Magma topp logo Til forsiden Econa

Johan Roos er professor i strategisk ledelse og strategi ved International Institute for Management Development (IMD), Lausanne i Sveits. Han har publisert en rekke bøker og artikler.

Göran Roos er daglig leder av Roos & Partners, et Londonbasert konsulentselskap. Han er også tilnyttet Handelshøyskolen BI der han er Industrial Professor i strategi og internasjonalisering.

Intellektuell kapital: Den neste generasjon

General Motors, et selskap med betraktelige materielle eiendeler, har en markedsverdi på ca. $43 milliarder. Microsoft, som har få materielle eiendeler bortsett fra bygningene som rommer hovedkontoret i Seattle, har en markedsverdi på rundt $127 milliarder. Fordi aksjene til Microsoft og mange andre selskaper blir kjøpt og solgt for flere ganger bokført verdi, kan man hevde at verdiene i disse selskapene først og fremst er immaterielle.

Intellektuell kapital (IK) har overtatt for finansielle eiendeler, eiendom, og andre materielle former for kapital som den mest verdifulle delen av dagens selskaper. Denne trenden forekommer på tvers av bransjer. Caterpillar er f.eks. verdsatt i aksjemarkedet til ca. 11 milliarder dollar, nesten fire ganger mer en netto bokført verdi. Dette er store verdier! Det er også verdier som ikke blir fanget opp av bedriften, og mange andre bedrifters, årsregnskaper. Her har vi årsaken til at et stadig større antall selskaper anstrenger seg for å visualisere og måle veksten eller nedgangen i sin intellektuelle kapital. Vekst eller nedgang i intellektuell kapital sier mer om det fremtidige inntjeningspotensialet til et selskap enn noe annet konvensjonelt resultatmål.

VISUALISERING AV INTELLEKTUELL KAPITAL

Dagens metode for å måle selskapers omløpsmidler og faste eiendeler i monetære størrelser har blitt forfinet og utviklet i flere hundre år. Praksisen og metodene knyttet til verdsetting av intellektuell kapital, er ennå ferske. Fram til nå har man verken kunnet uttrykke verdien av eller «prestasjonen» som skjuler seg bak intellektuell kapital på en effektiv måte.

I denne artikkelen vil vi først beskrive og illustrere den første generasjonen av 'intellektuell kapital'-målinger - visualiseringen og målingen av ulike former for intellektuell kapital. For ledere og interessenter vil selv denne første «praksisgenerasjonen» være en tankevekker når det gjelder hva som virkelig driver et selskaps fremtidige inntjeningsevne.

Den andre generasjonen av 'intellektuell kapital'-praksis tar steget videre fra den første generasjonen ved å konsolidere målingene til en aggregert, overordnet 'intellektuell kapital'-indeks. Andre generasjon IK-praksis representerer et viktig gjennombrudd fordi den gjør det mulig for toppledere å både måle og diskutere «avkastning på intellektuell kapital».

Eiendeler er alt som eies av et selskap, og som har en monetær verdi knyttet til seg i selskapets balanseregnskap. Eiendeler kan være kortsiktige, som f.eks. inventar og kundefordringer, eller mer langsiktige, som eiendom, utstyr og fabrikker. Investeringer i aksjer og monetære effekter og obligasjoner regnes også som eiendeler. Alle disse eiendelene eksisterer fysisk. Siden grunnlaget er materielle, fysiske eller monetære eiendeler, er det ikke overraskende at ledelsen fokuserer på effektivitetsmål som egenkapitalavkastning, avkastning på investeringer og «return on assets». Dette gjelder også mer sofistikerte tilnærmingsmåter som interessentverdianalyse og økonomisk verdianalyse.

Selskaper har imidlertid også immaterielle eiendeler som patenter, trademarks, merkenavn og verdien av kundelojalitet. Til tross for at disse ikke eksisterer fysisk, blir slike eiendeler stadig viktigere for mange selskap (tenk bare på verdien av Coca Cola-navnet).

Det er vanskelig å sette immaterielle eiendeler inn i et rammeverk. De blir vanligvis ikke verdsatt før et selskap blir solgt, og selv da er det mer av default enn av design. Enhver forskjell mellom bokført verdi og salgspris vil i de fleste tilfeller bli referert til som goodwill. I praksis er det få, om noen, som vet hva som gjemmer seg bak denne betegnelsen. Denne «gjenværende» posten i balanseregnskapet må etter dagens regler bli avskrevet så raskt som mulig.

Vi velger isteden å kalle disse immaterielle eiendelene for intellektuell kapital, og vi beskriver dem som forskjellen mellom et selskaps markedsverdi og dets gjenkjøpsverdi.

VERDSETTINGSUTFORDRINGEN

Frem til nå har evalueringer av markedsverdi, dvs. aksjeprisen på selskaper (som ikke eier andeler i andre selskaper), vært avhengig av utenforstående analytikere som følger denne enkle formelen:

Markedsverdi = nåverdi av kontantstrømmene fra eksisterende virksomhet + nåverdi av kontantstrømmene fra fremtidige muligheter som realiseres + e

Her er e en residual variabel som representerer et selskaps skjulte verdier og verdiskapende potensiale, altså dets IK. Dette kan også inkludere irrasjonelle effekter på aksjekursen på grunn av en avgått administrerende direktør, bransjerykter og lignende, som analytikere kan «gjette seg til». Dessverre kjenner vi ikke alle fremtidige kontantstrømmer, og derfor må vi, uten å gå for mye i detalj, modifisere formelen til:

Markedsverdi = summen av budsjetterte nettokontantstrømmer fra eksisterende virksomhet under de neste n årene · multiplikator + en verdi som er en funksjon av den historiske veksten som selskapet har vist + e

Hvis vi utnytter arbeid gjort av nobelprisvinner Tobin, samt antar at vi opererer i et noenlunde effektivt marked, kan vi komplimentere denne kvalifiserte gjetningen med følgende modell:

Markedsverdi = utnyttet evne · gjenkjøpsverdi + utnyttet evne · intellektuell kapital + e

Her er det den utnyttede evnen som styrer hvor mye av den potensielle verdien som faktisk uttrykkes i markedsverdien. Det vil alltid finnes en residual variabel som representerer verdi gitt til selskaper og aksjer som ikke har en rasjonell forklaring (e). Visualiseringen av IK gjør imidlertid denne variabelen mye mindre. I en kunnskapsbasert økonomi i rask endring, vil dette være en fordel for alle - både eiere, ansatte og nye potensielle investorer. Denne modellen hjelper oss også til å klargjøre i hvilken type bedrifter resonnement om IK er av betydning, nemlig de bedriftene som har en stor del av sin markedsverdi i den andre termen i modellen over.

HVA OMFATTER INTELLEKTUELL KAPITAL?

Mens selskaper er nødt til å trekke til seg de dyktigste medarbeiderne og gi dem det nødvendige verktøyet, trenger disse menneskene også et selskaps infrastruktur og relasjoner - helt fra enkle konversasjoner med andre mennesker - for at de skal kunne være i stand til å bruke sin kunnskap og sine ferdigheter effektivt. Det er derfor det er nødvendig å inkludere både infrastruktur, relasjoner og prosesser som er tilgjengelige i organisasjonen, i tillegg til kunnskap, ferdigheter og de ansattes holdninger - slik at også disse kan utnyttes til fremtidig inntjening.

Et av de viktigste forarbeidene til første generasjons IK-praksis var «The Balanced Scorecard»-tilnærmingen. Skandia, Sveriges ledende selskap for forsikring og finansielle tjenester, bygget videre på dette og gjorde pionerarbeid med sine første forsøk på å definere og visualisere sin intellektuelle kapital. Dette selskapet ser nå på intellektuell kapital både som det som finnes inne i hodene på de ansatte (human kapital), og det som er igjen i organisasjonen når de ansatte går hjem om kvelden (strukturkapital) (se figur 1). Den siste kategorien er delt inn i tre undergrupper, eller fokusområder for intellektuell kapital: fornyelses- og utviklingsfokus, kundefokus og prosessfokus.

figur

Figur 1: Intellektuell kapital-modell i Skandia

Disse forsøkene på å kategorisere, visualisere og måle intellektuell kapital er hva vi kaller første generasjons IK-praksis. Målene er todelte: (1) å beskrive «driverne» av selskapets fremtidige inntjeningsevne; og (2) å mobilisere ansatte på alle nivåer til å dyrke/utvikle disse. Første generasjon IK-praksis komplimenterer tradisjonelle regnskapssystemer ved at de visualiserer mer av et selskaps markedsverdi, spesielt når visualiseringen foregår kontinuerlig.

PRAKSISEN

Utviklingen av en første generasjons IK-praksis som ledelsesteamet og til slutt hele organisasjonen er enige om og har forståelse for, krever mer enn et ledelsesmøte. Det må være en nøye planlagt prosess med mål som de ansatte kan relatere seg til - for eksempel å mobilisere organisasjonen rundt driverne for fremtidig inntjeningspotensiale, å gå videre med vage personalledelsesinitiativ, eller å utvikle et IK-supplement til selskapets årsrapport.

Første generasjon IK-praksis inkluderer tre hovedaktiviteter:

  • opprettelse av et IK-språk
  • identifisering av IK-indikatorer
  • utvikling av en IK-rapport
Opprettelsen av et IK-språk

Jobben med å skape et IK-språk er tosidig. Først og fremst må IK brytes ned i kategorier som beskrevet over, slik at den kan måles. Kategoriseringen vil skape et rudimentært språk som kan benyttes i selskapet for å diskutere og evaluere IK. Et første kategoriseringsnivå vil f.eks. være nivået mellom human kapital og strukturkapital. En kategorisering på et høyere nivå vil være å dele human kapital og strukturkapital i underkategorier som f.eks. kundekapital, kunnskapskapital og prosesskapital.

Den andre dimensjonen tar for seg i hvilken grad folk er enige om verdien av en IK-praksis. Ved første øyekast har konseptet «intellektuell» kapital en tendens til å fremmedgjøre noen mennesker i selskapet. Vi har vært vitne til kommentarer som «dette er kun for ledelsen»; «man kan ikke måle kunnskap, så det er uten verdi»; og «dette er bare en ny kontrollteknikk for ledelsen». Men når disse menneskene forstår den logikken som ligger bak konseptet, blir IK raskt en integrert del av hverdagsspråket i selskapet. I ett tilfelle var en av kontrollerne i et selskap uhyre negativ til ideen om å visualisere IK. Etter å ha sett en IK-rapport ble han imidlertid raskt en av de sterkeste tilhengerne for IK-praksis i sitt selskap. Det er derfor utrolig viktig at man gjør det mulig for mennesker å reflektere og snakke om den selskapsspesifikke betydningen av de nye ordene og utrykkene som relaterer seg til IK.

Identifisering av IK-indikatorer

Redskapet som benyttes for å måle vekst eller nedgang i IK, er det sett av indikatorer som er brukt for hver kategori av IK, f.eks. kundekapital eller prosesskapital. Det er disse indikatorene som gjør en måling mulig, ikke kategoriene. Fordi det er viktig at målingene er forståelige for dem som måler, og også for dem som blir målt, er prosessen med å identifisere indikatorene en typisk nedenfra-og-opp-prosess. Arbeidet med dette fører ofte til en økt forståelse av hva som virkelig betyr noe i dagliglivet til de ansatte i et selskap.

Uansett om et selskap er en enhet innenfor produksjon eller tjenesteyting, er det alltid selskapets forretningsvisjon og mål som er utgangspunktet for hvilke indikatorer man bør bruke. Hvis selskapets strategi er å konkurrere på pris, er det viktig at indikatoren fanger opp hva det er som bidrar til at selskapet har lave kostnader. I dette tilfellet er IK-indikatorene typisk nok rettet mot å fange effektiviteten gjennom hele forretningssystemet - f.eks. leverandørenes leveranseprestasjoner og kostnadskontroll. På den annen side blir bildet litt annerledes for et selskap som har som strategi å konkurrere på høy oppfattet kundeverdi. Indikatorene må i dette tilfellet fange opp hva det er som gjør at kundene mener noe har høy verdi - som f.eks. spesialkompetanse hos de ansatte og ledelse av frontpersonale.

Hvis hvert selskap er unikt i enkelte aspekter, vil i tillegg hver enhet på egen hånd utvikle sine egne indikatorer for felleskategorier av IK. Et av Skandias divisjonsmål, «prosesskapital» (definert som effektivitet i administrative rutiner), blir målt ved følgende indikatorer: (1) tilgjengelighet på telefonen og (2) administrative kostnader / totale midler. En annen divisjon i det samme selskapet benytter to andre indikatorer for den samme kategorien: (1) administrative utgifter/inntekter og (2) utgifter til IT / administrative utgifter.

Utvikling av en IK-rapport.

IK-rapportering ble først introdusert i Skandias IK-supplement for 1994 sammen med selskapets årsrapport. Rapporten ble distribuert offentlig, og denne typen rapport var helt ny for forretningsverdenen. Magasinet «Fortune» omtalte rapporten ekstensivt like etter at den var publisert, og dette initiativet stimulerte til en sterk interesse blant selskaper for hvordan man kan visualisere og måle IK. Skandia har siden den gang publisert IK-rapporter til hvert interim og til hver årsrapport, og andre selskaper følger etter.

På bakgrunn av den enorme interesse som har blitt viet Skandias rapportering, har deres måte å gjøre det på nå etablert en form for standard for IK-rapportering. I april 1996 uttalte en av de to kommisjonærene i «Amerikas Securities and Exchange Commision» at IK generelt, og Skandias format spesielt, ville bli kjernen i morgendagens årsrapportering fra selskaper.

Siden det på nåværende tidspunkt ikke finnes noen lov som krever at selskaper publiserer en slik rapport, må hvert selskap selv bestemme i hvilken grad en IK-rapport skal offentliggjøres. Noen toppledere er livredde for å offentliggjøre noe i det hele tatt: «Det er galskap, det er det samme som å invitere konkurrentene dine inn i styrerommet,» fortalte en administrerende direktør oss.

Andre innser at det i dagens økonomi er vanskelig for selskaper å «gjemme seg». Offentliggjøring av IK bør isteden være fordelaktig for alle, siden det ville øke den generelle forståelsen for hvilke verdier som skapes i selskaper.

Det at flere og flere bedrifter tar i bruk første generasjons IK-praksis, vil føre til at alle interessenter, inklusive de finansielle markedene, før eller senere vil bli nødt til å brukeet IK-språk. Det fører til at risikoen for feiltolkning og direkte underslag i IK-rapporteringen vil bli gradvis redusert, siden dette allerede er tilfelle med rapportering av endringer i finansiell og strukturell kapital.

MÅL FOR INTELLEKTUELL KAPITAL

Et kjennetegn ved første generasjons IK-praksis er balanseregnskapstilnærmingen til IK. Den bidrar med andre ord med et «stillbilde» (se figur 2). Ulempen ved dette er at det ikke blir gitt informasjon om transformasjonen fra én IK-kategori til en annen. Denne tilnærmingen sier f.eks. ingen ting om hvor mye av fornyelses- og utviklingskapitalen som blir konvertert til human kapital, eller hvor mye av strukturkapitalen som konverteres til finansiell kapital.

figur

Figur 2: Balanseregnskaps- og resultatregnskapstilnærming til intellektuell kapital i relasjon til finansiell kapital.

For å forstå slike transformasjoner trenger vi en tilnærming som tar hensyn til flyten mellom de ulike IK-kategoriene. Denne flyten - i dette tilfellet mellom strukturkapital og human kapital - foregår på helt andre måter enn i tradisjonell regnskapsføring hvor de ulike kolonnene kun summeres.

Hvorfor? Fordi investeringer i ulike kategorier av IK ikke nødvendigvis øker de respektive nivåene på kapitalen. IT-systemer kan kjøpes, men de behøver ikke nødvendigvis være riktige for selskapet. I så fall vil de heller ikke øke verdien på den strukturelle kapitalen. En 'IK-flyt'-tilnærming krever et ekstra sett av indikatorer for flyten mellom de valgte kategoriene av IK - for eksempel for å måle flyten fra human kapital til prosesskapital. Det er også uhyre viktig å forstå forskyvningen i tid mellom årsak og virkning for disse flytene. La oss illustrere:

Den opprinnelige utviklingen av GSM (globalt system for mobiltelefoner) / mobile telekommunikasjonssystemer i 1982 var primært en oppbygging av human kapital. Påfølgende tester i markedet, valget av tilgangsmetoden TDMA (time division multiple access) og 'pre-operating'-systemer utviklet i 1990, innebar en enorm oppbygging av strukturell kapital, i tillegg til en ytterligere oppbygging av human kapital. Det var ikke før den kommersielle oppstarten i 1991 at den finansielle kapitalen begynte å akkumuleres. Denne flyt-tenkningen innenfor IK bidrar ikke bare til en utvikling av tankegangen fra første generasjon, men legger også grunnlaget for å gå videre til neste generasjons IK-praksis.

KONSOLIDERING AV INTELLEKTUELL KAPITAL

Til tross for at første generasjons IK-praksis hjelper selskaper med å oppdage kildene til vekst og nedgang i IK, sier den ingenting om den relative viktigheten av kategorier og flyten mellom ulike former for IK (f.eks. om kundekapital er viktigere enn human kapital).

Målet for annen generasjons IK-praksis er: (1) å konsolidere alle IK-indikatorene til ett enkelt mål for IK-vekst eller -nedgang på et meningsfylt aggresjonsnivå; og (2) relatere dette aggresjonsmålet til markedsverdi. Det viktigste verktøyet innenfor annen generasjons praksis er en IK-indeks. Ikke bare gjør dette indeksmålet det mulig å sammenligne seg med andre enheter og selskaper, men det gjør det også mulig å korrelere vekst eller nedgang i IK med endringer i markedsverdien. Annen generasjons IK-praksis kan derfor hjelpe selskaper med å ta steget videre fra den opprinnelige fordelen ved første generasjons praksis, nemlig å «benchmarke» i forhold til egen virksomhet.

Implikasjonene for ledelsespraksis og -tenkning er betraktelige. Ett enkelt IK-mål kan brukes for å få en rask evaluering av selskapets styrker og svakheter - på samme måte som mål for eiendelsavkastning kan det. Denne dimensjonsfrie egenskapen som IK-indeksen har, gjør det mulig å sammenligne både på avdelingsnivå og på selskapsnivå.

Dette er årsaken til at utviklingen av en robust og pålitelig IK-indeks har vekket stor interesse blant toppledere i selskaper og regnskapsselskaper samt hos «venture capitalists» (investorer) og aksjeanalytikere.

Manifestasjonen av annen generasjons IK-praksis er en enkel, konsolidert IK-indeks for hele selskapet, analogt med totalkapitalrentabilitet. En slik IK-indeks vil gjøre det mulig å sammenligne enheter innenfor ett selskap, og å sammenligne mellom forskjellige selskaper. Den vil dessuten gjøre det mulig å relatere endringer i IK til påfølgende endringer i markedsverdi.

Tre aktiviteter danner hovedstammen innenfor annen generasjons IK-praksis:

  • revurdering av indikatorer
  • utvikling av IK-indekser
  • relatering av IK til markedsverdi
Revurdering av indikatorer

Et selskaps IK-praksis vil være så god som antallet indikatorer man har identifisert. De fleste selskaper har ingen problemer med å identifisere en lang rekke IK-indikatorer som markedsdekning, opplæringstimer og kundetilfredshet. I tillegg har man ofte målt disse på ulike måter, som f.eks. i prosenter eller absolutte tall. Mange av indikatorene baserer seg også mer på antagelser om hva som er riktig, enn på veldokumentert teori. Resultatet er ofte at ledere har problemer med å svare på hvor viktig hver enkelt indikator er, og hvilken rolle den spiller. Dette er ikke tilstrekkelig hvis et selskap er interessert i å dra nytte av annen generasjons IK-praksis. Man er i utgangspunktet nødt til å forsikre seg om at indikatorene måler det de var ment å skulle måle. Toppledelsen vil f.eks. ofte ønske å måle hvor dyktig selskapet er til å få nye produkter ut på markedet. Til tross for at et mål som «antallet nye produkter» pr. tidsperiode virker intuitivt riktig, er det mer interessant å se på hvor stor andel av bruttomarginen som stammer fra produkter, som er mindre enn to år gammel.

Det er derfor meget viktig å revurdere relevansen, robustheten og presisjonen til IK-indikatorene. Siden et selskap bare er interessert i å fokusere på de faktorene som virkelig fører til fremtidig inntjeningspotensiale, er det utrolig viktig at man relaterer indikatorene tilbake til selskapets unike forretningsmål, retning og strategi - og at man undersøker om det finnes en potensiell gjensidig avhengighet mellom indikatorene.

Utvikling av IK-indekser

Etter at man har funnet et sett av indikatorer med høy kvalitet, vil neste trinn bli å utvikle ulike IK-indekser. Disse inkluderer også underindekser for de ulike formene for IK, som 'human kapital'-indeks, prosesskapital-indeks, kundekapital-indeks og fornyelses- og utviklingskapital-indeks. I tillegg kommer en aggregert IK-indeks.

figur

Figur 3: Trade-off på intellektuell kapital

Denne utviklingen inkluderer en evaluering av den relative viktigheten av indikatorer for de ulike formene av IK, og en evaluering av den relative viktigheten av de ulike IK-formene innenfor den aggregerte IK-indeksen. Disse indeksene vil over tid gi en utrolig innsikt som komplimenterer tradisjonelle effektivitetsmål. For første gang er det derfor mulig å etterspore hvilke konsekvenser ledelsens beslutninger har når det gjelder IK, og igjen hvilken innflytelse dette har på fremtidig inntjeningspotensiale.

La oss illustrere: For to år siden ønsket toppledelsen i et produksjonsorientert selskap vi jobbet med, å øke sine kunders tilfredshetsnivå og gjenkjøpsrate betraktelig (kundekapital). Som man kan se i figur 3, nådde man helt klart dette målet; kundekapital-indeksen økte fra 45 til 67 i perioden 1994-1996. På samme tid ble imidlertid både prosesskapital- og 'fornyelses- og utviklingskapital'-indeksen redusert.

I våre samtaler med toppledelsesteamet ble det klart at denne økningen, koblet med nedgangen i de andre indeksene, reflekterte en ikke planlagt «trade-off». Den sterke fokuseringen på kundekapital hadde gjort det vanskelig for folk å fokusere på å forbedre den interne effektiviteten mens de fortsatte med produktutvikling.

I den samme perioden økte den aggregerte IK-indeksen fra 43 til 54, noe som reflekterte en betydelig økning i selskapets «skjulte verdi». Økningen ville imidlertid ha vært mye større uten en reduksjon i prosesskapital og fornyelses- og utviklingskapital.

Relatering av IK-indeks til markedsverdi

Når vi har fått innsikt i de ulike IK-indeksene, vil neste trinn være å relatere vekst eller nedgang i IK i et selskap eller en enhet (forskjellen i IK-indeks) til markedsverdien og gjenkjøpsverdien av selskapet. Denne underliggende teorien bak forholdet mellom IK-indeksen og markedsverdi, er enkel, men meget kraftfull. De økonomiske lovene som gjelder for eiendeler beskrevet i bokverdien, følger regelen om avtagende marginalavkastning: Jo høyere utnyttelse av fysiske og finansielle ressurser, jo mindre vil den inkrementelle avkastningen være. Dette er ikke tilfelle med IK, hvor regelen om økende avkastning gjelder: Jo mer man utnytter et selskaps intellektuelle kapital, jo høyere vil den marginale avkastningen være. Basert på denne økonomiske teorien kan vi relatere IK-indeksen (som fanger opp endringer i IK over en viss periode) til vekst eller nedgang i et selskaps bokførte verdi og dets markedsverdi.

Når et topplederteam vil øke interessentenes verdi, må man ta beslutninger som øker verdien av den finansielle, fysiske eller intellektuelle kapitalen i selskapet, enten separat eller i en eller annen kombinasjon. Fordi de økonomiske lovene er fundamentalt ulike, vil effekten på markedsverdien - fra en endring i fysisk og finansiell kapital på den ene siden, til en endring i IK på den andre siden - avhenge av den relative kombinasjonen av de to formene for kapital i tillegg til deres respektive utnyttelsesnivå. Dette forklarer hvorfor selskaper som bare har ubetydelig fysisk og finansiell kapital, kan bli verdsatt av aksjemarkedet til flere hundre ganger bokført verdi.

Figur 4 viser de ulike kapitalformenes relative effekt på markedsverdien i en enhet av et middels stort tjenesteytende selskap. Vi samlet data for denne enheten fra 1994 til 1996 for å bygge opp hver av indeksene og bygge en aggregert IK-indeks. Indekser for finansiell kapital og markedsverdi ble også kalkulert for samme periode (verdiene for 1997:1 er bedriftens egne estimater).

figur

Figur 4: Forhold mellom IK-indeks, bokført verdi og markedsverdi

Som forutsatt i den underliggende teorien, hadde endringene i IK-indeksen en mye sterkere effekt på markedsverdien enn endringene i netto eiendeler (bokført verdi). Korrelasjonen mellom IK-indeksen og markedsverdien var meget høy. Dette var, som antatt, ikke tilfelle for den indeksen som gjenspeiler netto eiendeler. For å utdype vår forståelse identifiserte vi de indikatorene som syntes å ha den største innvirkningen på markedsverdien. I dette tilfellet viste det seg å være selskapets evne til å generere tjenester som dro nytte av både en ny «high tech»-divisjon, og selskapets tradisjonelle «low tech»-divisjon. Selskapets administrerende direktør ble etter dette mer klar over hvilke konsekvenser ulike beslutninger kunne ha på disse indikatorene.

IMPLIKASJONER VED BRUK AV EN IK-INDEKS

Introduksjon av en IK-indeks i selskaper får innvirkning på flere ulike nivåer. Den mest åpenbare effekten er at den gir informasjon til både interne og eksterne interessenter om et selskaps verdi og dets verdiskapende potensiale.

Det handler i virkeligheten om et selskaps «intellektuelle helse», som igjen fører til finansiell helse, et begrep som er godt innarbeidet og forstått innenfor eksisterende finans- og regnskapspraksis. Dette er spesielt viktig i en økonomi hvor selskaper i stadig større grad selger tjenester, software, totalløsninger o.l. Med andre ord i selskaper hvor den «skjulte verdien» er vanskelig å evaluere.

'IK-indeks'-tilnærmingen og dens underliggende ideer vil kunne forbedre ledelsespraksisen. Det man tidligere refererte til som «magefølelse», kan nå bli kvantifisert på en måte som gjør det mulig for ledere å se konsekvensene av ulike beslutninger.

IK-indeksen setter også spørsmål som er knyttet til kreasjon og endringer i IK, på toppen av lederes agenda og i sentrum av ledelsespraksisen. Indekser vil simpelthen føre til høyere pålitelighet eller større mulighet for gjentakelse enn noen av de individuelle faktorene som de er sammensatt av. IK-simuleringer vil gjøre det mulig å foreta mer kvalifiserte prediksjoner av egen markedsverdi. I tillegg til at den bidrar til økt kunnskap om egen situasjon, gjør IK-indeksen det mulig å foreta en «dypere», mer fremtidsrettet og mer systematisk «benchmarking» av selskaper enn det de mer tradisjonelle sammenligningene gjør. Dette kan også gjøres på bransjenivå, hvor nye standarder for hvordan man kan forstå ulikheter mellom selskaper, vil bli utviklet.

Det er også mulig at nasjonale IK-indekser vil bli etablert. Disse vil kunne komplimentere de innebygde manglene ved den nasjonale BNP-målingen. En nasjonal IK-indeks vil kunne være en mye bedre indikator for hvor godt en nasjon er rustet for fremtidig økonomisk rikdom/vekst.

I RETNING AV ET MÅL FOR «IK-AVKASTNING»

Muligheten for å kunne identifisere styrkene til drivkreftene for markedsverdi er positive nyheter for forståelsen for og oppbyggingen av aksjonærverdi. I eksempelet vist i figur 4, kan man se at avkastningen på intellektuell kapital var 2,7 ganger høyere enn investeringen i fysiske og finansielle kapitalformer (under andre forhold kan dette imidlertid være omvendt). Basert på en 'IK-indeks'-tilnærming kan vi ta det første skrittet mot forståelsen av «avkastning på intellektuell kapital» (AIK) i selskaper.

AIK i tillegg til mål for hvilken innvirkning investeringer i IK har på markedsverdien, er av enorm interesse for selskaper. Hvis en betydelig andel av markedsverdien til en selskapsenhet er IK (noe som er tilfelle hos mange), kan toppledelsen prioritere IK-effektivitetsmål i større grad enn mer konvensjonelle prestasjonsmål. Dette vil hjelpe ledelsen med å presentere argumenter for kritiske avgjørelser, slik at organisasjonen lettere vil forstå og akseptere dem. I ett tilfelle sa en administrerende direktør til oss: «Endelig kan jeg si til min divisjonssjef at han skal fokusere på mål som helt klart påvirker aksjeverdien».

BYGGING AV ALTERNATIVE MÅL FOR AVKASTNING PÅ INTELLEKTUELL KAPITAL*

Det vi har sett til nå, er at det er to måter å forstå den effekten investeringer i intellektuell kapital har på markedsverdien; dvs. at vi har to former for avkastning på intellektuell kapital. Det finnes imidlertid også andre metoder for å oppnå lignende målinger, og dette avsnittet vil gi ytterligere informasjon rundt dette.

Generelt sett er det fire ulike måter å se på avkastningen av intellektuell kapital, og disse kan settes sammen i en matrise. Det viktigste problemet som må løses, er å uttrykke finansiell kapital og intellektuell kapital i samme måleenhet for å kunne gjennomføre sammenligninger. Dette betyr at vi enten må uttrykke intellektuell kapital i monetære termer, eller at vi trenger å konstruere en finansiell indeks på samme måte som den IK-indeksen vi så på i forrige avsnitt. Hvis man ser på avkastning på intellektuell kapital i et annet perspektiv, kan avkastningen estimeres ved å se på endringene i beholdningen av både intellektuell kapital og finansiell kapital, eller beregnes indirekte ved å se på endringene i markedsverdi. Hvis vi ser på de to dimensjonene sammen, blir resultatet en matrise som ser avkastningen på intellektuell kapital fra fire ulike perspektiver (figur 5).

figur

Figur 5: Perspektiver på IK-avkastning

Et valg blant de fire perspektivene vil være avhengig av holdninger i og egenskaper ved den enkelte bedrift, i tillegg til den type data som er tilgjengelig, og det spesifikke formålet med øvelsen. Fordelen med å se på det samme problemet i fire ulike perspektiver er selvfølgelig at den innsikten man får fra hver enkelt synsvinkel, kan bli sett på sammen og samles i et større og mer komplett bilde.

La oss starte med ruten øverst til venstre. Dette perspektivet følger tekstbokdefinisjonen av avkastning på enhver investering og gjelder også for intellektuell kapital. Teoretisk er definisjonen for avkastning på intellektuell kapital ganske enkel. Det er forholdet mellom flyten fra intellektuell kapital til finansiell kapital, og flyten fra finansiell kapital til intellektuell kapital.

figur

Denne «ROIC» (la oss kalle den ROIC) tar overhodet ikke temporale forsinkelser med i betraktningen. En økning i IK på et gitt tidspunkt kan være et resultat av en investering som fant sted for lenge siden. Dette er faktisk ikke så veldig forskjellig fra mer tradisjonelle finansielle investeringer. Forskjellen er imidlertid at med intellektuell kapital er det vanskelig å forstå når flyten fra en gitt investering slutter. «Ikke-aktive» flyter kan manifestere seg lenge etter at en gitt investering har funnet sted. Hvis vi antar at det er mulig å vente til alle flytene har manifestert seg, kan vi konstruere et perfekt mål for ROIC. Flyten for telleren og nevneren bør selvfølgelig diskonteres for å ta hensyn til tidsvariabelen, men det er som regel ingen vanskelig oppgave. Så selv om dette antagelig er den mest teoretisk valide metoden for å måle ROIC, er den ikke særlig sannsynlig.

La oss gå videre til ruten nederst til venstre i figuren - måling av ROIC ved hjelp av en analyse av endringer i markedsverdien. Dette er hva både «Machine plc» og «Yankee Finance» har gjort. Når man analyserer endringer i markedsverdien, er det interessant å se at problemet med tidsforskyvninger i flytene nesten blir borte. Finansielle markeder reagerer nesten umiddelbart på endringer i policy både for strategier som påvirker intellektuell kapital, og for strategier som påvirker finansiell kapital. En økning i finansiell kapital blir nesten enkel å observere og estimere. Det vil selvfølgelig fortsatt være problemer når man skal forsøke å estimere flyten fra finansiell kapital til intellektuell kapital og tilbake igjen. Disse flytene vil fortsatt være blandet sammen med mange andre flyt, som har oppstått på bakgrunn av andre investeringer i intellektuell kapital eller finanskapital.

De siste to alternativene viser en annerledes måte å tilnærme seg problemet knyttet til hvilken måleenhet man skal bruke, og hvor kompatibel denne er. Istedenfor å konvertere intellektuell kapital til monetære verdier, er det mulig å konvertere finansiell kapital og markedskapital til en indeks, og deretter sammenligne disse kompatible indeksene. Det er således mulig å lage en finansiell indeks på samme måte som vi tidligere har vist at man kan lage en IK-indeks. Alle de ulike kapitalbeholdningene bør kategoriseres, veies og kongregeres til én enkelt indeks. På denne måten er det mulig å sammenligne finansiell og intellektuell kapital, og man kan plotte inn bedriftens relative prestasjoner ut ifra endringene i de to formene for kapital. Analysen vil likevel konsentrere seg om beholdningen av kapital og kun måle flyten som forskjellen mellom beholdningen på to ulike tidspunkter.

ROIC kan alternativt måles ved å se på endringene i IK-indeksen og korrelere dem med endringer i markedsverdiindeksen (dette er hjørnet nederst til venstre i figur 5). Yankee Finance gjorde nettopp dette. I dette tilfellet har vi faktisk et mål for avkastning på IK-indeksen. Vi har tidligere sagt at vi ikke vet hva det eksakte forholdet mellom IK-indeksen og IK er; vi vet bare at de er positivt relatert, dvs. at en økning i den ene fører til en økning i den andre. Det kan derfor hevdes at et mål for avkastning på intellektuell kapital kan gi oss interessante resultater.

Det er helt klart at det er behov for mye mer forskning innenfor dette området før man med sikkerhet kan foreslå et mål for avkastning på intellektuell kapital. Vi tror likevel at de fire veiene vi har beskrevet her, er de som vil gjøre det mulig for forskere og ledere å nå dette målet.

* Resonnementet rundt avkastning på IK er hentet fra Roos, Roos, Dragonetti og Edvinsson


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS