Magma topp logo Til forsiden Econa

Kan XBRL sammenlignes med overgangen fra analogt til digitalt kamera?

figur-author

Fra 2020 vil børsnoterte foretak i Europa få et tilleggskrav knyttet til rapportering av finansiell informasjon. Hensikten er å gjøre finansiell informasjon maskinlesbar, slik at brukerne av informasjonen kan tilegne seg kunnskap raskere og mer nøyaktig ved hjelp av datakraft. Kravene i Europa fastsettes av ESMA (European Securities and Markets Authority). Equinor er børsnotert i Oslo og New York, og som følge av kravene fra det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble maskinlesbar rapportering (XBRL) gjennomført allerede for årsregnskapet i 2017. Jeg vil i denne artikkelen diskutere noen av våre erfaringer ved innføring av XBRL, og samtidig peke på muligheter fremover knyttet til dette.

Introduksjon

La meg starte med en kort introduksjon til konseptet. XBRL står for eXtensible Business Reporting Language og ble etablert i 1998. Enkelt forklart får tallene i regnskapet en merking tilsvarende en strekkode som forteller hva slags type tall dette er. Det er en egen standard utgitt av IASB som angir hvordan ulike finansielle størrelser skal rapporteres (IFRS Taxonomy). Dagens rapportering på papir, pdf og html har begrensninger som XBRL håndterer på en mer digital måte ved bruk av en såkalt XML-fil. En XML-fil er et universelt markeringsspråk og et verktøy for deling av strukturerte data mellom ulike informasjonssystemer, særlig over internett. Fordelen er således at formatet (med rett programvare) er lesbar av både mennesker og maskiner.

Det ble et krav å rapportere i henhold til XBRL i USA i 2009, men utenlandske selskap notert i USA fikk utsettelse fordi rapporteringsmalen for IFRS (IFRS Taxonomy) ikke var tilgjengelig på dette tidspunktet. I mars 2017 kom meldingen fra det amerikanske finanstilsynet om at alle utenlandske selskap også må rapportere årsregnskapet på XBRL, både hovedoppstillinger i regnskapet og tilhørende noter. For Equinor medførte dette at vi hadde relativt dårlig tid på å få etablert rutiner og praksis før første rapportering skulle gjennomføres mars 2018.

Kravene i Europa gjelder i første omgang kun hovedoppstillinger i regnskapet.

Hvorfor blir XBRL innført?

Når nye krav innføres fra regulerende myndighet, prøver man å forstå hensikten og fornuften bak dette. Er det en tilleggsrapportering som hovedsakelig myndighetene har glede av, og således en økt kostnad for selskapene i form av økt arbeidsbelastning på regnskapsressursene uten andre åpenbare fordeler? Eller medfører det også muligheter for både selskapet og en videre krets av brukere av finansiell informasjon?

Det hevdes at XBRL eller tilsvarende system er fremtidens finansielle rapportering. Denne digitaliseringen av den finansielle rapporteringen vil hjelpe regulatorer med å raskere kunne avdekke eventuelle mangler og feil i rapportering samt å raskere finne unormale elementer som rapporterende selskap må redegjøre for eller korrigere. På denne måten vil tilliten til finansiell informasjon opprettholdes og forhåpentligvis også øke. Økt tillit til finansmarkedet har en verdi.

Men hva med andre brukere av regnskapet? Fordelen for disse kan eksempelvis ligge i sektoranalyse og sammenligning av ulike selskaper på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Hvordan vil eksempelvis Equinor, Shell, BP og Total kunne sammenlignes raskt og nøyaktig ved hjelp av rett programvare når selskapene rapporterer på samme dag? Dette kan bety bedre muligheter for en bredere gruppe av investorer med tilgang til bedre analysekapasitet gjennom maskinlesbare filer.

Hva XBRL betyr for den tradisjonelle årsrapporten, er foreløpig usikkert, men behovet for å presentere relevant og enkelt tilgjengelig informasjon til brukerne er naturligvis alltid viktig. Historisk har det vært mest knyttet til innhold og måten informasjon blir fremstilt på, men fremover vil også typen elektronisk plattform være et viktig hensyn. Om den tradisjonelle årsrapporten vil overleve utover de neste ti årene i nåværende form, er kanskje tvilsomt. I takt med større datakraft og tilgjengelig programvare vil brukerne av finansiell informasjon etterspørre digital informasjon med kvalitet og integritet. XBRL og tilsvarende plattformer vil være et viktig steg på denne veien.

Equinors erfaring ved innføring av XBRL

La meg kommentere litt nærmere om våre erfaringer fra innføring av XBRL.

Det er viktig å starte tidlig med planleggingen av dette arbeidet. Det er nyttig å bygge kompetanse i konsernregnskapsenheten eller en tilsvarende avdeling for å kunne gjøre de riktige strategiske vurderingene av hvordan oppgaven skal håndteres. System og IT-ressurser bør også være med i prosjektet. Det er mulig å sette ut hele oppgaven til eksterne leverandører, men det er viktig å være klar over både fordeler og ulemper.

Utviklingen i USA er at større selskaper de første årene har satt ut oppgaven med rapportering i henhold til XBRL til eksterne selskaper, men etter noen års XBRL-rapportering ble det mer vanlig å trekke oppgaven tilbake internt. Fordelen med å anvende ekstern leverandør er større trygghet for at man sikrer tilstrekkelig kompetanse og etterlevelse av lovpålagte krav. Økonomisk sett er det en begrenset kostnad (for større selskap), men ulempen er knyttet til fleksibilitet. I tillegg må konfidensialitet knyttet til ikke-publisert finansiell informasjon håndteres på riktig måte. Ved bruk av en ekstern leverandør må rapporteringsfilene «låses» på et tidligere tidspunkt for å kunne håndtere rapporteringsfristen også for XBRL (som er samme tidspunkt som for publisering av finansiell rapport). Grunnen til at den finansielle informasjonen må låses tidligere, er knyttet til at ekstern leverandør må løfte informasjon inn i sine systemer, noe som tar tid og krever kvalitetssikring. Dette medfører en utfordring for fleksibiliteten til å håndtere hendelser etter balansedagen på en tilstrekkelig måte. For et energiselskap kan typisk en tørr leteboring være eksempel på informasjon som kommer sent i rapporteringsprosessen, og som kan ha effekt for den aktuelle rapporteringsperioden.

Equinor valgte en løsning der en ekstern leverandør støtter oss med XBRL-prosessen, men ved bruk av våre egne rapporteringssystemer. Det betyr at vi har fått tilgang på kompetanse og kapasitet eksternt, men fortsatt har i behold fleksibiliteten ved hendelser etter balansedagen eller andre sene endringer i rapporteringsprosessen.

Ved førstegangsrapportering av XBRL må hele regnskapet «mappes og tagges», noe som gjør at det er stor forskjell mellom arbeidet med førstegangsrapportering og det som skjer i etterfølgende perioder. Senere større endringer av regnskapet, enten som en effekt av fusjon, oppkjøp eller innføring av nye regnskapsstandarder, vil naturligvis medføre noe merarbeid. Det er kun linjene i det eksterne regnskapet med tilhørende noter som får maskinlesbar tag på seg, ergo ikke lavere nivå.

Vi i Equinor har nå ett års erfaring med XBRL. Det er således naturlig for Equinor å vurdere fremtidig løsning for å håndtere denne oppgaven. Trenger vi fortsatt støtte fra ekstern leverandør, eller skal vi gjøre dette i fortsettelsen med kun interne ressurser? Vil de europeiske kravene være i samsvar med de amerikanske, eller risikerer Equinor to separate XML-rapporteringer? Dette vil kunne påvirke vårt valg av løsning på kort sikt. Det å ha kompetanse og programvare for å håndtere XBRL internt vil åpenbart ha en verdi for strategiske vurderinger knyttet til finansiell rapportering. Dersom dette er fremtidens rapporteringsplattform, er det fornuftig å bruke mer tid og ressurser på å utvikle og forme denne fremover. For å kunne gjøre dette er det sentralt at vi forstår hvordan maskinlesbar informasjon kan brukes for analyseformål, både for våre interne formål og for en bredere krets av brukere utenfor selskapet.

Vår erfaring med XBRL er at dette kan gi et spennende potensial for å raskere kunne tilegne seg korrekt analytisk informasjon om både spesifikke selskap og sektorer (sammenlignbarhet). Det er også mulig å ta ut analyser som håndterer forskjellig språk og valuta. Vi i Equinor har så langt fått lite tilbakemelding og spørsmål knyttet til våre første rapporteringer av XBRL, noe som kanskje tilsier at analytikere, investorer og andre ikke har tatt ut potensialet av denne informasjon fullt ut.

Nyttige råd ved førstegangsrapportering av XBRL

Tidlig oversikt over reglene og tidsfristene. Dette er nyttig for å kunne være i stand til å gjennomføre implementeringsprosessen på en effektiv og planmessig god måte. Det å starte tidlig er alltid viktig for å kunne bygge kompetanse og ha fleksibilitet til å velge mellom flere alternativer. Siden Equinor benytter lånemarkedet i USA, ble det nødvendig med XBRL-rapportering også halvårlig, i tillegg til kravet om årsrapportering.

Revisors rolle. Dette gjelder dersom revisor ikke har en formell rolle for XBRL, som er tilfellet for rapportering til det amerikanske finanstilsynet. For Equinor var det naturlig å involvere revisor i selve kvalitetssikringen av førstegangsrapportering av XBRL samt for den løpende rapporteringen. Dette er revisors kjernekompetanse, og revisor kan også være en nyttig diskusjonspartner for nye oppgaver. I tillegg til revisor benyttet Equinor juridisk støtte ved første rapportering for å sette seg inn i krav, tidsfrister og ansvar.

Roller og ansvar. Det er viktig å avklare hvem som gjør hva, internt i selskapet. Det juridiske ansvaret knyttet til nye krav er det også nyttig å ha god oversikt over tidlig. For Equinor medførte de nye XBRL-kravene et økt juridisk ansvar for selskapet, men den økte ikke konsernsjefens (CEO) og finansdirektørens (CFO) personlige ansvar med hensyn til Sarbanes-Oxley Act.

Programvare og IT-systemer. Få tidlig oversikt over om selskapets eksisterende infrastruktur håndterer XBRL. Ellers er det fornuftig å vurdere mulige nye investeringer.

Alternative leveransemodeller. Det er tre varianter: 1) Egne interne ressurser, 2) ekstern leverandør, og 3) hybridmodell (som Equinor valgte). Starter man tidlig med implementeringsprosjektet, vil alle tre alternativer kunne være fullgode muligheter. Starter man for sent, vil alternativ 2) ekstern leverandør kunne være eneste utvei, med tilhørende fordeler og ulemper som kommentert tidligere.

Avslutning

Maskinlesbar finansiell informasjon og rapportering vil kunne bli stadig viktigere i fremtiden. Det er mulig dette er regnskapsprodusentenes overgang til såkalt digitalt kamera. Svaret på dette får vi kanskje om noen få år.

Steg én er å sikre overholdelse av nye krav. Steg to vil være å utvikle konseptet videre for å utnytte dette nye potensialet både for regnskapsprodusenten (selskapet) og dets brukere. Equinor har passert steg én og startet arbeidet med steg to. Min forventning er at vi vil produsere «digitale kvalitetsbilder» fremover og ta ut et bedre digitalt potensial enn tidligere, til glede for en bred krets av brukere og for oss selv.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS