Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Kjøpsfest blant norske forbrukere?

I diskusjonen om den sterke økonomiske veksten i Norge har deler av media i lang tid fokusert på at det foregår en kjøpsfest blant norske forbrukere. Enkelte har sammenlignet situasjonen i dag med den vi opplevde på midten av 1980-tallet. Men for de av oss som graver oss ned i statistikken, er bildet - i hvert fall foreløpig - ganske annerledes enn i forrige oppgangskonjunktur.

Konjunkturfølsomt vareforbruk

Detaljomsetningen er den av indikatorene som er av størst interesse for de som følger konjunkturutviklingen løpende. Sammen med tall for bilsalget gir den forholdsvis raskt et inntrykk av utviklingen i vareforbruket i husholdningene. Vareforbruket utgjør om lag 1/3 av etterspørselen fra Fastlands-Norge og er således viktig for konjunkturutviklingen. Normalt er vareforbruket mer følsomt for konjunktursvingninger enn resten av det private forbruket. Dessuten er deler av vareforbruket - i første rekke kjøp av varige forbruksgoder som biler, møbler osv. - påvirket av rentenivået. I den nåværende økonomiske situasjonen, med svært gunstig inntektsutvikling for husholdningene og et rekordlavt rentenivå, skulle en vente en kraftig vekst i vareforbruket.

Vareforbruket har stoppet å vokse

Siden oppgangen startet sommeren 1993, har detaljomsetningen - og vareforbruket - vist en forholdsvis jevn fremgang. Særlig økte detaljomsetningen sterkt i første del av oppgangen. Men fra sommeren 1997 har det vært en annen utvikling. Veksten i detaljomsetningen og vareforbruket har stoppet opp og endog vist en viss nedadgående tendens, stikk i strid med hva en kunne vente. Årsaken til dette er vanskelig å finne. En mulighet er at detaljomsetningsindeksen ikke fanger opp den reelle utviklingen, slik tilfellet også var midt på 1980-tallet. Det er likevel neppe tilfelle, for indeksen er klart forbedret i forhold til på 1980-tallet. En annen mulighet er at det er en viss forsiktighet blant forbrukerne; mange husker ennå nedturen på 1980-tallet og ønsker derfor å bygge opp finansielle reserver.

Sparingen har holdt seg høy

Sammenligner vi utviklingen i privat forbruk og husholdningenes sparing på 1990-tallet med 1980-tallet, kan vi se viktige forskjeller. Figuren nedenfor viser at forbruksveksten svingte langt mer på 1980-tallet enn hva som har vært tilfelle hittil på 1990-tallet. Svingningene på 1980-tallet skyldtes i stor grad svingninger i husholdningenes sparing. Etter dereguleringen av kredittmarkedet i første halvdel av 1980-årene fikk vi en kraftig vekst i husholdningenes låneetterspørsel. Motstykket var at sparingen falt kraftig i 1985 og 1986. Fallet i sparingen finansierte en kraftig forbruksvekst. Så kom nedturen. Sparingen måtte opp i igjen, og det førte til at forbruket falt i de tre siste årene på 1980-tallet.

Ser vi på utviklingen så langt på 1990-tallet, steg sparingen helt fremt til oppgangen begynte for alvor i 1993. Deretter har sparingen blitt liggende på et høyt nivå, rundt 6 prosent av disponibel inntekt. Det var endog slik at sparingen økte noe både i 1996 og 1997, ifølge SSBs tall. Likevel har sterk inntektsvekst ført til at privat forbruk har økt med nesten 4 prosent per år i årene 1994-97. Dette viser at det ikke har oppstått de samme finansielle ubalanser i husholdningene som midt på 1980-tallet, og at utviklingen de siste årene neppe fortjener betegnelsen kjøpsfest; den har nemlig et solid inntektsmessig og finansielt fundament.

Ikke fare for utlånstap

Det er neppe noen fare for at husholdningssektoren totalt sett vil skape særlige problemer for bankene og andre som har store utlån til sektoren, slik tilfellet i noen grad var på 1980-tallet - selv om bankenes tap den gang i stor grad var tap på utlån til næringslivet. Husholdningenes tilpasninger vil neppe bidra til å dempe presset i norsk økonomi på kort sikt, med mindre myndighetene foretar innstramninger som reduserer den sterke inntektsveksten til forbrukerne.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS