Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Sindre Knutsson

Investering i fremtiden

Utenlandsk erfaring er et tema som blir mer og mer aktuelt, og som både politikere og næringslivet understreker viktigheten av. Norge er et land som inntil videre kan glede seg over høy sysselsetting og gode inntekter fra oljeindustrien, men som allerede nå må begynne å tenke på hva som skjer når oljen fra norsk sokkel går tom. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har antydet at man i nær fremtid bør skru kranene noe til – med tanke på senere generasjoners behov. Norge er et lite land som ikke kan isolere seg oppe i nord med vår midlertidige rikdom, men som må kunne tilby produkter og tjenester som er konkurransedyktige i resten av verden. For eksempel har regjeringen påpekt BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) som svært viktige samarbeidspartnere for Norge. Disse landene har fremvoksende økonomier som representerer viktige nye markeder for norsk næringsliv. For å få kjennskap til disse landene trengs det internasjonal kunnskap og kulturell erfaring som må den enkelte må tilegne seg tidligst mulig. Utdanning i utlandet er en god begynnelse for å få kjennskap til resten av verden.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at «alle norske studenter bør reise ut, og vi må bli bedre på å ta dem inn igjen». Flere av Norges største bedrifter uttrykker viktigheten av utdanning og erfaring fra utlandet, og Statoil går foran med et godt eksempel ved å sette krav om utenlandserfaring for fast ansettelse.

Det kan konkluderes med at det er viktig med utenlandserfaring, men er forholdene godt nok tilrettelagt for at det er lønnsomt å ta hele eller deler av graden ute?

Norge er på god vei med å tilrettelegge for å ta høyere utdanning i utlandet. Det gis skolepengestøtte og reisepengestipend, og i tillegg finnes det en egen interesseorganisasjon for utenlandsstudenter, Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), som arbeider med å bedre studenthverdagen for alle norske utenlandsstudenter.

Likevel er det en lang vei å gå for at tilretteleggingen skal bli optimal. Norske studenter har begrenset tilgang på lærersteder i utlandet ettersom det kun bevilges utvidet støtte fra lånekassen til skoler som blant annet står på rankinglister, der norske universiteter og høyskoler selv så vidt er representert. De som mottar utvidet skolepengestøtte, sitter likevel igjen med et mye større lån enn studenter som har tatt utdanning i Norge. Tall fra ANSA viser at gjeldsgraden til utenlandsstudenter på bachelornivå har økt med 48 prosent de siste sju årene, mot innlandsstudentenes gjeldsgrad, som kun har økt med ni prosent. Samtidig sparer staten store penger på at den enkelte studenten kommer ferdig utdannet hjem. Kostnaden for studenten burde avlastes i høyere grad av staten, og ikke av studenten selv, og det burde etableres en løsning der utenlandsstudenter sitter igjen med en lavere gjeldsgrad etter fullførte studier.

Eksempelvis er skolepengene på flere universiteter i Europa ofte høyere for norske studenter enn for deres egne studenter. Norske studenter burde kunne ta utdanning i Europa på like økonomiske betingelser som EU-borgere, når en ser på Norges rolle og forpliktelser i europeisk samarbeid.

Utenlandsstudenter opplever også at svingende valutakurser påvirker den økonomiske sitasjonen i løpet av studietiden, spesielt når skolepengene skal betales. Et godt tiltak hadde vært om en større del av skolepengestøtten ble justert etter valutakurser på utbetalingstidspunktet, slik at valutarisikoen dekkes av staten, og at studenten sikres trygge økonomiske rammevilkår.

En undersøkelse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at rundt 80 prosent av de norske utenlandsstudentene returnerer til Norge innen tre år etter endt studieopphold. Det er positivt at norske studenter velger å reise til utlandet for å skaffe seg internasjonal erfaring og vender tilbake til Norge med denne kunnskapen. Likevel er det flere arbeidsgivere som foretrekker å ansette fra de kjente institusjonene i Norge, selv om de ikke nødvendigvis er mer anerkjente. De «vet hva de får», og tryggheten blir viktigere enn internasjonal erfaring. I tillegg vil man ved å velge et utenlandsstudium naturlig få et mindre nettverk i Norge. Det er flere gode universiteter i utlandet som studenter ikke velger å søke på da de føler de må kompensere for sitt utenlandsopphold ved å studere på et toppuniversitet for å bli vurdert i jobbsøkerprosessen. Det er hard konkurranse og ofte mye skolepenger ved utenlandske læresteder, og det medfører at flere heller velger å studere i Norge.

Under søknadsprosessen kan en også møte på flere utfordringer. De fleste utenlandske læresteder krever språksertifikater som for eksempel TOEFL eller IELTS, som kun tilbys noen få steder i Norge. Flere økonomiske studieprogrammer krever også en Graduate Management Admission Test (GMAT) for å kunne søke. Denne testen tilbys ikke lenger i Norge, og de nærmeste teststedene for nordmenn er i Gøteborg eller i København. Dette gjør en allerede tidkrevende og dyr søknadsprosess ekstra tungvint. Ideelt sett burde språksertifisering tilbys på videregående skole, og GMAT eller lignende opptakstester tilbys som valgfag på høyere utdanningsinstitusjoner.

Som utenlandsstudent tilegner du deg ikke bare faglig og kulturell kunnskap om landet du studerer i, du vil også utvikle deg personlig. Selvstendighet, tilpasningsdyktighet og løsningsorientering er alle egenskaper man tilegner seg, og som enhver bedrift vil nyte godt av. Det er på tide å tenke utenfor boksen, tørre å ta steget videre og hoppe ut i det ukjente. Videre må staten sørge for at de økonomiske rammene støtter opp om studentene, og at arbeidslivet ønsker dem velkommen hjem.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS