Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Kina har åpnet opp

Kina vil sannsynligvis bare få mer og mer å si for utviklingen i verdensøkonomien. Landet har ekstremt lave lønnskostnader og ekstremt mange mennesker (20 prosent av verdens befolkning) og har åpnet opp for massive utenlandske investeringer. Kina er nå det landet i verden som mottar mest i utenlandske direkte investeringer (utlendinger kjøper eller starter bedrifter).

av Erik Bruce

Amerikanske bedrifter forlater produksjonsbygg de bygde i land som Ungarn for fem år siden for å etablere seg i Kina. Utviklingen har store betydning for økonomiene og finansmarkedene i Vesten. For eksempel betyr flytting av produksjon til lavkostland press nedover på prisene og dermed lavere renter enn vi ellers ville hatt. At arbeidsintensiv industri flyttes til Kina og andre lavkostland, kommer likevel neppe til å gi massearbeidsløshet. Økonomiene er sannsynligvis fleksible nok til å finne jobb til de som blir ledige, vi må bare lære oss til å leve med at teknologisk enkel arbeidsintensiv industri neppe er vår framtid. Det skulle ikke være noe nytt. Husk også at Kina er i ferd med å bli et enormt marked for våre produkter.

Kinas BNP vokser i faste priser årlig med om lag 8 prosent. Landet er inne i en svært positiv dynamisk prosess. Eksporten vokser kraftig, samtidig som det investeres enormt i ny realkapital (maskiner, driftsbygg, infrastruktur m.m.), ikke bare av utlendinger, men også av privat og offentlig sektor i Kina. Dermed øker produksjonskapasiteten kraftig. De høye investeringene gir igjen svært bra vekst i markedene for alle typer realkapitalprodusenter. Produksjonsveksten gir også vekst i inntekten for de som jobber i områdene der de nye næringene ligger (byene), samtidig som stadig flere flytter til områdene med høy vekst. Det gir igjen kraftig vekst i forbruket og dermed sterk vekst også i forbruksorienterte næringer. Den kraftige veksten i investeringene og forbruket retter seg ikke bare mot kinesiske produsenter, og importen vokser faktisk i takt med eksporten. Skal vi tro statistikken, har ikke Kina noe overskudd på handelen med andre land å snakke om.

STADIG BEDRE RAMMEVILKÅR

Kina er altså inne i en positiv dynamisk utvikling som det er god grunn til å tro vil fortsette framover. Kjernen i utviklingen er ventet å bli fortsatt høye investeringer med et stort innslag av direkte investeringer fra utlandet, og dermed en kraftig vekst i produksjonskapasiteten. Sterk vekst både i eksporten og det innenlandske markedet skal sørge for avsetning for den økte produksjonen. Kina er nylig blitt medlem av WTO, og myndighetene arbeider bevist for å legge forholdene til rette for utenlandske investeringer. Samtidig blir økonomien stadig sterkere integrert med de langt mer utviklede økonomien i Hong Kong og Taiwan, og for så vidt Sørøst-Asia og Japan. Rammevilkårene for å drive næringsvirksomhet bedres derfor stadig.

Faglært industriarbeidskraft er svært billig i Kina og bare svakt dyrere enn i India. Høy vekst vil gi press, flaskehalser og mangel på faglært arbeidskraft, og dermed vil lønninger og inntekter øke i industriområdene. Det er imidlertid langt igjen før kinesisk arbeidskraft priser seg ut, for å si det forsiktig. I tillegg vil sannsynligvis tilgangen på ny og billig arbeidskraft begrense oppgangen i lønningene. I byene er inntektene tre ganger så høye som på landet, men fortsatt bor den klart største delen av befolkningen på landet og arbeider i jordbruket. Kraftig vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i byene betyr derfor ikke nødvendigviskraftig press oppover på lønningene, siden det er nok mennesker som vil jobbe til dagens lønninger. Fortsatt relativt lavt lønnsnivå og stadig bedre rammevilkår tilsier at direkteinvesteringene kan fortsette lenge. Det vil gi en kraftig inntektsøkning for kineserne, først og fremst fordi stadig flere vil flytte til næringer med høyere inntekt og forbruksmarkedet fortsatt vil vokse kraftig.

POTENSIELL BANKKRISE

Selv om Kina er inne i en gunstig utvikling, står utfordringene nærmest i kø. Tilgangen på billig arbeidskraft kan vise seg å bli et problem. En relativt stor andel av de sysselsatte jobber i ineffektive statsselskap som sannsynligvis må redusere bemanningen. Jordbrukssektoren, som fortsatt sysselsetter den største delen av befolkningen, vil bli mer markedstilpasset, og også her kan mange bli ledige. Hvis de nye sektorene ikke greier å absorbere disse, kan landet får en armé av ledige. Det kan skape store sosiale og politiske problem og sette hele moderniseringsprosessen i fare.

Det er i det hele tatt viktig å huske at Kina langt fra har en velfungerende markedsøkonomi. Landet har en potensiell bankkrise på gang. En stor andel låntakere (30-40 prosent) greier ikke å betjene lånene. Sannsynligvis har mange av de store statsselskapene investert i prosjekter som ikke har noen framtid. Det er en viss fare for at vi nå er inne i en bølge med overinvesteringer som før eller senere vil føre til en hard landing.

Det er absolutt ingenting igjen av de gamle økonomiske ideene, men kommunistpartiet styrer landet med relativt hard hånd. Med økende velstand og økende økonomisk makt til nye grupper kommer antakelig kravet om økt politisk makt. Det kan gå relativt smertefritt, men kan også bli svært konfliktfylt.

figur

Figur 1: Veksten i Kina er høy. Figuren sier ingenting om nivået på BNP i de to landene, men hvor mye BNP har endret seg siden 1990.

I finansmarkedene er det rettet mye fokus mot Kinas fastkursregime. Det er fortsatt store restriksjoner på valutatransaksjoner, og myndighetene holder valutaen fast mot dollar. Presset fra USA om å la valutaen flyte, noe som sannsynligvis ville føre til en relativt kraftig styrking, er stort. USA har et relativt stort underskudd på handelen mot Kina, og Bush trenger en syndebukk for landets høye arbeidsledighet. Jeg tviler på om Kina vil gi etter med det første, og jeg er heller ikke så sikker på at det er en fornuftig politikk å presse på kineserne en relativt kraftig styrking av valutaen nå. Et tilbakeslag i Kinakan få store negative konsekvenser og vil neppe gagne verdensøkonomien. Det er ikke sikkert USA vil tjene mye på en styrking heller, siden de amerikanske bedriftene som produserer i Kina, vil tape. Selv ved en kraftig oppjustering av valutaen vil lønnskostnadene i Kina være marginale i forhold til USA, og det er derfor usikkert om det vil påvirke beslutningene om hvor bedriftene skal legge produksjonen, i vesentlig grad.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS