Magma topp logo Til forsiden Econa

Stein Svalestad er analytiker hos Gabler Wassum AS, som er et selskap som leverer pensjons- og investeringsrådgivningstjenester.

Innskuddspensjonsleverandørenes avkastning og dens påvirkning på pensjonssparerens utbetaling

Sammendrag

Denne artikkelen viser at det historisk har vært stor forskjell mellom ulike innskuddspensjonsleverandørers avkastning, og at slike avkastningsforskjeller får stor påvirkning på den faktiske pensjonsutbetalingen til pensjonsspareren. Etter hvert som de individuelle innskuddspensjonskontoene begynner å bygge seg opp, forventes en mer individuell forvaltning av midlene og at pensjonsspareren selv tar sterkere grep om den og forvalter den som en del av sin formue. I og med den store forskjellen mellom ulike innskuddspensjonsleverandørers avkastning og det faktum at det er arbeidsgiver som inngår avtale om hvem som skal forvalte innskuddspensjonene for sine ansatte, er det viktig at arbeidsgiver er bevisst på hvor stor påvirkning dens valg har på de ansattes faktiske pensjonsutbetalinger.

Med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere fra 2006 var også ansatte i privat sektor sikret tjenestepensjon. Tjenestepensjonen kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Denne artikkelen har som mål å vise hvor stor påvirkning avkastningen til den innskuddsbaserte pensjonen har på pensjonssparerens faktiske utbetaling som pensjonist, samt motivere pensjonsspareren til selv å ta grep og forvalte sin egen innskuddspensjon. Ettersom det er arbeidsgiver som inngår avtale med innskuddspensjonsleverandør om forvaltning av innskuddspensjonsmidlene, er det også viktig at de er bevisst på hvordan deres valg kan påvirke de ansattes pensjonsutbetalinger.

Pensjon

Pensjon skal sikre inntekt i alderdommen, ved uførhet og ved tap av forsørger. Det norske pensjonssystemet har tre hoveddeler:

• Folketrygden. Det allmenne offentlige pensjonssystemet skal gi et rimelig inntektsnivå sammenliknet med tidligere inntekt og tilvendt levestandard. Personer som har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, får også en grunnsikring gjennom folketrygden.

• Pensjoner i tilknytning til arbeidsforhold, herunder tjenestepensjon og avtalefestet pensjon.

• Egen sparing, herunder skattefavoriserte individuelle pensjonsordninger.

Tjenestepensjon

Ansatte i offentlig sektor har i mange år vært dekket av tjenestepensjonsordninger. Lov om obligatorisk tjenestepensjon, som trådte i kraft 1. januar 2006, innebærer at også alle ansatte i privat sektor er sikret tjenestepensjon. Tjenestepensjon er enten ytelsesbasert eller innskuddsbasert. I privat sektor finnes begge ordningene, mens det i offentlig sektor kun er ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

I ytelsesbaserte pensjonsordninger er ytelsen til arbeidstaker forhåndsavtalt. Utbetalingene fra pensjonsordningen garanterer enten en ytelse på et visst nivå utover hva en mottar fra folketrygden, eventuelt at utbetalingene er en fast andel av pensjonsgrunnlaget. I og med at ytelsen til arbeidstaker er garantert, er det arbeidsgiver som er ansvarlig for å betale inn nok til pensjonsordningen. Det er således arbeidsgiver som bærer risiko innen ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

I innskuddsbaserte pensjonsordninger betales det årlig inn en fastsatt prosentandel av lønnen til arbeidstakerens pensjonskonto. Arbeidsgivers pensjonsutgifter er således mer eller mindre gitt på forhånd. Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte pensjonsordninger vil avhenge av tre faktorer:

• Hvor mange prosent av lønn arbeidsgiver betaler inn til arbeidstakers pensjonskonto.

• Hvor lenge sparingen forekommer.

• Avkastningen på de avsatte midlene.

I motsetning til ytelsesbaserte pensjonsordninger er det i innskuddsbaserte pensjonsordninger arbeidstaker som må bære avkastningsrisikoen på pensjonsmidlene.

Individuell påvirkning

Den enkelte har flere muligheter til å påvirke størrelsen på sin egen pensjonsutbetaling. Den første og mest åpenbare måten er at en sparer selv i individuelle pensjonsordninger. Alternativt kan en stå lenger i jobb eller ta grep som øker pensjonsgrunnlaget. Høyere pensjonsgrunnlag vil gi større pensjonsutbetaling både fra folketrygden og fra tjenestepensjon, gitt at en ikke allerede ligger over maksimalverdier. Dette krever imidlertid at arbeidstaker enten øker sin stillingsprosent eller fremforhandler høyere lønn.

Gitt konstant pensjonsgrunnlag er det også måter å påvirke størrelsen på pensjonsutbetalingen på. I innskuddsbaserte pensjonsordninger er som nevnt pensjonsutbetalingen avhengig av blant annet avkastningen på de avsatte midlene. I og med at det er arbeidstaker som må bære avkastningsrisikoen på pensjonsmidlene, er det også naturlig at arbeidstaker kan påvirke risikoen og hvordan midlene forvaltes. Innskuddspensjonsleverandørene tilbyr normalt minst tre investeringsprofiler med lav, middels og høy risiko (aksjeandel). Her er aktivaklassene og fondene satt sammen av pensjonsleverandøren. I tillegg tilbyr de fleste fritt fondsvalg fra et definert fondsunivers, og noen har investeringsporteføljer med garanti. Den enkelte kan innenfor dette velge sin prefererte portefølje både med tanke på risiko og hvem som skal forvalte. Som vi skal se nedenfor, er det stor forskjell i historisk avkastning mellom ulike risikoprofiler innen innskuddspensjon samt stor forskjell mellom ulike leverandører innen samme risikosegment.

Hvor mye betyr avkastningen for innskuddspensjonen?

Før vi går inn på avkastningsforskjeller mellom ulike leverandører og ulike risikoprofiler innen innskuddspensjon, kan det være interessant å se på hvor stor del av pensjonsutbetalingen avkastningen faktisk utgjør. Vi motiverer dette med et eksempel og ser på en person som er 30 år og har en inntekt på 400 000. Hennes arbeidsgiver betaler årlig inn to prosent av lønn over grunnbeløpet (G) til hennes pensjonskonto hos den valgte innskuddspensjonsleverandøren. Vi forutsetter videre at hun har en årlig lønnsvekst på fire prosent, og at G reguleres tilsvarende. Den blå kurven i figuren nedenfor viser da hennes akkumulerte innskutte beløp på pensjonskontoen frem mot pensjonstidspunkt. Den røde kurven i figuren nedenfor viser beholdningen på hennes pensjonskonto med en forutsetning om at avkastningen på de innskutte midlene er fem prosent årlig. Vi ser av figuren at avkastning på pensjonsmidlene utgjør en stor del av de faktiske pensjonsutbetalingene.

Figur 1 Graf som viser utvikling i innskutt beløp til pensjonskonto og utvikling i pensjonsmidlene, forutsatt fem prosent årlig avkastning.

figur

Om vi regner om tallene i figuren ovenfor til 2010-kroner (hvor vi forutsetter en årlig inflasjon på 2,5 prosent), finner vi at avkastningen på midlene utgjør rett i underkant av 300 000 kroner. Med en utbetalingstid på 10 år innebærer dette at avkastningens del av pensjonsutbetalingen utgjør omtrent 2 400 kroner i måneden før skatt. Dette beløpet vil øke med faktisk avkastning, og det øker også ved økning av den fastsatte prosentandelen av lønnen som betales inn til arbeidstakers pensjonskonto (relativt til total utbetaling vil den riktignok være konstant). I tillegg til nevnte beløp kommer naturlig nok også en utbetaling av det innskutte beløpet (foruten utbetaling fra folketrygden og andre pensjonsordninger).

Tabellen nedenfor viser hvordan avkastningselementet av pensjonsutbetalingen endres ved endring i faktisk avkastning og i arbeidsgivers innbetaling til arbeidstakers pensjonskonto. Tallene er månedlige, før skatt og i 2010-kroner. Det er antatt samme forutsetninger som ovenfor. Vi ser at økning i faktisk avkastning øker pensjonsutbetalingen betydelig, noe som leder oss over til hvordan den faktiske avkastningen i innskuddspensjonsprofiler har vært historisk.

Tabell 1 Månedlig utbetaling av avkastning på innskuddspensjonsmidlene i 2010-kroner.

   

Prosent av lønn

   

2 %

3 %

4 %

5 %

Avkastning

4 %

1 708

2 562

3 416

4 271

5 %

2 436

3 654

4 872

6 090

6 %

3 357

5 036

6 715

8 394

7 %

4 528

6 793

9 057

11 321


Historisk avkastning i innskuddspensjon

Ovenfor har vi sett at høy avkastning på innskuddspensjonsmidler er av stor privatøkonomisk interesse. Resultatene ovenfor ble tegnet opp med teoretiske eksempler, men for at disse skal ha noen reell betydning i en beslutningsprosess, må det være en reell forskjell mellom hva leverandørene innen innskuddspensjon tilbyr. Med dette menes at beslutningstakeren må ha en reell mulighet til å velge en innskuddspensjonsprofil som forventes å gi ham høyere avkastning.

Som tidligere nevnt tilbyr innskuddspensjonsleverandørene normalt minst tre investeringsprofiler med lav, middels og høy risiko (aksjeandel). Her er aktivaklassene og fondene satt sammen av pensjonsleverandøren. Hvordan har disse porteføljene for ulike leverandører prestert siden oppstart?

Innskuddspensjon er forholdsvis nytt i Norge, så det er vanskelig å trekke de helt store linjene og konklusjonene. For fem ulike innskuddspensjonsleverandører har vi likevel avkastningsdata for tre profiler som går tilbake til januar 2001. Tabellen nedenfor viser årlig avkastning for den beste og dårligste leverandøren innen ett risikosegment (andel aksjer) og fordelt på to perioder; den ene tar for seg hele perioden fra 2001 til første kvartal 2010, mens den andre viser perioden fra 2001 til og med 2007.

Tabell 2 Periodisk avkastning for innskuddspensjonsleverandører i ulike risikosegment. 1

 

Årlig avkastning (2001–2010 Q1)

Årlig avkastning (2001–2007)

Risikoprofil

Beste

Dårligste

Beste

Dårligste

Lav (20–30 % aksjer)

8,1 %

5,5 %

9,9 %

5,8 %

Middels (50–60 % aksjer)

15,1 %

5,0 %

20,6 %

6,4 %

Høy (70–80 % aksjer)

17,3 %

4,0 %

25,6 %

6,8 %

Av tabellen ovenfor ser vi at det historisk har vært svært store forskjeller i avkastning mellom risikosegment, men også store forskjeller i ulike leverandørers avkastning innad i samme risikosegment. Mens vi leser tabellen, kan vi ha i mente hva vi så ovenfor – hvor store utslag ett prosentpoeng høyere avkastning gav for den faktiske pensjonsutbetalingen. Hensikten med denne sammenligningen er ikke å fortelle hva en skal forvente i avkastning fra sin innskuddspensjon, men heller påpeke at det kan være store forskjeller mellom hva ulike profiler og leverandører gir i avkastning. Som vi så ovenfor, har dette igjen stor privatøkonomisk påvirkning.

Går en ned i dybden på resultatene ovenfor, ser en at det er to forklaringer til forskjeller i avkastning mellom leverandører. Det ene er forskjeller i strategisk aktivaallokering, eksempelvis mer midler allokert til fremvoksende markeder, alternativt mer midler allokert til norske obligasjoner på bekostning av norsk pengemarked. Den andre forklaringen er forskjellig avkastning som følge av bedre forvaltning innen samme marked (eksempelvis at en leverandørs valgte globale aksjefond presterte bedre enn en annen aktørs valgte globale aksjefond). 1

Det er også interessant å merke seg at årlig avkastning i tiårsperioden ovenfor har vært 1,5 prosentpoeng høyere for den dårligste leverandøren i den lave risikoprofilen sammenlignet med den dårligste leverandøren i den høyeste risikoprofilen. Gitt en forventning om at en i finansmarkedene vil få betalt for å ta risiko, ville en ventet at resultatet var motsatt, spesielt når en måler over en så lang tidsperiode. I perioden fra 2001 til 2007 viser imidlertid tabellen det forventede resultatet, nemlig at en fikk betalt for å ta risiko. Årsaken til at den dårligste leverandøren i tiårsperioden har gitt lavere avkastning dess høyere risiko, skyldes det svært negative avkastningsresultatet i 2008, noe som taler for at en må ha lang tidshorisont om en velger en profil med høy aksjeandel. Det taler også for en lang nedtrappingstid av aksjeandel ned mot pensjonsalder. 2

Valg av risikoprofil og innskuddspensjonsleverandør

Ovenfor har en sett at det er stor forskjell mellom leverandørers avkastning i ulike risikosegment, samt at det er forskjell i avkastning mellom risikosegment. I og med at arbeidstaker må bære risiko for avkastningen på innskuddspensjonsmidlene, vil arbeidstaker selv ha anledning til å velge ønskelig risikoprofil innenfor de rammer som er satt av pensjonsleverandøren og arbeidsgiver. Historiske data antyder at en får betalt for å ta risiko i finansmarkedene, og en pensjonssparer med lang tidshorisont (>10 år) bør derfor akseptere kortsiktige negative svingninger på sin pensjonskonto for å oppnå høyere avkastning. Når arbeidstaker nærmer seg pensjonsalder, bør aksjeandelen reduseres for å beskytte de oppsparte midlene mot kortsiktige negative svingninger. Dette utføres normalt automatisk av pensjonsleverandøren.

Det er imidlertid arbeidsgiver som står for valg av innskuddspensjonsleverandør på vegne av sine ansatte. Ovenfor så vi at ulike leverandører innen samme risikosegment kan gi svært forskjellig avkastning, noe som igjen har stor påvirkning på den faktiske pensjonsutbetalingen. Valg av riktig innskuddspensjonsleverandør er således svært viktig for de ansatte. Arbeidsgiver får imidlertid ingenting av oppsiden og kan dermed ha helt andre incentiver ved beslutning om hvem som skal få forvalte de ansattes innskuddspensjoner. Det er nemlig arbeidsgiver som må betale pensjonsleverandøren, herunder administrasjons- og forvaltningskostnader, og det gjør at arbeidsgiver kan ha en tendens til å legge mer vekt på pris enn kvalitet.

Det er omstridt om det er rett at bedriften skal bære kostnadene ved forvaltningen av innskuddsbasert tjenestepensjon. Har den enkelte pensjonssparer overtatt ansvaret for resultatet av forvaltningen, bør flest mulig investeringsalternativer være tilgjengelig. Når bedriften bærer kostnadene, kan resultatet bli at tilgjengelige sparealternativer reduseres for å begrense kostnadene. Data fra både Norge, Sverige og USA tyder på at svært få ansatte jobber aktivt med forvaltningen av tjenestepensjonsordningene sine. Det kan derfor være viktig at bedriften er en bedre innkjøper og oppfølger av pensjonsproduktene enn den enkelte arbeidstaker i gjennomsnitt (Øverland 2008).

Hvordan velge den beste innskuddspensjonsleverandøren?

Gabler Wassum rangerer to ganger i året leverandørene av innskuddspensjon. Målet med analysen er å kunne bistå ved valg av pensjonsleverandør og ikke minst i oppfølgingen av bedrifters pensjonsordninger. Vurderingen tar utgangspunkt i en analyse av status i dag og forutsetningene for å levere gode resultater i fremtiden. Prinsippene i analysen vil også være relevante for en bedrift som skal ut og kjøpe innskuddspensjon på vegne av sine ansatte.

Analysen rangerer leverandørene etter risikojustert avkastning, 3 og følgende element er således sentrale i vurderingen:

• forventet avkastning fra Gabler Wassums vurderingsmodell 4

• forventet avkastning som gode forvaltere kan oppnå – Gabler Wassum mener at gode forvaltere over tid kan skape meravkastning i forhold til markedet

• forventet meravkastning som følge av god risikostyring

• forventet standardavvik fra Gabler Wassum vurderingsmodell

Som nevnt ovenfor er det i hovedsak allokering av midler til ulike aktivaklasser (den strategiske aktivaallokeringen) og gode forvaltningsresultater som er de viktigste bidragsyterne til høy avkastning, gitt en risikoprofil. En arbeidsgiver som er bevisst hvilke faktorer som påvirker de ansattes pensjonsmidler, og som har kunnskap til å vurdere de ulike tilbydernes muligheter til å oppnå høy avkastning med gitt risikoprofil, vil ha bedre grunnlag for å ta en mer nyansert beslutning om hvilken leverandør en skal velge.

Noter

  • 1: Tallene som her er oppgitt, er faktisk avkastning for kundene og er oppgitt av leverandørene selv.
  • 2: Se også Øverlands artikkel i Magma nr. 3/2008, «Pensjonssparing i skiftende finansmarkeder – lønner det seg å ta risiko?».
  • 3: Forventningene om avkastning i profilene justeres for den risikofrie rente og divideres med forventet standardavvik. Dette tallet blir profilens Sharpe-ratio, og profilene rangeres etter dette nøkkeltallet.
  • 4: Gabler Wassum har egne forutsetninger for aktivaklassers avkastning, risiko og korrelasjon mellom aktivaklassene. Disse forutsetningene nyttes i analysen, og alle profilene blir dermed vurdert ut fra samme forutsetninger.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS