Magma topp logo Til forsiden Econa

Kan økonomi lære av kvantefysikk?

figur-author

Formålet med temaet er å vise at økonomi har noe å lære av kvantefysikk, hvis økonomer vil ta til seg noen filosofiske poeng herfra.

Kvantefysikk danner grunnlaget for konkrete produkter som transistorer, mikrobrikker, skannere, lasere og atombomben. Men den filosofiske del av denne utvikling er ikke generelt påaktet.

Den kvantefysiske verden er en underlig verden som vi ikke er i stand til å sanse direkte. Vår dagligdagse erfaring forteller oss at vi alltid og på samme tid tilnærmet kan registrere stedet hvor et objekt befinner seg, og farten objektet har, for eksempel ved måling av en bils hastighet på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt. Men det er ikke tilfellet i den atomare verden. Hvis du ønsker å vite nøyaktig stedet for et objekt, blir usikkerheten på hastigheten uendelig, og vice versa.

For over 100 år siden (år 1900) studerte Max Planck sammenhengen mellom stråling og materie. Det viste seg umulig å forklare resultatene fra hans forsøk på basis av klassisk fysikk. I henhold til den klassiske teori skulle energi bli omformet fullstendig fra materie til stråling i løpet av en kort tidsperiode. Men ved å introdusere en konstant – Plancks konstant – løste problemet seg. Hvis ikke ville materien bli omformet kontinuerlig, og man kan forestille seg at det ville være uhyre farlig å tenne en brødrister. Glødetrådene ville ikke bare bli varme og stråle i forskjellige farger. De ville ende opp som stråling gjennom en hetebølge som ville sette fyr på alt i værelset. Slike fenomen kalles den ultrafiolette katastrofe. For å være i stand til å løse problemet måtte fysikerne akseptere at energi ikke flyter fritt og kontinuerlig, men i kvanter. Einstein viste at lys både kan beskrives som bølge og som partikkel – en annen fundamental motsetning til klassisk teori.

I kvantefysikk er det umulig å opprettholde en skarp adskillelse mellom måleinstrumentet / det eksperimentelle arrangementet og det studerte objektet. Erkjennelsen er at det tradisjonelle ideal for observasjon, med skarpt skille mellom objekt, måleinstrument og subjekt, er urealistisk når man betrakter kvantefysikkens substanser. Her er det adskillelse mellom fenomen (objekt + måleinstrument) og subjekt.

På grunn av dualismen mellom bølger og partikler ved registrering av et elektron eller et foton må du velge om du vil studere bølgeegenskapene eller partikkelegenskapene. Det er umulig å studere begge samtidig. Men en fullstendig beskrivelse av et fenomen gjør det ifølge Niels Bohr nødvendig med «experimental arrangements which mutually exclude each other but collectively are indispensable».

Det generelle inntrykk i økonomi er at fysikk er en utvetydig og i prinsippet deterministisk/eksakt vitenskap. Men utviklingen av kvantefysikken har påtvunget fysikere å akseptere diskontinuitet og til dels komplementaritetsideen til Niels Bohr. På grunn av kravet om utvetydig kommunikasjon og ønsket om motsigelsesfrihet i kvantefysikken introduseres ideen om komplementaritet, det vil si gjensidig utelukkende, men til sammen nødvendige former, gitt at målet er en fullstendig beskrivelse.

Det er dermed klart at en gitt metode har en bestemt og begrenset validitet. Dette viser at de substanser eller «objekter» vi opererer med, er avgjørende. Makrosubstanser gjør det mulig å opprettholde adskillelse mellom både subjekt og eksperimentelt arrangement og mellom arrangement og objekt, noe som også gjør det mulig å opprettholde idealet om kausalitet. Mikrosubstanser gjør det kun mulig å opprettholde en klar adskillelse mellom fenomen og subjekt, noe som leder til komplementaritet.

Hvis disse ideene overføres til økonomi, vil resultatet bli en demonstrasjon av behovet for grundige ex ante-overveielser vedrørende de relevante substanser i økonomi. Økonomi inkluderer mange grunnleggende forskjellige substanser, for eksempel adferd kontra varer, som i tillegg (forskjellig fra fysikk) vil bli inkludert i temmelig forskjellige måter å presentere problemet på, på grunn av individuelle fortolkningsprosedyrer.

Den gjensidige avhengigheten i økonomi kan derfor bli betydelig mer heterogen enn i fysikk, som – ut fra hva vi vet i dag – har et begrenset antall prinsipielt forskjellige substanser. Problemet med sterkt heterogene substanser blir intensivert i den utstrekning det velges en fortolkning av økonomi som innbefatter adferd/beslutninger av mennesker. Hvis konsistenstanken følges, blir det ikke bare et spørsmål om dualisme, men logisk sett en reell pluralisme i økonomi.

En direkte overførsel av tanken om komplementaritet til økonomi, og valgaspektet som følger av dette, kan sees som en analogi til valget mellom en kvantitativ analyse (fokus på å forklare) og en kvalitativ analyse (fokus på å forstå) – i prinsippet grunnleggende forskjellige analysemetoder. Hvis komplementaritetstanken følges, er det imidlertid nødvendig å betrakte disse – i prinsippet partielle – betraktninger som en helhet, selv om de utelukker hverandre på samme tidspunkt. Det er nødvendig hvis man ønsker en fullstendig beskrivelse.

Det vi kan lære av dette, er derfor at den valgte substans bestemmer valg av epistemologi og metodologi, og at den betraktede substans er et valg (ren materie kontra materie og det immaterielle). Det skulle anspore økonomer til å anerkjenne det ansvar som følger av valget (valg av for eksempel menneskesyn), og etiske betraktninger vil ifølge dette fremkomme som grunnleggende elementer i enhver økonomisk betraktning. Det valgte substansbegrep fastlegger også hvilke metoder eller språk som bør bli brukt, og vil på denne måten bestemme hva økonomi er eller bør være.

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS