Magma topp logo Til forsiden Econa

Innskuddspensjon fra første krone for alle i privat sektor?

figur-authorfigur-author

Bedrifter med innskuddspensjonsordning kan i dag velge at de ansatte kun skal få pensjonsopptjening for lønn ut over cirka 100 000 kroner. En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet har nå utredet hvordan et krav om obligatorisk opptjening fra første krone i lønn kan utformes, og arbeidsgruppens rapport er på høring.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger alle bedrifter med mer enn én ansatt å ha en tjeneste­pensjonsordning for sine ansatte. Dersom pensjons­ordningen er en innskuddspensjons- eller hybridpensjonsordning, sier loven at det skal betales innskudd på minst 2 prosent av ansattes lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp 6 (G). For ansatte som jobber deltid, beregnes innskuddet ved å først beregne innskudd på minimum 2 prosent av lønn i full stilling og deretter avkorte dette med stillings­størrelse.

Mange bedrifter har pensjonsordninger med høyere innskuddssatser enn 2 prosent av lønn. Også disse bedriftene kan velge å ikke gi opptjening for den første G-en i lønn.

Arbeidslivets parter har helt siden lønnsoppgjøret i privat sektor i 2016 diskutert om loven kan endres slik at det blir pliktig for alle bedrifter å gi pensjonsopptjening fra første lønnskrone. Saken ble utredet av en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet i 2016, men partene var ikke enige om hvordan den skulle følges opp. Senere ble problemstillingen tatt opp på Stortinget, og regjeringen satte etter dette ned en arbeidsgruppe i 2019 med representanter fra arbeidslivets parter og departementene 7. Arbeidsgruppens mandat var blant annet å utrede alternativer for hvordan et krav om opptjening fra første krone i innskuddspensjonsordninger kan utformes.

Arbeidsgruppen har også utredet spørsmålet om hvor gammel en arbeidstaker kan eller bør være for å ha krav på tjenestepensjon, samt hvor lav stillingsandel som kan gi krav om tjenestepensjon. Disse problemstillingene omtaler vi ikke nærmere her.

Innskudd fra 1 G betyr mest for lavtlønte

At det ikke gis pensjonsopptjening for 1 G av lønn, betyr relativt sett mest for ansatte som har lav lønn. For eksempel vil en ansatt med 400 000 kroner i lønn kun få pensjonsopptjening for 74,6 prosent av lønnen sin, mens tilsvarende andel for en ansatt som har én million kroner i lønn, er 89,8 prosent.

Mange bedrifter har allerede opptjening fra første krone

Lovverkets minstekrav er i dag som nevnt at det skal betales pensjonsinnskudd fra og med lønn på 1 G. Dette kravet er historisk betinget og må sees i sammenheng med hvordan alderspensjon i folketrygden ble beregnet før 2011. Alle som er født i 1953 eller senere, har nå opptjening i folketrygden som gir uttelling for hver eneste krone i lønn. 8 Også AFP i både privat og offentlig sektor 9 beregnes ut fra første krone i lønn. Som en tilpasning til dette har det siden 2014 vært tillatt for bedrifter som ønsker det å betale innskudd fra første krone i lønn innenfor tjenestepensjonslovene.

Per 2019 hadde 17 prosent av bedriftene med innskuddspensjonsordning frivillig innført betaling av innskudd fra første krone. 10 Andelen ansatte med innskuddspensjon som har opptjening fra første krone, var på om lag 30 prosent. At andelen ansatte er større enn andelen bedrifter, betyr at bedrifter med mange ansatte i større grad enn bedrifter med få ansatte har benyttet denne muligheten.

Som vist i figur 1 er det også stor variasjon mellom ulike næringer med hensyn til hvor mange ansatte som har innskudd fra første krone.

figur

Figur 1 Andel ansatte i ulike næringer som har innskudd fra første krone.

(Kilde: Actecan-rapport 2019–02: Innskuddspensjon i ulike næringer)

Arbeidsgruppen har sett på ulike løsninger

I rapporten ser arbeidsgruppen på flere ulike alternativer for hvordan en minimumsordning med obligatorisk pensjonsopptjening fra første krone kan utformes. Alternativene gruppen har diskutert, er:

  • 2 prosent opptjening fra første krone til 12 G
  • 1,83 prosent opptjening fra første krone til 12 G
  • 1,72 prosent opptjening fra første krone til 12 G
  • 1,6 prosent opptjening fra første krone til 12 G

Arbeidsgruppen mener alternativet der minimumskravet er en innskuddssats på 1,6 prosent, vil gi tilnærmet uendrede utgifter for bedriftene. Dette forutsetter at de bedriftene som i dag har 2 prosent opptjening fra 1 G, reduserer innskuddssatsen til 1,6 prosent når opptjeningen skal skje fra første krone.

Dersom det innføres et krav om 2 prosent opptjening fra første krone, anslår arbeidsgruppen at bedriftenes samlede økning i innbetalte pensjonsinnskudd vil være på om lag 1,8 milliarder kroner. De to øvrige alternativene anslås å ville gi økte pensjonsinnskudd på om lag 0,5 og 1 milliard.

Til sammenlikning ble det i 2019 samlet sett innbetalt cirka 32 milliarder i innskudd til norske innskuddspensjonsordninger, det vil si maksimalt en økning på i snitt 5,6 prosent av dagens innskudd og minimum 1,6 prosent på totalnivå.

Siden det varierer sterkt om bedriftene allerede har pensjonsopptjening fra første krone, og om de har bedre innskuddsordninger enn dagens minimumskrav, både mellom næringer og innad i næringene, vil en eventuell innføring av obligatorisk opptjening fra første krone påvirke norsk næringsliv ulikt.

Bedriftene som i dag har høyere innskuddssats enn dagens minstesats på 2 prosent, vil i de aller fleste tilfeller kunne beholde dagens utgiftsnivå dersom det innføres obligatorisk pensjonsopptjening fra første krone ved å redusere dagens innskuddssatser noe.

Ikke enighet om løsning

Medlemmene i arbeidsgruppen er ikke enige om en felles tilrådning verken om hvorvidt det skal innføres pensjon fra første krone, eller hvordan dette eventuelt bør innføres dersom det skal innføres. Arbeidsgruppens representanter fra arbeidstakersiden ønsker obligatorisk innskudd fra første krone og en minste innskuddssats på 2 prosent. Disse peker på at mange ansatte vil kunne få lavere pensjon dersom minste innskuddssats senkes. Representantene fra arbeidsgiversiden mener at dersom det skal inn­føres opptjening fra første krone, må det skje med en kostnadsnøytral sats.

Finansdepartementet har sendt arbeidsgruppens rapport på høring med høringsfrist 19. mars 2021. Etter dette vil departementet ta stilling til høringssvarene og vurdere om det skal fremmes forslag om endringer i regelverket for Stortinget.

  • 6: Folketrygdens grunnbeløp (G) utgjør per 1.5.2020 kr 101 351.
  • 7: Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet.
  • 8: Personer født før 1963 får opptjening for lønn inntil 12 G. Personer født i 1963 og senere får opptjening for lønn inntil 7,1 G.
  • 9: Gjelder de ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere.
  • 10: Actecan-rapport 2019–02: Innskuddspensjon i ulike næringer.

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS