Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved handelshøyskolen BI.

Kjøp av eierandel i ANS - en andel i mye gammel moro?

Det finnes rundt 15 000 ANS i Norge. Andeler i ANS er som utgangspunkt ikke fritt omsettelige, men det kan gis samtykke til kjøp og salg, enten ved en generell bestemmelse i selskapsavtalen eller av meddeltakerne i det enkelte tilfellet. Kjøp av andel i et ANS kan imidlertid medføre en betydelig risiko. Den som kjøper en andel i et ANS, kjøper seg samtidig inn i en andel av selskapets forpliktelser. Alvoret i dette viser seg særlig i nedgangstider.

av Tore Bråthen

Et grunnleggende kjennetegn ved ANS som selskapsform er at eierne («deltakerne») hefter personlig, ubegrenset og solidarisk for selskapets forpliktelser. Selskapets kreditorer må riktignok først søke dekning hos selskapet. Hvis selskapet betaler sine forpliktelser, spiller deltakernes ansvar ingen rolle. Men hvis kreditor ikke får betaling fra selskapet innen 14 dager etter at kravet ble fremsatt, kan han kreve selskapsdeltakerne direkte. Da kan realiteten i det personlige, ubegrensede og solidariske deltakeransvaret fort komme til å gå opp for deltakerne.

Selskapsdeltakernes personlige og ubegrensede ansvar viser seg ved at de hefter med hele sin personlige formue, uten andre begrensninger enn de vanlige konkursrettslige regler om beslagsfrihet for blant annet personlige eiendeler. Solidaransvaret innebærer at selskapskreditor kan søke dekning hos den av selskapsdeltakerne som han ønsker å gå på, og kreve at vedkommende betaler alt selskapet skylder.

En selskapsdeltaker som har måttet oppfylle en selskapsforpliktelse, kan kreve regress hos selskapet. Kan selskapet ikke betale, kan deltakeren søke regress hos sine meddeltakere. Men hvis verken selskapet eller meddeltakerne har midler - meddeltakerne er insolvente - blir den som har måttet oppfylle selskapets forpliktelse, sittende igjen med «svarteper» og hele tapet.

Den som selger en andel i et ANS, blir ikke dermed fritatt for sitt personlige, ubegrensede og solidariske ansvar for forpliktelsene som selskapet hadde da salget fant sted. Selskapskreditorene skal ikke risikere at dekningsmulighetene svekkes fordi en velstående deltaker selger seg ut av selskapet. Men overdrageren kan naturligvis håpe at selskapet, erververen eller meddeltakerne kan oppfylle overfor kreditor. I forhold til nye selskapsforpliktelser hefter overdrageren derimot ikke.

Den som erverver en andel i et ANS, trer både inn i overdragerens posisjon i selskapet og i forhold til selskapets kreditorer. Dette innebærer at erververen risikerer pågang direkte fra kreditor både for gamle og nye selskapsforpliktelser hvis selskapet ikke gjør opp for seg. Og om en meddeltaker har måttet betale kreditor fordi selskapet ikke hadde midler, kan erververen bli nødt til å betale til meddeltakeren for å oppfylle hans regresskrav.

Alvoret i erververens gjeldsanvar blir godt illustrert gjennom en historie som utspant seg i siste halvdelen av 1980-årene. Saken gjaldt en deltaker som hadde vært eier av en beskjeden eierandel i et ANS. Selskapet eide en fast eiendom, noe som på den tiden ga grunnlag for å karakterisere investeringen som «bunnsolid». Eierandelen var kjøpt kort tid før et årsskifte, åpenbart av skattemessige grunner, og videresolgt noen få dager inn i nyåret. Senere inntrådte nedgangstidene mot slutten av 1980-årene. Da gikk det meste galt. Verdien av selskapets eiendom falt dramatisk, slik at selskapet ikke kunne oppfylle sine forpliktelser. Meddeltakerne fikk økonomiske problemer, og både selger og kjøper av selskapsandelen gikk konkurs. Han som hadde vært eier av selskapsandelen, var derimot ikke særlig rammet av nedgangstidene. Dette oppdaget selskapets kreditorer til sin store glede. Humøret steg parallelt med at de skjønte at mulighetene for å få betalt sitt tilgodehavende økte. At deres krav mot selskapet stammet fra tiden før eierandelen ble kjøpt, spilte ingen rolle. Reglene om gjeldsansvaret i ANS innebærer som nevnt at den som erverver en selskapsandel, gjennom ervervet pådrar seg et personlig, ubegrenset og solidarisk ansvar for selskapets gamle såvel som nye forpliktelser. Bare i forhold til selskapsforpliktelser som hadde oppstått etter at eierandelen var solgt, heftet deltakeren ikke. Noen dagers eierforhold til en beskjeden eierandel i et ANS kostet selskapsdeltakeren mange millioner kroner.

For den som vurderer å investere i et ANS, bør lærdommen være at det må undersøkes svært nøye hvilke gamle forpliktelser man dermed kan bli holdt ansvarlig for. Kunne det tenkes at selskapets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke dets forpliktelser, blir dette spesielt viktig. Ligger forholdene til rette for det, bør ansvaret søkes begrenset. Dette kan for eksempel skje gjennom avtaler direkte med selskapets kreditorer, meddeltakerne og avhenderen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS