Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Kapitalnedsettelse og utbyttebeskatning

En kapitalnedsettelse kan gjennomføres på to ulike måter: ved å skrive ned aksjenes pålydende eller ved å innløse et antall aksjer. Nedsettelse av pålydende endrer ikke eierforholdene i selskapet. Innløsning av aksjer kan innebære en endring av eierforholdene i selskapet, men behøver ikke å gjøre det. Skattereglene er i utgangspunktet forskjellige alt etter hvilken fremgangsmåte som velges ved nedsettelse av aksjekapitalen.

En utbetaling i forbindelse med nedsettelse av aksjenes pålydende regnes som en utbytteutdeling i den grad utdelingen overstiger den innbetalte aksjekapitalen. Innløsning av enkeltaksjer regnes derimot i utgangspunktet som realisasjon av aksjene. Når det ikke skjer noen endring av eierforholdene, er det imidlertid liten reell forskjell mellom de to fremgangsmåtene.

Den ulike skattemessige klassifikasjonen kan medføre at fremgangsmåten får stor skattemessig betydning. Etter gjeldende regler er utbytte fra norske aksjeselskaper skattefritt som følge av godtgjørelsesmetoden. Dersom det oppstår gevinst ved innløsning av aksjene, vil en dermed være tjent med å foreta nedsettelse av aksjenes pålydende. Oppstår det derimot tap ved en innløsning av enkeltaksjer, fremstår det som gunstigst å foreta innløsning av enkeltaksjer. Noen uttalelser fra Finansdepartementet i løpet av de siste ti år, senest en uttalelse av 26. april 2004, sammenholdt med en lagmannsrettsdom fra 2001 medfører at en innløsning av enkeltaksjer i mange tilfeller skattemessig behandles på samme måte som en reduksjon av pålydende.

Nedsettelse av aksjekapitalen kan være aktuelt i forbindelse med en refinansiering av selskapet. Hvis aksjekapitalen har gått tapt, må en skrive bort den gamle aksjekapitalen og skyte inn ny kapital. Vanligvis vil det da oppstå tap på aksjene. Finansdepartementet uttalte allerede i 1993 at det ikke er grunnlag for å innrømme fradrag for tap på aksjene hvis aksjonærene umiddelbart etter innløsningen tegner nye aksjer uten at eierposisjonene endres (Utv. 1993:231 og Utv. 1994:1420). Samtidig ble det gitt uttrykk for at inngangsverdien på de innløste aksjene skulle fordeles på de gjenværende aksjene. Tapet skulle dermed komme til fradrag når de gjenværende aksjene realiseres. Denne rettsoppfatningen har blitt bekreftet av Høyesterett i den såkalte Troll Salmon-dommen (Utv. 1999:477). Finansdepartementet har senere kommet til at det heller ikke skal foretas gevinstbeskatning i tilfeller hvor eierposisjonene ikke endres som følge av innløsningen (Utv. 2001:1399).

Oppfatningen om at det ikke foreligger realisasjon når eierforholdene forblir de samme, gjelder både i forhold til norske og utenlandske aksjer. Utbytte på utenlandske aksjer er skattepliktig, i motsetning til utbytte på aksjer i norske selskaper. I uttalelsene fra 1993 og 1994 sier imidlertid Finansdepartementet klart at det ikke er hjemmel for utbyttebeskatning ved innløsning av aksjer. Hvis kapitalnedsettelsen i stedet gjennomføres ved å skrive ned aksjenes pålydende, vil det imidlertid utvilsomt være hjemmel for utbyttebeskatning.

I Kronos-dommen (Utv. 2001:478) kom lagmannsretten til at det ikke forelå realisasjon av aksjer i et tilfelle hvor det ble utdelt et større beløp til eneaksjonæren enn nedsettelsesbeløpet. Siden det ikke forelå realisasjon, mente lagmannsretten at transaksjonen i stedet skulle behandles etter utbyttereglene. Forholdet til Finansdepartementets uttalelser fra 1993 og 1994, hvor det sies at det ikke skal foretas utbyttebeskatning, undergis ikke noen egen drøftelse. Dommen ble påanket til Høyesterett, men kjæremålsutvalget nektet den fremmet.

I en uttalelse av 26. april 2004 har departementet endret syn i samsvar med det synet som kom til uttrykk i Kronos-dommen. Departementet mener nå at den økonomiske realiteten ved en kapitalnedsettelse hvor eierbrøken ikke endres, i stor grad tilsvarer den man oppnår ved en kapitalnedsettelse ved nedskrivning av aksjenes pålydende. Av den grunn skal en benytte utbyttereglene på en tilbakebetaling ved innløsning av enkeltaksjer, når eierforholdene ikke endres. For aksjer i norske selskaper må dette innebære at utbyttet blir skattefritt som følge av reglene om godtgjørelse. I motsetning til tidligere skal det da ikke skje noen justering av inngangsverdien på de gjenværende aksjene.

Innløsning av aksjer hvor eierforholdene i selskapet ikke endres, skal behandles etter utbyttereglene, ikke etter gevinstbeskatningsreglene. Når innløsningen av aksjer innebærer at en aksjonær oppgir sitt eierforhold i selskapet helt eller delvis, skal derimot gevinstbeskatningsreglene gjelde.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS