Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Kan kvinnene dekke behovene for mer arbeidskraft?

Mange kvinner arbeider deltid og bidrar til lav gjennomsnittlig arbeidstid i Norge. Yngre kvinner jobber imidlertid mer enn dagens eldre kvinner gjorde da de var like unge. Dette gir et håp om at økende arbeidstid blant kvinner kan bidra til å fylle det store behovet for mer arbeidskraft fremover.

av Geir Lunde

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

I vårens lønnsoppgjør bevilget vi oss kortere arbeidstid ved å øke ferien. For ikke mange år siden vedtok Stortinget kontantstøtte som gjorde det økonomisk mer gunstig å være lenger hjemme med de minste barna. Disse reformene kommer i en tid med omfattende mangel på arbeidskraft i mange yrker. Ser vi dette i et lengre perspektiv, er det grunn til bekymring: Hvordan skal vi makte å fylle alle jobbene som kommer i helse- og omsorgssektoren når eldrebølgen for alvor setter inn?

Jeg vil her fokusere på hvilke perspektiver utviklingen i arbeidstiden de siste tiårene gir, særlig for kvinnenes arbeidstid.

KVINNER PÅ DELTID

De siste tretti årene har kvinnene for alvor inntatt arbeidslivet. Da kvinnene kom inn på arbeidsmarkedet i stor skala og de fleste av dem jobbet deltid, ble den gjennomsnittlige arbeidstiden redusert selv om det samlede utførte timeverk økte. Veksten i sysselsettingen for kvinner blir ofte betraktet som den viktigste grunnen til den sterke reduksjonen i arbeidstiden siden begynnelsen av 70-tallet. Dette er imidlertid bare en del av forklaringen.

GENERASJONSFORSKJELLER BLANT KVINNENE

Kvinnenes gjennomsnittlige arbeidstid har ligget stabilt på det meste av 1980- og 90-tallet. Årsaken er at andelen deltidsansatte kvinner er blitt redusert. Hvis vi ser bort fra de yngste kvinnene, der flere og flere er under utdanning, er tendensen entydig: Blant kvinner mellom 25 og 59 år har andelen deltidsansatte gått ned helt siden 1980, og for de eldre kvinnene har det vært en nedgang i andelen på 90-tallet. Med unntak av utviklingen blant de yngste som er i utdanning, har med andre ord kvinnenes tilpasning på arbeidsmarkedet bidratt til å dempe nedgangen i arbeidstiden de siste to tiårene.

figur

Figur 1

KAN KVINNENE REDDE OSS?

Fremdeles jobber norske kvinner betydelig mer deltid enn norske menn, og langt mer deltid enn kvinnene i Sverige. Derfor er det et potensial for økt arbeidstid blant kvinnene fremover. Som en illustrasjon på dette potensialet kan antall tilgjengelige årsverk øke med nesten 70 000 dersom kvinnene i gjennomsnitt øker sin arbeidstid med 2 1/2 time i uken. Da vil kvinnenes gjennomsnittlige arbeidstid komme opp i 80 prosent av mennenes nåværende arbeidstid.

MEN INGENTING ER GRATIS ...

Dette krever imidlertid at det legges til rette for økt arbeidstid for kvinner. Dette kan for eksempel bety at det må utvikles belønningssystemer som gjør at kvinnene ønsker å arbeide mer. Også endringer i skatte- og overføringssystemet bør vurderes for å gjøre det lønnsomt for kvinnene å arbeide mer. Dessuten vil dette også kreve at mennene påtar seg omsorgsoppgaver i familien i større grad enn i dag.

Selv om vi makter å lokke kvinnene til å arbeide mer, vil det neppe løse knapphetsproblemene i det norske arbeidsmarkedet fremover. Dessuten er det langt fra sikkert at nok kvinner - eller menn - vil ønske å arbeide nettopp i helse- og omsorgssektorene. Dette krever at det må bli mer attraktivt å arbeide i disse sektorene. Det er etter min mening påtrengende å gi den enkelte ansatte større innflytelse og ansvar over sin egen arbeidssituasjon nettopp i helse- og omsorgssektorene.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS