Magma topp logo Til forsiden Econa

Henrik Pryser Libell er frilansjournalist og skriver for Magma.

Intervju med Tom Christensen: Få siviløkonomer i statsforvaltningen

Henrik Pryser Libell

Siviløkonomene ble spådd å overta tronen i sentralforvaltningen. Men en opptelling av siviløkonomer i departementene viser at siviløkonomer velger andre jobber.

Magma har gjenomgått antallet siviløkonomer i departementene. Resultat viser at det er like mange siviløkonomer i forvaltningen i forvaltningen i 2009 som det var i 1976.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tom Christensen, mener økonomene mistet sin gyldne sjanse til å invadere departementskontorene på 1990-tallet. Nå har samfunnsviterne vunnet kampen om disse posisjonene, og er klare til å overta når en står foran et generasjonsskifte i lederstillingene, når 68-erne er i ferd med å pensjonere seg.

Ventet vekst etter markedsorientering

Christensen har forsket på sammensetningen av profesjoner i sentralforvaltningen mellom 1976 og 2006. Han var én av tre medforfattere om temaet departementsprofesjonene i Maktutredningen i 2001 - den viktigste studien i Norge om hvordan profesjonene i departementene har endret seg over tid.

I 2001 konkluderte man med at økonomer ville styrke sin posisjon i sentralforvaltningen, som en følge av den markedsorienteringen som skjedde i perioden.

- Vi la til grunn at «new public management-ideologiens» inntog i norsk offentlig sektor på 1990-tallet, og privatiseringen av flere statsforetak på 1990-tallet, ville føre til en større andel siviløkonomer i departementene, sier han til Magma.

Profesjonstallene viser at juristene har mistet sin posisjon som dominerende i sentralforvaltningen, mens samfunnsviterne har toget inn. Siviløkonomene har stått på stedet hvil. I dag er siviløkonomene departementenes fjerde største profesjon, med 7 prosent av de statsansatte i landets 17 departementer.

- Det tallet er stabilt, konkluderer Christensen.

Finansdepartementet er høyborgen

Tre departementer holder snittallet oppe: Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje-og energidepartementet. Her er andelen siviløkonomer på mellom 16 0g 17 prosent av stabelen.

Departementene for miljøvern, landbruk og mat, kultur og kirke og justisdepartementet drar siviløkonomtallet betydelig ned. De andre departementene ligger på snittet.

Karriere andre steder

Forskerne tror årsaken til den lave siviløkonom-andelen i statens 17 departementer blant annet er at siviløkonomutdanningen ikke naturlig gir innpass i offentlig sektor. De tror også det kan være siviløkonomenes manglende interesse for arbeid i offentlig sektor som er årsaken. Samtidig har det i denne perioden vært et godt arbeidsmarked i privat sektor.

- De forrige ti årene har jo vært oppgangstider med gode muligheter for siviløkonomer i det private. Det er mulig det endrer seg noe med finanskrisen, men radikale forskjeller tror jeg ikke vi får se, sier Christensen til Magma.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS