Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst og foto: Gry Ljøterud, Econa

Jakter grønne muligheter

Bærekraftanalytiker Thina Saltvedt mener bedrifter må gå bort fra å isolere arbeidet med bærekraft til én person eller én avdeling, men la denne jobben gjennomsyre hele forretningsdriften. Snart er dette påkrevd, mener eksperten, som for alvor har satt bærekraftige investeringer på dagsorden.

For to år siden byttet Thina Saltvedt ut tittelen oljeanalytiker med bærekraftanalytiker, og er i dag ansvarlig for Nordeas satsing på bærekraft.

Bærekraft og alarmklokker

Begynner vi å bli lei av ordet bærekraft? For mange ringer det alarmklokker etterfulgt av en jevn strøm av negative meldinger hver gang ordet nevnes. Klimakrise, endeløse advarsler om klodens tilstand, og statsledere som fornekter alvoret. Hva kan vi egentlig konkret gjøre – og er det så vanskelig?

Saltvedt ser ikke behovet for glossy rapporter eller store visjoner. Det viktigste er å begynne å tenke annerledes. Ikke minst gjelder dette de små og mellomstore bedriftene.

– Jeg har full forståelse for at mindre bedrifter ikke har kapasitet til å bruke ressurser på bærekraft slik store selskaper har. Allikevel er faren å bli irrelevant om man ikke tar dette på alvor. Når det kreves at bedrifter må vise til hele produksjonssyklusen, må man kunne verifisere hvor innsatsfaktorene kommer fra, og hvordan de er produsert. De som ikke tenker på dette, vil møte store utfordringer i tiden fremover. Ingen forlanger en full oversikt, bare begynn å tenke på det, råder Saltvedt.

Tiden er åpenbart forbi der en ansatt sitter i en krok og lager en fin bærekraftsrapport som ofte havner i skuffen. For å unngå dette må bærekraft gjennomsyre hele forretningsstrategien.

– Dette skjer ikke over natta, men vi må tenke over hvordan vi faktisk får det inn i hele driften vår. Investorer ser etter dette i økende grad, og de stiller flere og flere kritiske spørsmål. «Dere snakker om det, men gjør det ikke. Hvorfor?» advarer Saltvedt.

Hva med de små kunnskapsbedriftene?

– Begynn med det som er nærmest, råder Saltvedt. Kartlegg hvor dere kjøper datautstyr. Kan det gjenbrukes? Hvordan opererer leverandørene? Se på strategien, legg en plan, og ansett gjerne personer som kan bidra til å ta bedriften i en klimavennlig retning. Kanskje er det også innsparinger å hente her. Det gjelder å begynne å tenke litt annerledes.

Sirkulærøkonomi

Gjenbruk og deling er in. Det er ikke uten grunn at Nabobil kan feire fem i markedet med vekst. Gjenbruksapper som Tise, Finn og GoodToGo er flittig brukt. Målet med sirkulær økonomi er å få mest mulig nytte og verdi av produkter og å bruke til­gjengelige ressurser på en mer bærekraftig måte.

Saltvedt råder små bedrifter til å gå sammen og se på hva man kan gjøre i fellesskap.

– Still spørsmål til samarbeidspartnere. Eller nabobedriften. Kan dere gjøre noe sammen? Det er ikke gitt at en liten bedrift kan gjøre noe alene, men sammen er dere mer slagkraftige, råder Saltvedt.

Hva kan økonomer gjøre for det grønne skiftet?

– Økonomer kan kartlegge hvordan bedriften blir påvirket av klimarisiko og bærekraftsmålene. Og da mener jeg konkret, hvordan vil de fysiske klima­endringene påvirke oss? Er det noen fare for at det kan bli stopp i systemet ved naturkatastrofer, betyr det at jeg ikke får innsatsfaktorene mine?

Dette er den typen informasjon finansmarkedet begynner å spørre etter. Dette måles og vurderes opp mot finansiering, i økende grad.

– Andre risikoer er overgangsrisikoen – det kan være endringer i lover, krav til rapporteringen, krav til karbonskatt, krav til fyring. Den typen endringer i regelverket og lover som kan komme. Økonomer kan regne på risikoen og sette opp alternative utfall, anbefaler bærekraftanalytikeren.

Saltvedt slår et slag for å utarbeide en materialitets­analyse, en kartlegging av hvordan bedriftens interesser og dermed inntektsstrømmer blir påvirket av bærekraftsmålene. Finn ut hva som er den største og minste risikoen. Har vi en strategi for å løse det? Dette er typisk informasjon som finansmarkedet begynner å etterspørre, sier Saltvedt.

Måling og rapportering

Å jobbe med bærekraft kan virke uhåndterlig. Derfor må det etableres gode standarder og rapporterings­rutiner slik at det er tydelig hva som legges til grunn for hva som kan klassifiseres som bærekraftig, og hva som ikke er bærekraftig. I hvilken grad en bedrift, et prosjekt eller en aktivitet tar hensyn til bærekraft, klima og miljø, vil i stadig økende grad få betydning for tilgangen på kapital og prisen på kapital. Om man søker finansiering til noe som har en negativ innvirkning på miljøet, klimaet eller samfunnet rundt, er det realistisk å bli møtt med en høy risikopremie eller pris, da risikoen for dette prosjektet vil bli ansett som svært høy. Dette vil både trigge og tvinge folk til å tenke annerledes.

– Vi begynner å se at investorgrupper legger stort press på bedriftens klimabevissthet. Ofte skjer det gjennom avstemming på generalforsamlinger. Har eksempelvis bedriften gode svar på hvordan flom og tørke kan påvirke bedriften? For dette har rett og slett enn innvirkning på både samfunn og avkastning.

Hvor er vi om ti år?

– Da skal det ikke lenger være et spørsmål om bedriften er bærekraftig. Man skal ikke bruke bærekraft i brandingen, det skal være en helt naturlig del av alt bedriften gjør, sier Saltvedt.

figur

Dette er Thina Saltvedt

Tittel: sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea

Alder: 49 år // Bosted: Oslo

Utdanning: doktorgrad (ph.d.) i Economics og mastergrad (M.Sc.) i International Business, begge fra University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST) i Storbritannia, samt skatterett spesialfag fra UiO og Bachelor of Management (BoM) fra BI.

Tidligere relevante jobber: sjefanalytiker for makro/olje i Economic Research Nordea Markets, konsulent i Norges Bank ved avdeling for finansiell stabilitet og analyse

Fanesak: Å nå klima- og bærekraftsmålene innen 2030. Vi har med andre ord dårlig tid. Klima og bærekraft må bli en integrert del av bedrifters visjon, misjon og strategi slik at bedriftens virke har en positiv effekt på samfunnet og økonomien, det vil si redusere de negative eksternali­tetene. Det er også viktig å fokusere på hva vi som enkeltpersoner kan gjøre, og vi kan bli flinkere til å spørre spørsmål om hvordan de produktene og tjenestene vi kjøper, er laget, hvem som lager dem, hvordan de lages, hvordan de transporteres. Det bør være transparens i alle leddene i produksjonsprosessene for å redusere den negative innvirkningen vi har på samfunnet. I tillegg må hele samfunnet bli flinkere til å tenke sirkulært, redusere, gjenvinne, reparere og oppgradere.

Jeg brenner selvfølgelig også for å få flere kvinner inn i finans. Det er viktig å bryte ned de barrierene som ligger der for at kvinner ikke velger finans i dag. Det er viktig at flere kvinner får mer ansvar for hvordan kapitalen allo­keres. Da må flere kvinner inn i lederroller og flere kvinner inn i finans. Kapital er et viktig redskap for å bestemme hvordan fremtiden skal se ut. Derfor er det viktig at de som sitter på kontrollen og styringen av kapitalen, gjenspeiler samfunnet for øvrig.

Hvordan få jobbe med bærekraft?

Bærekraftansvarlig er en tittel som stadig oftere dukker opp på Stilling ledig-sidene. Hvordan får man en slik jobb? Saltvedt har fem råd:

  • Er du student, etterspør kurs som har bærekraft som en integrert del av opplæringen, uavhengig av studie­retning.
  • Er du i jobb, spør arbeidsgiver om hvordan bedriften jobber med bærekraft, og hvem som har ansvar for det i din avdeling eller ditt område. I tillegg vil jeg spørre om hvordan de internt tilbyr opplæring i bærekraft, og om det er mulig å følge interne/eksterne kurs.
  • Sjekk ut kurs på universiteter og høyskoler, e-læring og seminarer, for eksempel NHH, Handelshøyskolen BI, NTNU og NBTU. I tillegg har både Oxford og Cambridge veldig gode e-læringskurs.
  • Foreslå å gjøre noe internt i bedriften, sånn at flere kan være med. Se på hvordan vi sammen kan bli gode på det. Det er viktig å jobbe tverrfaglig for å få frem gode bærekraftige løsninger. Så jeg anbefaler å jobbe på tvers av avdelinger for å se på og å utfordre til nye måter å tenke på.
  • Les deg opp, få innsikt. Jeg kan anbefale å begynne med boken til Per Espen Stoknes Grønn vekst. En sunn økonomi for det 21. århundre, og boken til Dag O. Hessen Verden på vippepunktet. I tillegg vil jeg anbefale å sjekke FNs nettsider om bærekraftsmålene.

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS