Magma topp logo Til forsiden Econa

Amalie Midtbø Eikeland, styremedlem SU og Mia Åsheim, styremedlem SU

Kjære medstudiner: Våg å ta scenen!

De siste tre årene har kun elleve prosent av deltakerne som har kvalifisert seg til topp 10 i NM i økonomi, vært kvinner. Hvorfor er det slik, når kvinner presterer bedre enn menn akademisk og utgjør over halvparten av landets økonomistudenter?

figur

Mia Åsheim og Amalie Midtbø Eikeland sitter sitter i Econas studentutvalg. Foto: Svein Egil Jørgensen

Redsel for å feile

Til tross for at jentene tar over prestisjestudiene og leverer bedre resultater i skolesammenheng, viser forskning at jenter tenderer til å undervurdere sin egen faglige kompetanse. Gjennom arbeidet med rekrutteringen til NM i økonomi har vi opplevd dette på nært hold. Skillet mellom kjønnene hva angår forventninger og selvtillit, var overraskende stort. Forskjellene var særlig tydelige ved at jentene ble avskrekket av store ord som «NM», og setninger som «jeg er ikke flink nok» og «dette tør jeg ikke» ble flittig brukt. Guttene ble på sin side trigget av utfordringen og hadde gjennomgående stor tro på egen prestasjon uavhengig av faglig kompetanse og progresjon i studieløpet. Dette er paradoksalt, da jenter generelt gjør det bedre enn gutter på skolen. Objektivt sett har de like forutsetninger for å nå høyt i konkurranser som utfordrer studenter i faglig kompetanse. For mange kvinner oppleves kostnaden ved å tape betydelig høyere enn gevinsten ved å vinne, og dette hindrer kompetente studenter i å delta og hevde seg i konkurranser.

Snille jenter skal være stille

Har vi en (u)kultur for å fremme snille, omsorgsfulle jenter og tøffe, sterke gutter? Helt fra barnehagealder opplever mange en bredere aksept for at gutter inngår i aktiv og høylytt lek. Jenter forventes derimot å være rolige og stille. Det er rimelig å anta at denne kjønnskulturen forsterkes videre i oppveksten og senere forplanter seg i arbeidslivet og akademia. Det har lenge vært antatt at kvinner har lavere ambisjoner enn menn, noe som i senere år har blitt motbevist gjennom undersøkelser gjort i arbeidslivet. Svaret på hvorfor kvinner er mindre representert i konkurranser som NM, må derfor dreie seg om noe annet. Gjennom samtaler med medstudiner på tvers av fagretninger og institusjoner fremgår det at de aller fleste opplever at mannlige studenter har en høyere grad av selvhevdelse og oftest tar ordet under forelesninger. De kvinnelige studentene på sin side vegrer seg ofte for å svare på spørsmål eller ytre meninger av redsel for å tape ansikt. Med en slik kultur er det ikke overraskende at mange kvinner senere i livet ikke hever stemmen og tar mer plass i yrkeslivet. Om dette er tilfellet, må arbeidet med å fjerne disse kjønnsbåsene starte allerede i barnehagealder for å få bukt med problemet.

Det trygge valget

Sett kun fra et kompetanseperspektiv og alt annet likt bør vi se en jevn kjønnsfordeling i konkurranser som NM i økonomi, men det viser seg altså tvert imot at kvinner er kraftig underrepresentert. En annen mulig årsak til dette er at forskning viser at kvinner er mer trygghetssøkende sammenlignet med menn, samt at konkurranseviljen er lavere. Dette taler for at vi må vekke konkurranseinstinktet til de kvinnelige økonomistudentene og motivere dem for å utfordre seg selv ved å gå utenfor komfortsonen. Å delta i konkurranser som NM kan åpne dører og gi erfaring og selvtillit som studentene kan ta med seg videre ut i arbeidslivet. Kanskje er et ledd i løsningen å løfte frem de kvinnelige studentene som tidligere har deltatt? Det ligger mye motivasjon i å se at disse alltid har kvalifisert seg til topp tre.

Våg å vise hva du kan

Vi er alle tjent med å lykkes i å få en kjønnsbalanse i konkurranser som NM i økonomi. Mangfold hever kvaliteten på konkurransen og sørger for at de mest kompetente studentene er representert, uavhengig av kjønn. Vi som tillitsvalgte i Econa, har en jobb å gjøre med å senke terskelen for å delta gjennom å ufarliggjøre konkurransen og på denne måten oppnå at en større andel av de kvinnelige økonomistudentene deltar. Hvordan dette skal gjøres, finnes det ikke noe fasitsvar på, men med hjelp fra de mange dyktige og motiverte tillitsvalgte rundt på skolene er vi godt rustet til å møte denne utfordringen. Her kan både næringslivet, skolene og studentgruppene bidra til aktiviteter med formål om å utjevne kjønnsfordelingen. For å oppnå dette må vi synliggjøre det faglige utbyttet man får av å delta uansett resultat, at det er en ypperlig arena for personlig utvikling, og at det kan være tungen på vektskålen i vurderingen av om man lander drømmejobben eller ikke. Uavhengig av hvordan man velger å se det er kjernen i løsningen den samme; vi kvinner må skjerpe oss. Vi må tørre å vise hva vi kan ved å ta mer plass i rampelyset og ikke bare jobbe i kulissene. Det er avgjørende at man tar steget allerede i studietiden for å kunne konkurrere mot mennene senere i arbeidslivet. Kvinn deg opp, hopp i det, og husk på at enten går det bra eller så gå det over. Vi innehar den riktige kompetansen og har alle forutsetninger for å lykkes på lik linje med mennene. Den eneste begrensningen vi til syvende og sist har er den vi setter for oss selv.

  • Almås, I. Cappelen, A. Salvanes, K. Sørensen, E & Tungodden, B (2012): Willingness to compete in a gender equal society (Discussion paper 2012:24) Hentet 12.05.18 fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/163422/SAM2412.pdf?sequence=1
  • Niederle, M & Vesterlund, L (2007): Do Women Shy Away From Competition? Do Men Compete Too Much? (The Quarterly Journal of Economics, MIT Press, vol. 122(3), 1067–1101, 08) Hentet 12.05.18 fra https://web.stanford.edu/~niederle/Niederle.Vesterlund.QJE.2007.pdf
  • Cooper, K. Krieg, A & Brownell, S (2018): Who perceives they are smarter? Exploring the influence of student characteristics on student academic self-concept in physiology (Advances in Psysiology Education, vol. 42 (2), 200–208) Hentet 12.05.18 fra https://www.physiology.org/doi/10.1152/advan.00085.2017

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS