsrapportering anvendes.

Som hovedregel skal de foretakene som er notert på Oslo Børs, avlegge delårsrapporter hvert kvartal. I denne forbindelsen har det oppstått uklarheter om hva som kreves for delårsrapporteringen i 2005. The Committee of European Securities Regulators (CESR) har utarbeidet et utkast til en anbefaling for hvordan overgangen til IFRS bør gjennomføres, herunder delårsrapporteringen for 2005. Oslo Børs har uttalt at den vil anvende denne anbefalingen i det norske markedet. I denne sammenhengen har Oslo Børs sendt en melding til de børsnoterte selskapene. Det siteres fra denne meldingen:

Oslo Børs er i utgangspunktet positiv til anbefalingen og anser det for sannsynlig at vi vil benytte den uendret i det norske markedet dersom den vedtas i nåværende form. Den viktigste avklaring dette vil medføre er at de børsnoterte selskap vil måtte avlegge delårsrapportene for 2005 etter IFRS.

Mye tyder derfor på at det kreves delårsrapportering for 2005 i henhold til IFRS. I skrivende stund er anbefalingen fra CESR på høring.

TIL SLUTT

Reglene for overgang til IFRS kommer til å få stor oppmerksomhet den nærmeste tiden. Siden IFRS 1 er en ny standard, er det liten praksis på bruken av den både i Norge og resten av verden.

Det er også viktig å være oppmerksom på at det er foreslått en rekke endringer i IAS-/IFRS-standardene som kommer til å påvirke effekten av en overgang til IFRS. Spesielt kan vi nevne at det er foreslått en egen regnskapsstandard om aksjebasert avlønning, og at det er foreslått betydelige endringer i regelverket omkring foretaksintegrasjon.

figur

Figur 4

figur

Figur 5

figur

Figur 6


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS