Magma topp logo Til forsiden Econa

Arild Lillebø skriver bøker og gir seminarer om relasjonelle utfordringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Han har bred presseerfaring og er i dag frittstående forfatter, styremedlem i British-Norwegian Chamber of Commerce og tidligere bl a medgrunnlegger av European Business Ethics Network.

Kan siviløkonomer lære av en Sydpolsekspedisjon?

Erling Kagge, 42, ble verdensberømt på 1990-tallet da han som den første, og hittil eneste, nådde verdens tre poler: Nordpolen, sammen med Børge Ousland i 1990, Sydpolen i 1993 og toppen av Mount Everest i 1994.

Etter foredragsturneer over store deler av verden startet han Kagge Forlag i Oslo i 1996. I høst forteller han åpenhjertig om sine erfaringer i sin nye bok Alt jeg ikke lærte på skolen. I dette intervjuet deler han med oss noen tanker om å være gründer i forlagsbransjen.

– Hvordan har erfaringene fra dine ekspedisjoner rundt om i verden vært nyttige for deg som grunnlegger av Kagge Forlag?

«De har vært nyttige på mange måter. Langt på vei handler det om mange av de samme momentene. Å satse på ideer, på vilje og evne til å nyttiggjøre seg ideer. Å sette sine egne mål. Å forberede seg, gjøre hjemmeleksen skikkelig. Å gjennomføre ting. Ikke gi seg én kilometer fra Nordpolen. Ikke løpe fort i 24 runder og så sprekke på den siste runden på ti tusen meteren. Og ikke gi deg før en avtale du ønsker å inngå er underskrevet av medkontrahenten. Dette er et spørsmål om holdninger. Slaget står ikke i bena, men mellom ørene. Både på isen og bak kontorpulten,» sier Erling Kagge.

– Ingen spesifikk opplevelse eller lærdom som du vil peke på?

«Det å gå på ski til Sydpolen, klatre Everest, starte forlag og samle kunst handler om å strekke seg etter noe utenfor deg selv. Du må være godt forberedt, deretter må du klare deg med det du har. Alt du gjør, har konsekvenser umiddelbart, og det er ikke noe poeng i å skylde på andre hvis noe skulle gå galt. Opplevelsene i naturen er også en påminnelse om at livet dreier seg om mye mer enn det konkrete her og nå. Man blir oppmerksom på sin egen ubetydelighet, men også minnet om hvilke utrolige muligheter vi mennesker har til å kunne leve rike liv under nesten alle omstendigheter.»

– For å gå tilbake til det konkrete, bør en gründer følge eget hode og egen magefølelse, eller bør gründeren lytte til råd fra andre?

«Jeg tror ikke at det bare er én riktig vei å gå for en gründer. Jeg forsøker å være ydmyk og lytte og lære av andre. Det er godt å vite at det finnes mange mennesker, også her på kontoret, som er dyktigere enn meg med mye. Jeg forsøker å delegere så mye som mulig, men selvfølgelig er jeg nødt til å fatte en rekke avgjørelser, og da følger jeg ofte egen magefølelse. En magefølelse tuftet på erfaringer og kunnskap er det god grunn til å lytte til. For gode avgjørelser kan ikke måles i tid. På den annen side er det lett å følge magefølelsen også når det ikke foreligger relevant grunnlag for den, og det er mer risikabelt.»

– Hva slags tabber eller motganger har du lært mest av?

«Jeg tenker ikke så mye på tabber etterpå. Men det er et tegn på intelligens at man lærer av egen erfaring. Tabber kan dreie seg om at man satser over evne – men det kan like gjerne være at man satser under evne. Jeg tror det siste er mest alminnelig. Folk flest undervurderer seg selv.»

– Hvordan kan en gründer forberede seg på motgang og tilbakeslag?

«Det er viktig å være klar over at motgang og ubehagelige utfordringer er en del av hverdagen. Noen tenker da lett på problemer, men jeg forsøker alltid å være optimist. Som jeg skriver i boken, er optimisme langt på vei en treningssak som de fleste kan lære seg. Og er du optimist, kommer også ofte mulighetene etter deg.»

– Hvordan skiller Kagge Forlag seg fra andre forlag?

«Jeg følger ikke så godt med på hva andre forlag driver med. Jeg ser litt på hva de utgir, men jeg er mest opptatt av at vi skal gi ut bedre bøker fra år til år – og at vi skal være flinke til å selge dem.»

– Hvilke tanker eller ideer bygger du forlagets virksomhet på?

«Ideen er å lage bedre og bedre bøker og å bli flinkere og flinkere til å selge dem. Vi er ikke et nisjeforlag, men har et bredt spekter av utgivelser. Alle bøker kan selges mer, og her er vi blitt bedre år for år.»

– Har utviklingen av Kagge Forlag vært slik du hadde ventet?

«Jeg hadde ikke så store langsiktige forventninger da jeg startet. Jeg hadde aldri tidligere ambisjoner om å bli forlegger. Men det har vært en fordel at jeg har lest mange bøker. Jeg har aldri følt meg underlegen i forlagssammenheng.»

«Da jeg startet forlaget, ville jeg være den første i Norge som solgte kvalitetslitteratur i dagligvareforretningene. Jeg hadde en avtale med et større forlag, N.W. Damm, om at de skulle levere bøker som jeg skulle selge i dagligvareforretningene. Men forlaget brøt avtalen og ville ikke levere de bøkene de skulle levere. Jeg ble overrasket, frustrert og lei meg. Denne situasjonen innebar imidlertid også nye muligheter. Vi innså at vi kunne lage bøkene selv – enda bedre bøker og til bedre pris. Hvis ikke denne situasjonen hadde oppstått, kunne vår historie ha blitt annerledes. De fleste motganger og tilbakeslag skaper også nye muligheter. Disse mulighetene har gjort oss til ett av de mest lønnsomme forlagene i Norge. Medregnet ca. 8 millioner i Stenersen Forlag, som vi eier, hadde vi i 2004 en omsetning på ca. 40 millioner kroner og et driftsresultat på rundt 20 prosent.»

– Hvordan vil du karakterisere norsk forlagsbransje?

«Da jeg startet, var bransjen veldig konservativ, nærmest laugspreget. Det fantes nesten ingen nye forlag. I dag har nye forlag kommet til og mye er annerledes. Flere nye forlag er bra for oss forretningsmessig. Det bidrar til at bransjen er mer dynamisk enn den var på slutten av 1990-tallet. Men de store forlagene er styrt av siviløkonomer, og det bærer de naturlig nok også preg av.»

– Hvordan tror du norsk forlagsbransje vil endre seg i årene som kommer?

«Den vil trolig bli mer dynamisk. Men for meg er det viktigere å tenke på vårt eget forlag, våre forfattere og våre bøker, enn å tenke på bransjen som helhet.»

– Hva er ditt syn på bokbransjeavtalen? Skal det være faste eller frie priser på bøker?

«Jeg er tilhenger av fri konkurranse, men samtidig har jeg en intuitiv mistillit til alle fanatiske synspunkter, også når det gjelder priser på bøker. Men jeg registrerer med interesse at det både er økonomer og gamle kommunister i forlagene som mener at bransjen skal være regulert.»

– Er forlag en bransje der det er lettere å være gründer enn i andre bransjer?

«Det tror jeg ikke. Det er sagt at hvis man klarer å tjene penger på bøker, kan man tjene penger på alt. Det er noe i det. Da jeg startet i 1996 ble forlag betraktet som meget vanskelig å drive lønnsomt. Økonomer som jeg snakket med, mente at dette ikke ville gå.»

– Sier du at økonomer ikke egner seg som gründere?

«De burde kanskje lære mer om praktisk gründervirksomhet. De fleste jeg kjenner som har gått på BI, og som har gjort det bra, har sluttet midtveis i studiet. I mange år foreleste jeg ved handelshøyskolen INSEAD i Frankrike. Det første året ville alle studentene bli investment bankers eller McKinsey-konsulenter. Ett år senere ville alle inn i IT-bransjen. Og så, etter dotcom-boblen, ville alle tilbake til konsulentvirksomhet og investment banking. Økonomer synes å være preget av en utstrakt flokkmentalitet.»

– I din nye bok sier du at forlag dreier seg om å lage gode bøker og å selge flest mulig av dem. Er ikke dette en beskrivelse av hva alle bedrifter prøver å gjøre?

«De prøver sikkert, men i praksis ser vi at mange bedrifter bruker mye ressurser på gjøremål som ikke har mye med den grunnleggende virksomheten å gjøre. Det er lett å falle for fristelsen til å bruke tid og ressurser på ting som ikke har så mye med den egentlige virksomheten å gjøre. Som å lese aviser, holde interne møter og sende folk på kurs på Bolkesjø. Hos oss forsøker vi å bruke 90–95 prosent av tiden på å lage og selge bøker.»

– Er det egentlig noen vesensforskjell på det å selge bøker og det å selge såpe? Eller har et forlag også en kulturell oppgave?

«For meg er det åpenbart at så godt som hele forlagsbransjen har et snev av idealisme. Alle forlag utgir noen bøker som de ikke forventer å tjene penger på. For å lage bøker som selger, må man ha en god kunnskapsbase og en viss bredde. Men det er ikke alltid resultatet blir slik man forventer. Man kan tjene penger på en bok som man ikke ventet å tjene på, og tape på en bok som man trodde ville bli en salgssuksess.»

– Hva er til hinder for at norske forlag skal etablere seg og erobre markeder i utlandet? Hva med å etablere et forlag i New York der markedet er mye større?

«Tanken har streifet meg, men det finnes mange smarte mennesker i New York også. Jeg har vært inne på tanken om utenlandsetablering, men det går bra her i Norge, og det er her vi hører hjemme.»

– Hva er en god bok for deg?

«Det er så mangt – humor, sport, gode romaner og mye mer. Bøker er ikke som kjæledyr. Du trenger ikke å nøye deg med én eller to favoritter. Gode bøker for meg kan være slike som byr på utfordringer og hjelper deg videre i livet. Men det kan også være bøker som underholder, som du kan lære av, eller som du kan bryne deg på.»

– Har boken en fremtid?

«Ja, det tror jeg absolutt. Folk får bedre utdannelse og mer tid til rådighet. Bøker kan gi tilgang til ideer, læring, inspirasjon, opplevelser – kort sagt mye av det mennesker vil etterspørre også i fremtiden.»

– Men vil folk fortsatt ha bøker på norsk når stadig flere leser engelsk?

«Nordmenn vil nok foretrekke å lese bøker på norsk. Man får mer utbytte av å lese på eget språk. Men samtidig tror jeg mange vil ha glede av å lese bøker også på andre språk, der det finnes mye mer å velge mellom.»

– Hvilke lærdommer fra din gründervirksomhet kan være nyttige også for andre?

«Jeg tror min nye bok vil være nyttig for alle gründere. Her skriver jeg om de erfaringer jeg har gjort. Det som jeg ikke har lært på skolen, er mye av det samme som også andre ikke har lært på skolen. Jeg skriver om ulike sider ved å ta i bruk de krefter som bor i hver og en av oss. En viktig lærdom er at det meste er lettere å få til enn de fleste synes å tro. Å få til noe – noe man søker, en egen drøm – i det ligger gleden så vel som følelsen av å ha frihet til å ta ansvar for sitt eget liv.»

– Hvor vil Kagge Forlag være 10 år fra nå?

«Det lurer jeg på også. Vi har så mye å gjøre i det daglige at jeg ikke har hatt tid og ro til å stake ut noen langsiktige visjoner. Hvis det er én ting jeg ikke vil gjøre, så er det å hente inn et PR-byrå som skal lage en visjon for oss. Vi trenger fortsatt noe å strekke oss etter, men våre veier må være våre egne.»

– Hva ser du som en leders viktigste oppgaver?

«En vesentlig oppgave er å sørge for å ha gode medarbeidere. Heldigvis har jeg vært flink til å ansette folk som er flinkere enn meg selv. Men dette betyr ikke at lederen skal abdisere. Han må være på hugget, fatte egne beslutninger, ta ansvar og ikke skylde på andre. Samtidig skal han være en kilde til inspirasjon. Da trenger han påfyll av nye impulser. Jeg har alltid vært opptatt av filosofi og studerte et år moralfilosofi i Cambridge. Jeg er opptatt av kunst og av den verden vi lever i. For en leder i et forlag tror jeg på nytten av regelmessig lesing. Ikke bare bøker – jeg leser regelmessig Financial Times, The Economist, Times Literary Supplement, New York Times Book Review, en rekke kunsttidsskrifter og mye mer.»

– Har du noe syn på utsiktene for norsk næringsliv?

«Skal vi bevare konkurranseutsatt industri i Norge, må verken myndighetene eller vi selv legge unødige hindringer i veien. Det er vanlig å peke på byråkrati og skjemavelde som tunge byrder for næringslivet. Men like viktig er det å skape bevissthet om de utfordringer vi står overfor. Norges største problem er kanskje at vi ikke har noe problem, eller kanskje snarere at vi ikke er oss bevisst at vi har noe problem. Når utlendinger hører at det som diskuteres i en norsk valgkamp er mangel på vann i noen svømmebasseng, rister de på hodet. Når det er slike spørsmål som opptar oss i en valgkamp, og ikke hva vi skal gjøre for å skape levedyktige virksomheter for fremtiden, kan man saktens stille spørsmål ved nordmenns prioriteringsevne», sier Erling Kagge.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS