Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Kan en aksjonær kreve seg innløst av selskapet når samarbeidsklimaet er ødelagt?

Regelen om at en aksjonær i noen tilfeller der samarbeidsklimaet er ødelagt, kan kreve seg innløst av selskapet, gjelder bare for aksjeselskaper. Lov om aksjeselskaper er skrevet med tanke på selskaper med få aksjonærer og hvor det ofte ikke er noe større marked for selskapets aksjer.

Det finnes derimot ingen tilsvarende regel om at aksjonærer i allmennaksjeselskaper kan kreve seg innløst når samarbeidet mellom aksjonærene fungerer dårlig. Det har sammenheng med at aksjer i allmennaksjeselskaper normalt forutsettes å være mer likvide.

SKAL MYE TIL

Det skal mye til før en aksjonær i et aksjeselskap kan få medhold i et krav om å bli innløst. Selv om hensynet til aksjonæren isolert sett kunne tilsi innløsning, fremhever lovforarbeidene at hensynet til selskapet, andre aksjonærer og selskapets kreditorer kan være argumenter mot innløsning. Innløsningsregelen må derfor betraktes som en «sikkerhetsventil» for tilfeller hvor det er tale om vesentlig tilsidesettelse av en aksjonærs rettigheter eller dyptgripende motsetninger mellom aksjonærminoritet og aksjonærmajoritet med tilhørende ødeleggende maktkamper.

Et generelt vilkår for at en aksjonær kan kreve innløsning av egne aksjer, er at «tungtveiende grunner» tilsier at han eller hun får rett til å tre ut av selskapet. De tungtveiende grunnene må være knyttet til slikt mislighold eller andre forhold som loven angir.

En form for mislighold som kan gi grunnlag for innløsning, er at selskapets generalforsamling, styre eller andre selskapsorganer eller personer som representerer selskapet, har utøvet myndighetsmisbruk. Et eksempel kan her være at flertallet har utnyttet sin posisjon til å treffe vedtak som sikrer dem særlige fordeler fra selskapet.

En annen form for mislighold som kan gi rett til innløsning, er at en aksjonær har misbrukt sin innflytelse i selskapet. Loven tar her sikte på situasjonen hvor en dominerende aksjonær har hatt mulighet til å utøve innflytelse i selskapet på andre måter enn gjennom selskapets organer.

For det tredje kan innløsning kreves dersom det mellom aksjonæren som ønsker å tre ut, og andre av selskapets aksjonærer er oppstått et varig og alvorlig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet. Dette ble ansett å være situasjonen i RG 2004 s. 1346, som blir nærmere omtalt nedenfor.

Selv om de ovennevnte vilkårene er oppfylt, har aksjonærer likevel ikke rett til å bli innløst dersom dette ville medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller virke urimelig overfor selskapet ellers. Det kan blant annet tas hensyn til hvilken betydning en innløsning vil få for selskapets likviditet eller kapitalgrunnlag. Aksjeloven åpner her for en bred interesseavveining mellom aksjonærens ønske om å tre ut av selskapet og selskapets interesse i å unngå innløsning.

Selv om vilkårene for innløsning er oppfylt, kan selskapet alltid møte et innløsningskrav med å utpeke en annen som er villig til å overta aksjene. Vederlaget må i tilfelle minst svare til innløsningssummen.

Innløsningen kan gjennomføres på to forskjellige måter. Selskapet kan enten erverve sine egne aksjer eller foreta en kapitalnedsettelse.

 

FØRSTE DOM OM INNLØSNING

Den hittil første dommen om innløsning av en aksjonær med hjemmel i aksjeloven av 1997 finnes i RG 2004 s. 1346. Her fikk Matspecialen AS medhold i at vilkårene for innløsning av selskapets aksjer i Bryn Kafe AS var til stede. Lovgrunnlaget var aksjeloven paragraf 4-24 (1) nr. 3. Bestemmelsen lyder slik:

Retten skal etter søksmål fra en aksjeeier innløse aksjeeierens aksjer når tungtveiende grunner taler for at aksjeeieren gis rett til å tre ut av selskapet som følge av at

  • 1. […],
  • 2. […]
  • 3. det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet.

Selskapet Bryn Kafe AS ble stiftet i 2002 i forbindelse med at Matspecialen AS solgte Bryn Kafe til Vendcomatic AS. I denne forbindelse fikk Matspecialen AS 33,33 % av aksjene i Bryn Kafe AS, mens Vendcomatic AS fikk 66,66 %. Regnskapsfører i Bryn Kafe AS var Duelien, som også var ansatt regnskapsfører i Vendcomatic AS.

Forholdsvis kort tid etter at selskapet var stiftet, oppsto det uoverensstemmelser mellom Nielsen, som var den sentrale aksjonæren i Matspecialen AS, og ledelsen i Vendcomatic AS. Nielsen var særlig misfornøyd med at det ikke ble innbetalt skattetrekk og arbeidsgiveravgift rettidig. Krav om at selskapet skulle innløse aksjene, ble fremsatt i 2003.

I sin dom la tingretten ikke vekt på at aksjonærene i Bryn Kafe AS var selskaper. For tingretten var det tilstrekkelig å konstatere at det mellom Nielsen og ledelsen i Vendcomatic AS var oppstått slike personlige motsetningsforhold at videre samarbeidsforhold var tilnærmet umulig. Uenigheten gjaldt ikke spørsmålet om hvordan kafeen skulle drives. At uenigheten ikke direkte hadde noe med driften av kafeen å gjøre, ble ikke tillagt avgjørende vekt. Retten kom til «at også den aktuelle typen av personlige motsetningsforhold, der videre samarbeid er blitt umulig, må sies å falle innenfor lovens ordlyd, jf. § 4-24 første ledd nr. 3, og forarbeidene til denne». Motsetningsforholdet ble ansett som varig.

Det var for retten ikke opplyst om Matspecialens aksjer var forsøkt solgt, noe som normalt må være metoden for den som vil ut av et aksjeselskap. Retten antok imidlertid at det ville være lite trolig at et forsøk på en løsning gjennom salg av aksjene ville ført frem. Det var for øvrig heller ikke anført fra saksøktes side at et salg av aksjene burde vært forsøkt før innløsning kunne skje.

Innløsningssummen ble skjønnsmessig fastsatt til 250 000 kroner. Matspecialen AS hadde her krevd at innløsningssummen skulle fastsettes med utgangspunkt i kjøpesummen fra 2002, idet det ble hevdet at det ikke hadde skjedd noen vesentlig endring i driften av selskapet. Tingretten var ikke enig i dette. «Det er riktignok slik at senere utvikling ikke skal tas i betraktning, men retten ser det likevel slik at vurderingen av situasjonen på tidspunktet for fremsettelse av kravet må ta hensyn til den fremtidige utviklingen man må kunne vente og forutse på tidspunktet for fremsettelsen av kravet om innløsning.» Det kunne derfor ikke ses bort fra de økonomiske problemer Bryn Kafe AS hadde på tidspunktet da innløsningskravet ble fremsatt, selv om problemene til en viss grad måtte sies å ha vært selvforskyldte.

Virksomheten i Bryn Kafe AS måtte under enhver omstendighet tilføres ny kapital. Ut fra de inntekter kafeen ville få, fant retten at virksomheten likevel ikke ville lide vesentlig skade. Innløsningen kunne etter rettens oppfatning heller ikke ses å virke urimelig overfor selskapet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS