Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Japan -- ennå mange skjær i sjøen

Japansk økonomi har slitt i motbakke i ti år. På hele 1990-tallet under ett stod verdiskapingen i Japan nesten stille. Myndighetene forsøkte gjentatte ganger å sette fart i økonomien gjennom ekspansiv finans- og pengepolitikk. Store offentlige byggeprogrammer og andre utgiftsøkninger og en rente som har ligget nær null, har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å sette fart i økonomien.

av Geir Lunde

DET JAPANSKE UNDERET

Problemene på 1990-tallet fulgte i kjølvannet av tretti år med meget sterk vekst, hvor Japan ble sett på som et forbilde for andre land, omtalt som «det japanske underet». Veksten ble drevet frem av de store japanske industrikonsernene, som på mange områder overtok den globale ledelsen i utviklingen av nye og avansert produkter, i første rekke innen elektronikk- og bilindustrien. Utallige delegasjoner fra Europa og USA dro til Japan for å lære av de japanske selskapenes organisering av produksjonen. Blant annet ble de livslange ansettelsesforholdene i de store selskapene sett på med stor interesse. Det ga lojale og innsatsfylte ansatte og gjorde at bedriftene kunne satse på opplæring og kompetanse.

EN GAMMELDAGS ØKONOMI

Tidlig på 1990-tallet startet nedturen med krisen i bankvesenet etter sammenbruddet i eiendomsmarkedet. Samtidig fikk også eksportindustrien tilbakeslag som følge av betydelig oppgang i yenkursen og høy kostnadsvekst. Mer fundamentalt var at japanerne ikke hadde fornyet resten av økonomien sin i takt med eksportindustrien. Manglende konkurranse og et gammeldags skjermet næringsliv forsterket de økonomiske problemene. Manglende strukturelle reformer og hierarkiske og lukkede organisasjoner både i finans, varehandel og andre skjermede næringer hemmet dynamikken og vekstevnen. Selv om Japan i løpet av 1990-tallet har begynt å ta tak i deler av utfordringene for næringslivet, gjenstår mye. Politikerne har ikke greid å samle seg om en ny kurs. Nære bånd mellom politikere og japansk næringsliv har lagt sterke hindringer i veien for nødvendige reformer.

MODERAT KONJUNKTUROPPGANG

Etter Asia-krisen, som rammet Japan hardt, har landet kommet inn i en mer positiv økonomisk utvikling. Det er i første rekke eksportindustrien som trekker økonomien opp. Det er nå tegn til at oppgangen får større bredde gjennom økte investeringer og moderat vekst også i privat forbruk. Men det er for tidlig å si at Japan er gjennom det verste, selv om den japanske sentralbanken hevder det i sin begrunnelse for å heve rentene for første gang på ti år. Først når japanske bedrifter og forbrukere for alvor får tro på fremtiden, kan det bli ordentlig fart i økonomien igjen. Men det er etter mitt syn stor fare for nye tilbakeslag.

GJELDSBOMBE

Den største faren er den økende japanske statsgjelden. De mange økonomiske pakkene for å stimulere økonomien sammen med sviktende skatteinntekter har gitt en svimlende offentlig gjeld. Gjelden utgjør nå opp mot 150 prosent av BNP. Mye tyder på at gjelden vil øke raskt fra dette høye nivået i årene som kommer, siden underskuddet på offentlige budsjetter nå utgjør hele ti prosent av BNP. Dette betyr at en økende andel av skatteinntektene går med til å betjene gjelden. Foreløpig har den høye gjelden ikke skapt uro i de finansielle markedene. Gjeldsoppbyggingen er blitt finansiert i det japanske obligasjonsmarkedet til svært lave renter.

FARE FOR NY NEDTUR

Dersom den økonomiske veksten ikke tar seg vesentlig opp, risikerer Japan å komme inn i en gjeldsspiral som kan bli uhåndterlig. Svekkes tilliten til myndighetenes betalingsevne, kan det sende obligasjonsrentene oppover og øke de finansielle problemene. I så fall kan japansk økonomi bli sendt inn i en alvorlig nedtur. Alternativet er heller ikke lystelig, nemlig innstramninger ved å redusere utgiftene eller å øke skattene. Innstramninger kan sette en stopper for den økonomiske oppgangen og også gi Japan en ny nedtur.

Det vil kreves atskillig politisk og økonomisk kløkt for at Japan skal komme seg ut av gjeldsproblemene i offentlig sektor uten nye motbakker for økonomien. Foreløpig mangler de politiske initiativene som kreves for å håndtere gjeldsproblemene. Derfor er det fortsatt grunn til å være urolig for utsiktene i Japan.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS