Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo og partner i ECON Senter for økonomisk analyse. Tidligere har han arbeidet i Finansdepartementet og Kreditkassen.

Kan scenarier hjelpe oss i en mer usikker verden?

Terroristangrepet på USA 11. september i fjor har gitt verdensøkonomien et alvorlig negativt sjokk. For de aller fleste fremstår verden som langt mer usikker enn før. Det som gjør situasjonen etter 11. september spesielt krevende for prognosemakerne, er at det i stor grad er psykologiske faktorer som er avgjørende for den økonomiske utviklingen på kort sikt. I en slik situasjon er det svært krevende å utarbeide økonomiske prognoser.

Scenarier kan være et verdifullt supplement til mer tradisjonelle prognoser, særlig på lang sikt. På kort sikt kan de være et hjelpemiddel for å avdekke risikofaktorer, men de kan som oftest avdekkes uten omfattende analyser. For aktørene er det viktigst å skaffe seg økt handlingsrom i forhold til den økte risikoen.

STOR USIKKERHET ETTER 11. SEPTEMBER

Mange hevder at verden er langt mer usikker etter terrorangrepet 11. september 2001. Angrepene på World Trade Center og Pentagon førte til utbredt engstelse for at vi nå ville oppleve kontinuerlig terror mot vestlige land. Engstelsen ble ikke mindre av brevene med miltbrannbakterier som ble postlagt i ukene etter 11. september. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Verdens børser falt kraftig etter 11. september. Fremtidstroen til forbrukere og næringslivsledere falt også dramatisk i ukene og månedene etter angrepet. Mange var redd for at verdensøkonomien ville gå inn i en svært alvorlig og langvarig nedgangstid som følge av terrorangrepet.

VI HAR OPPLEVD STØRRE SJOKK

Men det er grunn til å minne om at verdensøkonomien har opplevd langt større sjokk enn det som skjedde i kjølvannet av 11. september. Det skulle være nok å nevne børskrakket i 1987, oljeprissjokkene i 1970-årene eller krakket på New York-børsen i 1929. Dette var rystelser som etter min mening var langt mer alvorlig for verdensøkonomien, og som skapte langt mer usikkerhet om de økonomiske utsiktene enn terrorangrepene i USA i fjor.

PSYKOLOGISKE FAKTORER DOMINERER

Selv om de fysiske ødeleggelsene av terrorangrepene var omfattende både i New York og Washington, svarer skadene «bare» til 0,2 prosent av den årlige verdiskapingen (BNP) i USA. Til sammenligning utgjorde skadene etter jordskjelvet i Kobe i Japan i 1995 2,5 prosent av japansk verdiskaping det året. Terrorangrepene ga nokså umiddelbart store negative utslag for enkeltsektorer, særlig flyselskapene og flyprodusentene er hardt rammet.

Men det er de psykologiske faktorene som er de viktigste for den videre økonomiske utviklingen. Økt usikkerhet og minkende fremtidstro både blant forbrukere og i næringslivet førte i fjor høst til en reell fare for at de negative økonomiske konsekvensene av terrorangrepene kan bli svært langvarige.

At psykologiske faktorer dominerer, gjør det mer krevende å utarbeide troverdige økonomiske prognoser. Faren er at det kan komme nye terrorangrep eller flere brev med miltbrannbakterier som skaper ytterligere frykt, og som reduserer fremtidstroen til forbrukere og bedriftsledere ytterligere.

ERFARINGER FRA LIKNENDE SITUASJONER

Vi står ikke helt uten erfaringer med tilsvarende situasjoner. Etter Iraks invasjon i Kuwait i 1990 falt de internasjonale børsene markert, og fremtidstroen til forbrukere og næringslivsledere gikk kraftig ned. Også den gangen følte mange at usikkerheten var mye større enn tidligere. Men etter bare et halvt år var børsene oppe på samme nivå som før invasjonen, og vi sto foran en av de lengste oppgangskonjunkturen etter krigen.

Det tok enda kortere tid før børsene hadde tatt igjen det tapte etter 11. september i fjor; det gikk bare noen få uker før kursene lå høyere enn før angrepet. Spørsmålet de fleste stiller seg, er om dette innebærer at vi nå står foran en ny oppgangskonjunktur.

HVORDAN PLANLEGGE I EN USIKKER VERDEN?

Selv om usikkerheten nå etter min mening ikke er større enn i andre perioder der verdensøkonomien er blitt utsatt for kraftige sjokk, er det naturlig å spørre seg hvordan man bør forholde seg til den økte usikkerheten på kort sikt. Har vi metoder som kan avdekke usikkerheten? Jeg skal spesielt drøfte om scenarieplanlegging kan være et nyttig hjelpemiddel i den økonomiske planleggingen både i samfunnet totalt sett og for selskaper, organisasjoner og det offentlige. Det krever en kort gjennomgang av scenarieteknikken.

HVA ER SCENARIER?

Det finnes ikke en klar definisjon av scenarier. Betegnelsen brukes på alt fra enkle alternative prognoser som oljeprisen til helhetlige analyser av utviklingen for markeder, land, regioner -- ja, sågar for hele verden. Scenarier er normalt helhetlige skisser av mulige, men forskjellige fremtidsbilder. I scenarieteknikken er beskrivelsen av prosessene som gir disse fremtidsbildene, en viktig del av arbeidet og ikke minst av læringen som blir deltakerne i prosessen til del.

BRED PROSESS MED BESLUTNINGSTAKERNE

Prosessen med utarbeidelsen av scenariene er altså vel så viktig som sluttresultatet. Dette legger føringer på hvordan man bør arbeide med scenariene. Normalt bør ikke scenariene utarbeides av eksperter som arbeider isolert fra viktige beslutningstakere. Beslutningstakerne bør i størst mulig grad involveres, slik at de kan lære av prosessen. Aktiv involvering av beslutningstakerne gir mulighet til at de blir bedre rustet til å takle usikkerhet, noe som må være hovedpoenget ved å gjennomføre en slik øvelse.

Ved utarbeidelse av helhetlige og omfattende scenarier er det dessuten nødvendig å trekke inn bred faglig ekspertise fra ulike fagmiljøer. Med en bredt sammensatt gruppe av beslutningstakere og eksperter vil utarbeidelsen av scenariene gi grunnlag for økt kompetanse og forhåpentligvis bedre evne til å takle usikkerhet.

LITT OM HISTORIEN FOR BRUK AV SCENARIETEKNIKK

Bruk av scenarier fulgte i kjølvannet av planlegging under andre verdenskrig, der det ble gjennomført analyser av komplekse systemer og en rekke faglige disipliner var involvert. I dette arbeidet ble det benyttet komplekse matematiske modeller, og ofte var det en spillteoretisk ramme rundt analysene. Særlig var den amerikanske forskningsinstitusjonen Rand Corporation tidlig ute med å bruke denne metoden. De brukte en såkalt future-now-teknikk for å utvikle ny våpenteknologi. Metoden var å skrive rapporter fra fremtiden, blant annet om antatte behov for nye våpen og utviklingen av teknologien, og bruke dem til å legge opp strategien for utviklingsarbeidet av våpensystemer.

Oljeselskapet Shell er i mer moderne historie blitt kjent for sin bruk av scenarier. Shell startet med sin scenarieplanlegging før oljeprissjokkene på 1970-tallet. Et av Shells scenarier viste seg i ettertid å bli svært treffende: Scenariet hadde bygd inn en maktforskyvning fra de dominerende oljeselskapene til de oljeproduserende landene i Midtøsten. En viktig konsekvens av de antatte maktforskyvningen i scenariet var en kraftig økning av oljeprisene, altså akkurat det vi opplevde gjennom oljekrisene på 1970-tallet som følge av OPEC-landenes nye rolle i oljemarkedet. Det fortelles også at Shell hadde scenarier hvor Sovjetunionens sammenbrudd var innebygd som et viktig element. Det hadde stor betydning for utviklingen blant annet av gassmarkedene i Europa. Shell brukte scenariene i sin egen strategiske tilpasning, men også som et viktig instrument for læring og kompetanseoppbygging i organisasjonen. Shell har trolig fått betydelige gevinster som følge av scenariebruken i sin planlegging.

Også her hjemme har scenarieteknikken blitt tatt i bruk både i en del selskaper og av myndighetene, senest i «Norge 2030», som ga alternative scenarier rammebetingelser for utviklingen i offentlig sektor. I Norge var en gruppe ledet av Terje Osmundsen tidlig ute med å bruke scenarier. Gruppen presenterte i 1987 tre scenarier for Norge i bokenScenarier 2000. ECON har gjennomførte en rekke scenariestudier, mest kjent er «Horisont 21», der det ble presentert tre alternative scenarier for utviklingen av det norske samfunnet.

HVORFOR SCENARIER?

Bakgrunnen for økende bruk av scenarier var en erkjennelse av at planleggings- og prognosemodellene som ble benyttet, var utilstrekkelige. Mange mente at økende usikkerhet og større endringstempo i samfunnet krever andre analysemetoder enn de tradisjonelle modellene som økonomene bruker i sin planlegging. Med scenarier kan man behandle ulike krefter eller prosesser i sammenheng, og man får mulighet til å tenke alternativt om fremtiden. Scenariene spenner ut mulighetsområdet for den fremtidige utviklingen.

Scenarier gir oss anledning til å gjennomføre strategiske samtaler i selskaper eller spore til samfunnsdebatt, for eksempel om hvilke politiske utfordringer det norske samfunnet står overfor. I ECONs scenarieprosjekt «Horisont 21» var nettopp målet å spore til en debatt om de største politiske utfordringene for det norske samfunnet ved starten av dette århundret.

Bruk av scenariene i strategisk planlegging legger grunnlag for at de som bruker dette planleggingsinstrumentet, skal kunne tilpasse seg alternative utviklingsbaner i større grad enn de som baserer seg på mer tradisjonelle metoder. Når vi retter blikket langt frem, er det også lettere å se konsekvensene av alle de små skrittene vi gjør. Scenarier er i første rekke redskaper til å tenke langsiktig og strategisk.

Gode scenarier er ikke gode fordi de gir de beste prediksjonene om hva som vil skje. Kvaliteten kan ikke fastslås i ettertid ut fra hvordan de traff. Gode scenarier skal treffe nå. Ikke ved å være riktige, men ved å være utfordrende. Ved å utforske konsekvensene av de valg vi gjør i dag. Ved å utfordre våre mentale referanserammer.

SCENARIER ETTER 11. SEPTEMBER?

Min holdning til bruk av scenarier er altså at de i første rekke er et nyttig hjelpemiddel for langsiktig planlegging. Scenariene er først og fremst et hjelpemiddel til å se ulike trender i sammenheng. Dette krever normalt et nokså langt tidsperspektiv. Likevel kan metodene som brukes til å lage scenarier, være et nyttig supplement til andre metoder i den kortsiktige planleggingen. Man kunne for eksempel utarbeide kortsiktige scenarier etter 11. september med ulike forutsetninger om utviklingen av konflikten med terroristene og knytte det til atferden til forbrukere og næringslivet. Slike scenarier kunne bidra til å avdekke risikoforhold knyttet til alternative utviklingsbaner. For eksempel kunne dette brukes til å avdekke hvilke regioner og sektorer som er spesielt sårbare i forhold til fortsatt opptrapping av konflikten.

ALTERNATIVE TRADISJONELLE PROGNOSER

For myndighetene kan det etter mitt syn være hensiktsmessig å utarbeide alternative prognoser for den økonomiske utviklingen, basert på ulike hypoteser om konfliktens utvikling og reaksjonene hos forbrukere og næringsliv. Dette kan bidra til å avdekke ulike krav til den økonomiske politikken avhengig av den faktiske økonomiske utviklingen. Politikken kan således justeres til den faktiske situasjonen i økonomien og i forhold til de strategiene som trekkes opp for å møte alternative utviklingsforløp.

ØKT BEVISSTHET OM RISIKOFAKTORENE VIKTIGST

Scenarier kan ikke benyttes til å lage eksakte prognoser, de er i første rekke et hjelpemiddel til å avdekke risiko. Bruk av scenarier kan selvsagt ikke bidra til å redusere risikoen, men kan føre til at beslutningstakerne blir mer bevisst på alternative utviklingsbaner. Det kan føre til at beslutningstakerne vil endre sin atferd for å skaffe seg større handlefrihet for å møte risikoen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS