Magma topp logo Til forsiden Econa

Sigurd Carlsen er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1985) og Master of International Management (MIM) fra American Graduate School of International Management (USA). Han er nå finansdirektør i Christiania Bank og Kreditkasse, hvor han har arbeidet 14 år i forskjellige stillinger.

Investor Relations - en stadig viktigere funksjon

Med potensial før å øke aksjonærenes verdier

Investor Relations-funksjonen (IR) er avgjørende for markedets prising av det selskapet du arbeider i, og dermed de verdiene du er satt til å forvalte. Funksjonen er bindeleddet mellom ledelsen og styret på den ene side og kapitalmarkedene på den annen side. Dette innebærer at IR-funksjonen må være en integrert del av selskapets ledelse og en sentral premissgiver i utforming av overordnet strategi samt selskapets aksjonærpolitikk og finansstrategi.

«Et generelt mål er kontinuerlig å forbedre markedets kunnskap om og forståelse for selskapets drift»

«Det er derfor viktig å få internasjonalt toneangivende meglerhus til å følge aksjen»

«Det er hevet over tvil at IR er et fagområde på fremmarsj i Norge»

«Det norske markedet er lite og gjennomsiktlig og «alle kjenner alle»»

For å fylle denne rollen må IR-arbeidet nødvendigvis innebære toveis kommunikasjon. Like viktig som å gi informasjon om selskapet til markedet er det å formidle markedets syn på selskapet tilbake til styre og ledelse. I norske selskaper er IR-funksjonen fortsatt relativt ny. Potensialet for forbedringer er stort, særlig i små og mellomstore bedrifter. I tillegg medfører både den såkalte nye økonomien og Norges plassering utenfor EU nye utfordringer i norske selskapers IR-arbeid.

INVESTOR RELATIONS ER (POTENSIELT) VERDISKAPENDE

Aksjonærverdier står i økende grad i fokus. Prisingen av et selskap i aksjemarkedet bygger på markedets grad av tiltro til selskapets strategi og ledelsens evne til å gjennomføre denne. I tillegg må selskapets eksisterende verdier og inntjeningspotensial synliggjøres. Oppgaven for IR-funksjonen er derfor å kommunisere disse elementene effektivt til aktørene i aksjemarkedet. Forskjellen mellom godt og dårlig IR-arbeid vil materialisere seg i selskapets P/E (Price/Earnings ratio). Eller sagt på en annen måte: Jo større grad av tillit i markedet og gjennomsiktighet i virksomheten, jo lavere risikopremie og dermed kapitalkostnad vil selskapet få. For ordens skyld pekes det her på relativ P/E; ulike bransjer har som kjent ulik P/E.

Norsk Hydro er det største selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på ca. 75 mrd. kroner, hvilket tilsvarer en P/E på ca. 18. Dersom Hydros P/E endres til 19 eller 17, innebærer dette en verdigevinst / et verditap på ca. 4 mrd. kroner. Gjennomsnittsselskapet på Oslo Børs har en verdi i overkant av 2,5 mrd. kroner og også en P/E på ca. 18. En tilsvarende endring i P/E-nivå betyr således en mer- eller mindreverdi på ca. 150 mill. kroner for aksjonærene i gjennomsnittsselskapet.

Det er store verdier som forvaltes. Enhver verdiøkning eller -reduksjon kan selvsagt ikke tilskrives IR-arbeidet, men potensialet ved en god IR-funksjon skulle være tydelig illustrert.

HVA INNEBÆRER EGENTLIG INVESTOR RELATIONS?

IR-funksjonen skal være markedsaktørenes kontaktpunkt i selskapet for informasjon om selskapet. Funksjonen bør derfor ha hovedansvaret for all kommunikasjon av strategisk og finansiell informasjon til aktørene. Særlig viktig er selvsagt opplysninger som er direkte kursrelevante. I tillegg må IR-funksjonen formidle markedets tilbakemeldinger til ledelsen og styret.

Et generelt mål er kontinuerlig å forbedre markedets kunnskap om og forståelse for selskapets drift og fremtidsutsikter samt å fremme likviditeten i selskapets aksjer (verdipapirer).

Disse arbeidsoppgavene vil være sentrale for enhver IR-funksjon:

  • Avholde presentasjoner for investorer, aksjeanalytikere og meglere på eget initiativ. Dette gjelder særlig ved fremleggelse av års- og kvartalsregnskap, men ulike temapresentasjoner av delvirksomheter, oppkjøp og fusjoner, Internett-strategi etc. er like relevant.
  • Kommunisere med ulike markedsaktører på daglig basis. IR er en servicefunksjon for markedet. Det betyr at henvendelser må besvares fortløpende, og at analytikere og investorer må få mulighet til å ha møte med selskapet dersom de ønsker det. Større investorer, særlig de utenlandske, foretrekker såkalte én-til-én-møter med selskapene som hovedkanal for informasjon utover periodiske rapporter. I tillegg bør IR-ansvarlig holde seg oppdatert på utviklingen i aksjemarkedet.
  • Arbeide for å få en bredest mulig analysedekning av selskapet. Aksjeanalyser av selskapet fra norske og utenlandske meglerhus er en svært viktig informasjonskanal, kanskje særlig for utenlandske investorer. Bred og god analysedekning vil fremme interessen for aksjen og potensielt bedre likviditeten i aksjen.

For stramme børsregler?

- Mange vil mene at det også er viktig å kvalitetssikre slike aksjeanalyser ved å gi kommentarer (uten å gi konfidensiell informasjon) på nye analyser til den aktuelle analytiker før analysen publiseres. Hensikten med dette er å unngå at ufullstendig eller ukorrekt informasjon tilflyter markedet, noe som selvsagt vil kunne medføre feilaktige forventninger i markedet. Gale forventninger i markedet kan medføre kursutslag som ikke burde funnet sted, noe som er uheldig både for kjøper og selger av aksjen, for analytikeren og for tilliten til selskapet over tid. Oslo Børs har nylig presisert at i forbindelse med slike analyser «må selskapene i utgangspunktet ikke gi kommentarer til disse». Videre heter det at dersom selskapene ønsker å gjøre oppmerksom på for høye eller lave estimater i slike analyser, så «skal dette skje ved børsmelding». Flere selskaper, analytikere og investorer mener at Oslo Børs her har strammet inn markedspraksis på en måte som ikke er hensiktsmessig for å sikre et velfungerende marked.

- I mange selskaper vil IR-funksjonen også ha ansvaret for utarbeidelse av års- og kvartalsrapporter. I tillegg kommer ofte utarbeidelse av generelt presentasjonsmateriale og børs- og pressemeldinger med kursrelevant informasjon.

- IR-funksjonen skal overvåke aksjonærstrukturen i selskapet. Utenlandske aksjonærer fremkommer ikke direkte i VPS fordi aksjene registreres på såkalte forvalterkonti (nominees). Bak hver forvalterkonto kan det i tillegg ligge flere investorer. Det er således ikke mulig ut fra VPS å se hvem som faktisk er reell eier av aksjene, og hvor mange aksjer den enkelte investor har. For selskapet er det viktig å vite hvem som faktisk er beslutningstager hos aksjonærene med hensyn til investeringen. Den beste måten å skaffe informasjon om utenlandske aksjonærer og deres beholdning av aksjer på er derfor å ta direkte kontakt med investorene. Bare på denne måten kan selskapene være sikre på å kunne kommunisere med de faktiske beslutningstagerne.

Fange opp signaler fra investorer

- IR-funksjonen skal formidle markedets syn på selskapet til ledelsen og styret. Det er en utbredt oppfatning at mange norske selskaper har vært (og er) administrasjonsstyrt. De senere år har imidlertid dette gradvis endret seg. Aksjonærene bruker sin innflytelse mer aktivt enn før. Det beste ville selvsagt være om dette skjer gjennom direkte styrerepresentasjon. En rekke aksjonærer er imidlertid av ulike grunner ikke representert i styret. Med stadig økende vekst i fonds- og pensjonsmidler blir denne type aksjonærer stadig viktigere. IR-funksjonen er best posisjonert for å fange opp tilbakemeldinger og signaler fra denne type aksjonærer. Konsekvensen av at slike aksjonærer ikke blir hørt, er ofte at de «stemmer med føttene», som vil si at de i stedet for å møte opp på generalforsamling for å si sin mening simpelthen selger aksjene i selskapet. Dette kan medføre uheldige kursutslag, og i ytterste konsekvens kan det sette et selskap i spill. Tilbakemeldinger fra investorene - og for den saks skyld aksjeanalytikerne - vil være særlig viktig med tanke på å få svar på følgende spørsmål:

  • Er investorene fornøyd med selskapets synliggjøring av verdier? Har ledelsen den enkelte aksjonærs tillit? Bør kanskje informasjonspolitikken eller detaljeringsgraden i løpende rapportering forbedres?
  • Støtter investorene selskapets strategiske valg, og utvikler selskapet seg i den retning investorene ønsker og forventer? Deler investorene selskapets syn på utviklingen i rammebetingelser og markedsforhold?
  • Er selskapets finansstrategi og finansielle målsettinger tilfredsstillende? Er for eksempel avkastningsmål og kapitalanvendelse fornuftig, er selskapet over- eller underkapitalisert? Hva med utbyttepolitikken - er den tilfredsstillende? Ønsker den enkelte aksjonær utbytte overhodet, eller er tilbakekjøp av aksjer mer attraktivt (alternativt bør kanskje overskudd investeres i vekst eller nye forretningsområder)?
  • Hva styrer den enkelte investors investeringsbeslutning? Er han eller hun primært opptatt av vekst, eller er lønnsomheten eller substansen i selskapet viktigst? Er miljøhensyn viktig for investorene? Er investor opptatt av om ledelsen og styremedlemmene selv har aksjer i selskapet?
  • Er investorene fornøyd med selskapets løpende finansielle resultater? Hva er de eventuelt misfornøyd med, og hvorfor?

- IR-funksjonen bør ta ansvar for å påvirke interne forhold og beslutninger i selskapet. Særlig relevant er selskapets overordnede strategi, informasjonspolitikk overfor kapitalmarkedene og selskapets generelle aksjonærpolitikk. I tillegg vil det i mange norske selskaper være et behov for å bevisstgjøre organisasjonen i forhold til at selskapet er børsnotert. Informasjon om markedets syn på selskapet, hva som skjer med aksjekursen (og hvorfor), og hvordan rammebetingelsene i kapitalmarkedet påvirker selskapets situasjon, må kommuniseres - ikke bare til ledelsen, men også til ansatte og tillitsvalgte.

SKAL IR-FUNKSJONEN BARE SNAKKE MED AKSJONÆRER?

Svaret på dette spørsmålet er: nei, definitivt ikke. Av beskrivelsen ovenfor fremgår det allerede at IR-funksjonen må forholde seg til både eksisterende aksjonærer og potensielle aksjonærer. Når man får flere investorer interessert i aksjen og selskapet, kan likviditeten i aksjen komme til å øke. Det er også viktig å undersøke hvorfor for eksempel en aksjonær har solgt sin aksjebeholdning i selskapet.

Utenlandske aksjonærer eier ca. 32 prosent av aksjene på Oslo Børs. I tillegg er muligheten for å finne potensielle aksjonærer større i utlandet enn i Norge. Dette innebærer at IR-funksjonen i mange selskaper i praksis vil bruke mer tid på utenlandske enn på norske investorer, som også enklere kan følge selskapet på daglig basis gjennom norske aviser og på annen måte.

Meglerapparatets betydning er også nevnt tidligere. God og bred analysedekning er svært sentralt for markedets interesse for selskapet. For større norske selskaper vil det ikke være unaturlig å ha en målsetting om at 30-40 meglerhus følger aksjen kontinuerlig. Analysedekning er antagelig viktigere for utenlandske investorer som ikke klarer å følge utviklingen i Norge like tett som norske investorer. Det er derfor viktig å få internasjonalt toneangivende meglerhus innenfor det enkelte selskaps bransje til å følge aksjen. Meglerbordet må heller ikke glemmes. Det er tross alt aksjemeglerne som snakker med investorene daglig. Også her er toveis kommunikasjon viktig. Selskapet må både gi og søke informasjon gjennom denne kanalen.

Det er lett å glemme at investorene i fremmedkapitalmarkedene også er interessert i utviklingen i selskapet. De tar en kredittrisiko på selskapet og vil fokusere på mange av de samme faktorene som en egenkapitalinvestor. Prising av verdipapirene i forhold til risiko er selvsagt sentralt også for denne type investorer. Selskapets faste presentasjoner for kapitalmarkedet kan utmerket godt inkludere denne gruppen investorer.

I forlengelsen av dette resonnementet vil ratingbyrå være en viktig målgruppe. Relativt få norske selskaper har etablert en rating, men antallet forventes å øke i årene fremover etter hvert som selskapene blir større og får behov for å skaffe til veie ulike typer kapital internasjonalt. Globaliseringen av kapitalmarkedene og innføringen av Euro trekker i samme retning.

Presse og media er en annen viktig målgruppe. Med gradvis økende kompetanse hos journalister opplever norske selskaper økende behov for mer detaljert økonomisk og finansiell informasjon til denne gruppen enn det en tradisjonell informasjonsavdeling kan forventes å besitte. Finans- og IR-funksjonen må således ofte håndtere henvendelser fra media.

Offentlige myndigheter kan være en relevant målgruppe for en del selskaper. Dette kan gjelde oljeselskaper, bank-/finanssektoren og selskaper som har spesielt miljørelaterte spørsmål å ta hensyn til.

HVORDAN BØR IR-FUNKSJONEN ORGANISERES?

Både organisasjonsmessig plassering og bemanning/kompetanse er interessant i denne sammenheng.

Markedets krav til informasjon om selskapene er stadig økende. Samtidig har kompetansen hos investorer, aksjeanalytikere og media blitt betydelig forbedret de siste 5-6 årene. Dette gjelder kanskje i enda sterkere grad i Norge enn i utlandet. Konsekvensen av dette er at det også stilles økte krav til den IR-ansvarlige i selskapet. Vedkommende bør være minst like kompetent som markedsaktørene. Den IR-ansvarlige må ha en god forståelse for selskapets strategi og virksomhet, og bransjen generelt. Videre må han/hun ha full oversikt over selskapets økonomiske og finansielle situasjon. Inkludert i dette ligger et krav om god forståelse for relevante finansteoretiske problemstillinger. Den IR-ansvarlige må både kunne diskutere med de mest skarpskodde analytikerne i markedet og kunne forklare dem hvorfor selskapet har valgt en spesiell finansieringsløsning, og hvordan en investering vil påvirke lønnsomheten eller eksempelvis sensitiviteten knyttet til marginfall på et produkt.

De fleste større norske selskaper har derfor plassert IR-funksjonen i tilknytning til økonomi-/finansområdet. Enkelte selskaper har valgt å organisere funksjonen i informasjonsområdet. Det må uansett være et nært samarbeid mellom finans- og informasjonsområdet, slik at kommunikasjonen utad er koordinert og konsistent. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom IR og informasjon er et av de viktigste områdene å avklare internt i selskapet.

Det viktigste er likevel at selskapet har en klart definert IR-funksjon, slik at markedsaktørene vet hvem de skal forholde seg til. Som bindeledd mellom ledelsen og markedet bør funksjonen organiseres nær toppledelsen i selskapet. I tillegg er det viktig å definere klart hvem som har anledning til å uttale seg på vegne av selskapet i ulike typer saker. Dersom selskapet skal ha nytte av en IR-ansvarlig, må vedkommende være på et høyt nivå i organisasjonen. Bare da vil markedet akseptere å forholde seg til denne personen. Toppledelsen vil således ikke få noen avlastning dersom den IR-ansvarlige ikke anses som en del av ledelsen og kan uttale seg på vegne av selskapet. Altfor mange IR-ansvarlige har vært PowerPoint-eksperter og koffertbærere i stedet for en ressurs for selskapet i dialogen med markedet.

Større norske selskaper har gjerne en eller flere personer som har IR som enearbeidsområde. I små og mellomstore selskaper er det ikke uvanlig at finanssjef eller finansdirektør håndterer IR som en del av sin jobb. Hvor mye ressurser som tillegges området, vil være avhengig av selskapets eierstruktur, kapitalbehov og utviklingsplaner. Internasjonalt brukes det mye ressurser på IR. Store internasjonale konsern har i gjennomsnitt fem personer på IR. Små og mellomstore selskaper har to personer i gjennomsnitt.

En forutsetning for et vellykket IR-arbeid over tid er at toppledelsen er villig til å delta i kommunikasjonen med markedet. En rekke investorer, særlig utenlandske, har egne retningslinjer som tilsier at de ikke kan investere i et selskap uten å ha møtt toppledelsen. Det er således ikke tilstrekkelig å ansette en IR-person og tro at resten går av seg selv. IR-funksjonen må defineres bredt, og toppledelsen må delta aktivt om enn ikke på daglig basis.

Det er hevet over tvil at IR er et fagområde på fremmarsj i Norge, og selskapene legger økende vekt på funksjonen. Det er også interessant å se at IR-ansvarlige i en rekke store konsern rykker opp i høyere stillinger innenfor strategi, forretningsutvikling, finans og informasjon.

INFORMASJON TIL MARKEDET: HVA, HVOR OG NÅR?

Informasjon fra selskapet til aksjemarkedet danner grunnlaget for prisingen av selskapets aksje.

Børsforskriften, allmennaksjeselskapsloven, verdipapirhandelloven og regnskapsloven er alle sentrale rammebetingelser for IR-arbeidet generelt og for informasjonspolitikken spesielt.

Nødvendigheten av samarbeid mellom IR-funksjonen og informasjonsområdet er allerede nevnt. Likeså behovet for at IR-funksjonen påvirker selskapets informasjonspolitikk.

Målet for ethvert selskap må være å gi korrekt, fullstendig og tidsriktig informasjon til alle aktører i markedet til samme tid. Åpen og ærlig kommunikasjon vil betale seg over tid. Kurssensitiv informasjon må alltid sendes børsen før informasjonen gis til markedet.

Det er nødvendig å definere hvilke opplysninger selskapet skal offentliggjøre på fast basis. Særlig gjelder dette detaljeringsgraden i regnskap og finansiell informasjon. Informasjonen fra selskapet bør være konsistent over tid, både innholdsmessig og definisjonsmessig, slik at markedet kan sammenligne med tidligere perioder. Den generelle trenden både i Norge og internasjonalt er økt gjennomsiktighet i virksomheten, noe som blant annet innebærer stadig sterkere krav fra markedet om segmentinformasjon for ulike virksomhetsområder. Selskapet bør i tillegg ha en klar oppfatning om hva detikke skal informeres om, for eksempel konkurransesensitiv informasjon.

Kommenter ikke aksjekursen

Et lite hjertesukk: Selskapet bør avholde seg fra å kommentere aksjekursen. Markedet bestemmer kursen på bakgrunn av hva selskapet sier og gjør. Toppsjefer som er misfornøyd med aksjekursen, bør bruke sine krefter på å forbedre driften og/eller informasjonen fra selskapet i stedet for å fortelle markedet at det tar feil.

For selskaper med utenlandske aksjonærer bør all kurssensitiv informasjon offentliggjøres samtidig på norsk og engelsk. Særlig kurssensitiv informasjon kan dessuten med fordel offentliggjøres før børsen åpner, slik at markedet får tid til å vurdere informasjonen før handel i aksjen starter. På denne måten kan selskapet unngå unødvendige kursutslag som er basert på misforståelser i markedet.

Internett er blitt det sentrale hjelpemiddelet for selskapene hva angår å gi investorene tilgang til informasjon. Alle børs- og pressemeldinger, års- og kvartalsrapporter og annen relevant informasjon legges gjerne ut på nettet og distribueres elektronisk umiddelbart etter at informasjonen er sendt børsen.

IR SOM «VAKTBIKKJE»: LEKKASJER OG LIKEBEHANDLING

For IR-funksjonen er det nødvendig å være en slags intern «vaktbikkje» i selskapet. Er selskapet i ferd med å inngå en stor kontrakt, planlegges et oppkjøp eller forhandles det om en fusjon - da må informasjon om dette tilflyte færrest mulig personer. Det kan ofte være relevant, og til og med helt nødvendig etter børsens forskrifter, å føre formell oversikt over hvem som er på «innsiden» av den aktuelle transaksjonen. Skulle det oppstå en lekkasje, bør man være forberedt på å gå ut med den informasjonen som er tilgjengelig, alternativt be børsen om handlepause eller tilsvarende tiltak som forhindrer at aksjen handles i markedet basert på ulik informasjon.

Like viktig som å kontrollere spredningen av informasjon internt i selskapet er det å sørge for at aksjonærene likebehandles med hensyn til informasjon fra selskapet. Det gjelder selvsagt ved større transaksjoner, men også i daglig kommunikasjon med markedet. I mange selskaper kan det ofte være en stri nok tørn å passe på at for eksempel toppsjefen ikke sier mer enn det som for eksempel allerede er offentliggjort via børsen. Det finnes nok av eksempler på IR-ansvarlige som har skrevet børsmeldinger raskere enn Ådne Søndrål går 1500 meter, som følge av at en i ledelsen har tatt munnen litt for full på en presentasjon eller overfor en avis eller enkeltinvestor.

Ulike investorer vil ha ulike informasjonsbehov. For eksempel vil profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer stille forskjellige krav til informasjon til selskapet. En sentral problemstilling i IR-arbeidet er derfor i hvilken grad man kan differensiere detaljgraden i informasjonen til ulike investorer. Børsforskriftens krav til likebehandling er ikke til hinder for at selskapet kan gi mer utfyllende informasjon til en profesjonell investor enn det som gis alle aksjonærer gjennom for eksempel års- og kvartalsrapporter. Hovedpoenget er at alle aktører skal ha anledning til å skaffe seg den samme detaljerte informasjonen dersom de ønsker det. Dette kan selskapet legge til rette for ved for eksempel å legge ut detaljert presentasjonsmateriale og beskrivelse av virksomheten på Internett.

ER VI GODE NOK I NORGE?

Det norske aksjemarkedet blir ofte betegnet som et innsidemarked. Lekkasjer og rykter medfører fra tid til annen betydelige kursutslag i forkant av at et selskap offentliggjør kurssensitiv informasjon. Det vil føre for langt å gjenta den offentlige debatt om dette temaet her. Det er imidlertid hevet over tvil at slike hendelser svekker tilliten til både det enkelte selskap og det norske aksjemarkedet. Dette påvirker igjen risikopremien og kapitalkostnaden for selskapene negativt.

Enkelthendelser av negativ karakter påvirker særlig internasjonale investorers syn på hele det norske markedet. Når det samtidig synes tilnærmet umulig å bevise at for eksempel ulovlig innsidehandel har funnet sted, og mange av hendelsene dermed ikke får konsekvenser, blir det ytterligere vanskelig å rette opp inntrykket. Det hviler her et ansvar på alle markedsaktører for å bidra til ryddige forhold, og det hviler et særlig ansvar på Oslo Børs og instanser som Kredittilsynet og Økokrim når det gjelder å håndtere uregelmessigheter på en mer effektiv måte enn i dag.

Mange norske selskaper, og særlig de større konsernene, har et detaljeringsnivå og en konsistens i sin rapportering som er helt på høyde med internasjonale selskaper. Ca. 215 selskaper er notert på Oslo Børs. Med nesten 100 nye børsnoterte selskaper de siste tre år er det forståelig at det blir noe ujevn standard i kommunikasjonen med markedet, og i IR-arbeidet generelt. En del mindre selskaper må gjennom noen barnesykdommer før de når samme nivå som de mer etablerte konsernene. Det er etablert et eget fagforum for Investor Relations i Norge, Norsk Investor Relations Forening (NIRF), og Finansanalytikerforeningen (NFF) har utarbeidet en egen «Norm For God Aksjonærpolitikk» (1998). Selskaper på vei mot børs kan få hjelp og støtte fra Oslo Børs, NIRF og NFF.

Det norske markedet er lite og gjennomsiktig, og «alle kjenner alle». Dette innebærer at rykter og eventuelle lekkasjer sprer seg raskt, noe som stiller økte krav til aktsomhet, særlig i behandlingen av kurssensitiv informasjon. Markedsaktørene må simpelthen være «mer katolske enn paven» for å unngå at det oppstår tvil om at spillereglene er fulgt. Det er en utfordring for store og små selskaper, meglerhus og investorer og Oslo Børs å bidra til et enda mer velfungerende norsk marked enn i dag.

FREMTIDEN: MARGINALISERT ELLER INTEGRERT?

Hvorvidt norske selskaper i fremtiden blir marginalisert eller integrert i en større sammenheng, avhenger av Norges tilpasning til Europa og det enkelte selskaps tilpasning til Internett. IR-funksjonen får uansett nye utfordringer.

For store internasjonale fondsforvaltere er Norge i utgangspunktet et lite land på randen av Europa med råvarebasert, syklisk næringsstruktur som gjenspeiler større risiko enn i mange andre land. Sveits er et godt eksempel på et land hvor det forvaltes mye kapital. Mange av investorene der er ikke villige til å allokere mer enn for eksempel 5-10 prosent av sine aksjeinvesteringer til land utenfor Kontinental-Europa. Det sier seg selv at norske selskaper må slite hardt for å tiltrekke seg kapital fra slike investorer.

Norge har i tillegg valgt å stå utenfor EU og vil neppe innføre Euro i overskuelig fremtid. Dette reiser flere problemstillinger for norske bedrifter og dermed for IR-funksjonen.

Tendensen internasjonalt etter innføringen av Euro er at de store investorene konsentrerer seg mer og mer om «Euro-500», altså de største europeiske selskapene målt ved markedsverdi. Dette trekker potensiell kapital bort fra det norske markedet og kan svekke likviditeten i norske aksjer. En slik utvikling vil eventuelt medføre en (ytterligere) marginalisering av Norge som investeringsområde og vil kunne gi økt kapitalkostnad for norske selskaper.

For norske selskaper vil dette kunne bety at både overordnet strategi og finansstrategi må tenkes gjennom på nytt. For de største norske selskapene kan et tiltak for å møte denne utviklingen være å søke notering på utenlandske børser. Europa og USA fremstår som de mest relevante alternativene. En notering i USA medfører betydelig ressursinnsats i IR-funksjonen, blant annet fordi rapporteringskravene der er mer omfattende enn i Norge.

Internett stiller nye krav

Det som likevel påvirker IR-funksjonen kraftigst for tiden, er bruken og utbredelsen av Internett. Bruken av Internett medfører at markedsaktørene krever og forventer at informasjon er tilgjengelig raskere enn for bare et år siden. Der selskapene tidligere sendte ut pressemeldinger på faks som ble mottatt av investorene etter et par timer, kreves det nå at informasjonen er tilgjengelig på selskapets hjemmeside sekunder etter at offentliggjøring via børsen har funnet sted. Antall henvendelser til selskapene per e-post øker kraftig, og kravene til responstid er ikke lenger dager, men timer.

Et stort antall selskap har etablert egne IR-sider på Internett. Det er bare et tidsspørsmål før absolutt alle selskaper har etablert en slik service. Internett medfører at de som ønsker informasjon om selskapet, går rett til kilden (selskapet) i stedet for via tredjemenn som meglere, børser og generelle databaser. Kravene til oppdatert informasjon bare øker, og selskapene må legge opp rutiner som sikrer at hjemmesidene blir ajourført samtidig som meldinger offentliggjøres i markedet.

Utbredelsen av Internett medfører også en mer overordnet problemstilling. Hvordan vil «e-commerce» påvirke selskapets konkurransesituasjon og rammebetingelser? Tidsskriftet Economist skrev i juni 1999 følgende om Internett:

  • ... turning business upside down and inside out
  • ... fundamentally changing the way companies operate

Ratingbyrået Moody's Investors Service har nylig offentliggjort en analyse av hvordan Internett vil påvirke europeiske banker. Her konkluderes det blant annet med følgende:

Internett og den nettverksøkonomien det skaper, vil omforme finansmarkeder og finansinstitusjoner og vil utfordre eksistensberettigelsen til mange av dem - i hvert fall tvinge dem til å redefinere seg selv.

Moody's påpeker også at ratingen for banker kan komme til å endre seg etter hvordan den enkelte institusjon klarer å tilpasse seg «den nye økonomien». Ratingen påvirker som kjent innlånskostnaden i kapitalmarkedene.

I mange selskaper vil Internett således påvirke både finans-/IR-funksjonen og selskapets overordnede strategiske tilpasning. Med transparente markeder og priser og med full informasjon tilgjengelig på alle nivåer ender vi kanskje opp i en ren markedsføringskamp hvor en sterk merkevare er det viktigste konkurranseelementet, og hvor IR-funksjonen er en del av markedsavdelingen i selskapet - eller kanskje omvendt? *


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS