Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Kan man kvitte seg med en "umulig" medaksjonær?

På nærmere vilkår er det ifølge aksjeloven § 4-25 mulig å kvitte seg med en medaksjonær som har misligholdt sine aksjonærforpliktelser vesentlig. Det samme gjelder når det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom én aksjonær og de andre aksjonærene vedrørende driften av selskapet, eller dersom det foreligger andre tungtveiende grunner. Dermed kan det være mulig å få ordnet opp i en situasjon som synes helt fastlåst. Regelen om utelukkelse var ny i aksjeloven av 1997. Hittil har den ikke spilt noen stor rolle. Den første dommen der en aksjonær er blitt utelukket, foreligger imidlertid nå. Det blir helt sikkert ikke den siste.

Tradisjonelt har hovedregelen vært at aksjer er fritt omsettelige, og dermed har hvem som helst fritt kunnet erverve aksjer i et selskap. Men en aksjonær står også fritt til å selge sine aksjer etter eget ønske når han vil, og til hvem han vil.

Hovedregelen har blant annet vært begrunnet med at den er nødvendig for at aksjeselskapsformen skal kunne være et redskap for å samle kapital fra en større krets personer. Ofte spiller det heller ingen rolle hvem som er aksjonær i selskapet; det er aksjonærens kapitalbidrag som er det sentrale.

Aksjeloven av 1997 gjør flere unntak fra det tradisjonelle utgangspunktet. Bakgrunnen er erkjennelsen av at det slett ikke alltid er uvesentlig hvem som er aksjonær i et selskap. Særlig gjelder dette når selskapet har få aksjonærer. Etter aksjeloven av 1997 er normalregelen derfor at erverver av aksje må ha samtykke fra selskapet og medaksjonærene har forkjøpsrett når aksjer skal overdras. Unntaksvis kan dessuten en aksjonær kreve seg innløst av selskapet, og selskapet kan i særlige tilfeller kreve utelukkelse av en aksjonær.

Prinsippet om at aksjer er fritt omsettelige, står derimot atskillig sterkere i lovgivningen om allmennaksjeselskaper, som er skrevet med tanke på selskaper med stor aksjespredning og mange aksjonærer. Allmennaksjeloven har derfor ingen tilsvarende regel om utelukkelse av aksjonær.

Aksjelovens regel om at en aksjonær på visse vilkår kan bli utelukket fra selskapet («kastet ut»), er en «sikkerhetsventil» for tilfeller hvor forholdet til aksjonæren er slik at det kan skade selskapet vesentlig dersom han eller hun forblir aksjonær. Regelen tar imidlertid også sikte på å gi tilstrekkelig beskyttelse av selskapskapitalen. Utelukkelse av en aksjonær skal ikke kunne skje når det innebærer at selskapet blir tappet for kapital i så stor grad at det truer selskapets eksistens.

Den endelige beslutningen om at en aksjonær skal utelukkes, må treffes av en domstol. Grunnen til at avgjørelsesmyndigheten er lagt til domstolene og med søksmålsbyrden hos selskapet, er at dette skal motvirke misbruk av ordningen.

Før domstolen kan treffe en beslutning om at utelukkelse skal skje, må generalforsamlingen med alminnelig flertall ha bestemt at selskapet skal reise sak om utelukkelse. Her gjelder de vanlige saksbehandlingsreglene for generalforsamlingen. Aksjonæren som det er snakk om å utelukke, er inhabil og kan ikke avgi stemme.

Generalforsamlingens avgjørelse kan bare treffes på grunnlag av et forslag fra styret. Styret har dermed et ansvar for å avveie selskapets ønske om å utelukke aksjonæren mot den økonomiske belastningen som utelukkelsen vil medføre. Ønsker ikke styret å fremme et forslag om å utelukke en aksjonær, kan ikke generalforsamlingen vedta å utelukke vedkommende. Men generalforsamlingen kan da velge et nytt styre, som er villig til å fremme et forslag om utelukkelse som generalforsamlingen kan stemme over.

Utelukkelse kan bare besluttes hvis en av utelukkelsesgrunnene i aksjeloven foreligger. Å utelukke en aksjonær er et såpass ekstraordinært skritt at det skal atskillig til for at kravet kan tas til følge.

Selskapet kan for det første kreve utelukkelse dersom aksjonæren «ved mislighold har krenket selskapsforholdet vesentlig». På dette grunnlaget kan utelukkelse kanskje skje hvis aksjonæren har utøvet sine aksjonærrettigheter på en klart uforsvarlig måte, for eksempel offentliggjort forretningshemmeligheter som aksjonærene er gjort kjent med. Det har også vært antatt at aksjonærers brudd på en vedtektsbestemt plikt til å levere varer eller tjenester til selskapet eller brudd på et konkurranseforbud kan medføre utelukkelse.

For det andre kan utelukkelse kreves dersom det mellom aksjonæren og andre aksjonærer er oppstått et «alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet», eller det foreligger «andre tungtveiende grunner» som tilsier at aksjonæren utløses. Hva som kan omfattes av dette, ble belyst i lagmannsrettsdommen i RG 2004:790. Dommen er den første som gir medhold i utelukkelse av en aksjonær i henhold til aksjeloven § 4-25. Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet idet Høyesteretts kjæremålsutvalg enstemmig fant det klart at «anken ikke vil føre frem».

Saken gjaldt spørsmålet om et selskap som var et kjedesamarbeid mellom en rekke elektroforhandlere, kunne utelukke en aksjonær.

Aksjonæren hadde over lang tid ikke evnet å opptre som et aktivt medlem av kjeden verken i form av omsetning, vareutvalg eller deltakelse i salgskampanjer. På bakgrunn av aksjonærens manglende evne til å fungere som medlem av kjeden, hadde det over tid bygd seg opp et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom denne aksjonæren og de øvrige aksjonærene i selskapet. Dette kom til uttrykk da generalforsamlingen enstemmig traff beslutning om å utelukke aksjonæren.

Spørsmålet om utelukkelse måtte ses i lys av at aksjonærene i selskapet ikke først og fremst hadde interesser som ordinære investorer, men var knyttet til kjedekonseptet som selskapet representerte. De var følgelig nært knyttet til kjedselskapets virksomhet og drift. Omsetningen av aksjene i selskapet var dessuten sterkt begrenset ved at vedtektene bestemte at ethvert erverv av aksjer måtte ha samtykke fra styret og med bestemte kriterier for opptak. Derfor var det etter lagmannsrettens oppfatning et særlig behov for å beskytte selskapet i form av adgang til utløsning.

Et relevant forhold ved vurderingen var også om det forelå alternative løsninger på problemet. I denne saken hadde selskapet ved flere anledninger forsøkt å finne alternative løsninger på konflikten, blant annet ved å tilby seg å kjøpe aksjonærens aksjer til det dobbelte av utløsningssummen, men uten å lykkes.

Utelukkelsen betyr ikke at aksjonæren må forlate selskapet tomhendt. Aksjonæren har rett til å få utbetalt et beløp som tilsvarer «aksjenes virkelige verdi». Denne kan være vanskelig å bestemme.

Kravet om utelukkelse bortfaller dersom aksjonæren er villig til å overdra aksjene til en annen som selskapet utpeker. Vederlaget må minst tilsvare summen som den utelukkede har krav på.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS