Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Japan: Veier ut av uføret?

Da bobleøkonomien sprakk tidlig på 1990-tallet, fikk Japan et betydelig tilbakeslag som følge av at innenlandsk etterspørsel sviktet, særlig i årene 1992-94. Etter oppgangen gjennom siste del av 1995 og 1996 bidro betydelige budsjettinnstramninger i 1997 og krisen i Asia til et nytt tilbakeslag. Også manglende politisk vilje og evne til å rydde opp i de omfattende finansielle problemene i bankene bidrar til at problemene i japansk økonomi fortsetter.

INVESTERINGENE SVIKTER

I Japan er det særlig svingninger i investeringene som har skapt ustabilitet og økonomisk tilbakegang, i motsetning til under tilbakeslaget i Norge i siste del av 1980-årene, der fall i privat forbruk bidro sterkt til nedgangen. Investeringene utgjør en langt større del av innenlandsk etterspørsel i Japan enn i de fleste andre land (30 prosent i Japan mot normalt 15-20 prosent i andre OECD-land). Dermed er Japan svært sårbart dersom investeringene faller, slik de gjorde tidlig på 1990-tallet og på nytt i 1997. En viktig utfordring for å få japansk økonomi tilbake på føttene er derfor å få fart i investeringene.

RENTEPOLITIKKEN VIRKER IKKE

Normalt er rentepolitikken viktig når myndighetene ønsker å påvirke investeringene for å stabilisere aktiviteten i økonomien. I Japan har imidlertid ikke et langvarig, svært lavt rentenivå vært tilstrekkelig til å sette nødvendig fart i investeringene. Både det faktum at bankene i en lang periode har vært mer tilbakeholdne med å gi kreditt enn normalt, og mangel på fremtidstro og investeringslyst både i næringslivet og husholdningene, har holdt investeringene nede.

AKTIV FINANSPOLITIKK

I nedgangsperioden på 1990-tallet ble finanspolitikken brukt til å stimulere økonomien. I femårsperioden fra 1992 til og med 1996 ble det gitt stimulanser i størrelsesorden 6 prosent av BNP - gjennom skattelettelser og økte offentlige utgifter. Dette kunne japanerne tillate seg fordi de hadde stor finanspolitisk handlefrihet med til dels høye overskudd på offentlige budsjetter og lav offentlig gjeld. Denne strategien så ut til å være vellykket; investeringene begynte å vokse i 1995 og gikk kraftig opp året etter. Oppgangen skyldtes ikke finanspolitikken alene - også sterk eksportvekst, blant annet som følge av et klart fall i yenkursen fra 1995, trakk investeringene opp.

I 1997 slo imidlertid myndighetene til med betydelige innstramninger, noe som i ettertid viste seg å være en gedigen tabbe. At japanerne raskt valgte å legge om, må sees i lys av at det i finansdepartementet i utgangspunktet var stor motstand mot å svekke budsjettene. Dette skyldtes i stor grad at byråkratene mente at det var nødvendig med store overskudd på budsjettene nå, for å møte de kraftige utgiftsøkningene som vil komme som følge av en raskt aldrende befolkning.

VIL DEN NYESTE PAKKEN GI MER FART?

Etter en langvarig tautrekking ble det i april i år enighet om en ny finanspolitisk pakke, bestående av skattelettelser og økte offentlige investeringer. Det er god grunn til å tro at disse skattelettelsene vil ha begrenset virkning på etterspørselen, fordi det ikke er signalisert at lettelsene er av varig karakter. De fleste vil være tilbakeholdne med å øke sitt forbruk eller sine investeringer når de frykter fremtidige skatteskjerpelser. Dette gjelder særlig i en situasjon med stor økonomisk usikkerhet. Dermed må japanerne håpe på at økte offentlige investeringer gir den nødvendige trekkraft. Imidlertid er det grunn til å tro at de økte offentlige investeringene ikke er tilstrekkelig til å snu utviklingen i Japan på kort sikt, selv om dette dreier seg om forholdsvis omfattende tiltak Det vil trolig ennå ta en del tid før bedrifter og husholdninger får tilstrekkelig tillit til at økonomien er i bedring. Først når det skjer, vil fundamentet for en bredere investeringsoppgang være til stede og legge grunnlaget for sterkere økonomisk vekst i Japan.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS