Magma topp logo Til forsiden Econa

Tow W. Andreassen, ph.d, er professor og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Klima for tenking?

Stortingsmelding nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning er fremlagt. I forhold til den tidligere forskningsmeldingen - Vilje til forskning - er det på ett punkt en markant endring. Et resultatbasert finansieringssystem erstatter nå det tidligere målet på tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Et samlet Forsknings-Norge er ikke imponert over arbeidsvilkårene sine som grunnlag for å tenke frem en bærekraftig utvikling for Norge. Nå er Soria Moria 2 fremlagt, og forskerne er fremdeles ikke imponert. Hvilke vilkår er det for tenking i Norge? Hvorfor er tenking viktig, og hvilke signaler er det vi som samfunn sender om tenking? Hvordan blir vilkårene for tenking nå? Og hvorfor er tenking viktig, og hvordan forholder vi oss som samfunn til tenking?

Vårt globale samfunn står overfor krevende oppgaver hvor løsningene ikke er enkle eller åpenbare. Løsningene må finnes etter at ny kunnskap er utviklet og formidlet. Det krever både tid og penger til tenking. Alle er enige om at det er politikerne som kan gjøre noe med situasjonen. Men kanskje ligger ikke problemet alene hos politikerne. Kanskje ligger det like mye i holdningene våre. Er det klima for tenking i Norge?

Selv om de aller fleste sier at vi tror på utdanning, setter vi ikke alltid like stor pris på intellektuell aktivitet. Samfunnet sender på ulike måter sterke signaler om hva som verdsettes. En naturlov tilsier at talentene vil strømme dit hvor pengene er. Det at vi i dag regner livslønnen til en rekke akademiske yrker til dagens kroneverdi og sammenligner den med livslønnen til en rekke andre praktiske yrker, er i beste fall ugunstig. Høyere utdanning er med andre ord en investering med dårlig avkastning for den enkelte. Fotballspillere har ikke dette problemet. Hvilket signal er det vi sender til kommende generasjoner med hensyn til utdanning og intellektuell aktivitet?

De aller fleste av oss er som keiser Julius Cæsar - vi liker ikke folk som tenker for mye - noe Jonas Gahr Støre opplevde i en tidlig fase av sin utenriksministerkarriere. Han ble beskyldt for å være for klok. Gjennom et oppslag i A-magasinet ga han uttrykk for hva han tenkte om det: «Jeg vil heller være klok enn dum!» Vel talt. Men det er likevel noe skummelt med velutdannede og tenkende mennesker - noe mange av våre gode studenter opplever i praksis. Deres kunnskap og lærdom blir ofte definert som teoretisk og fjern og dermed lite relevant i det praktiske liv. Dersom disse studentene ikke tilpasser seg, er organisatorisk isolasjon alternativet. Til det vil jeg si at intet er mer praktisk enn en god teori!

Til tross for betydningen av en god teori, tror jeg at det er svært få som høylytt vil si at de driver aktiv tenking. Tenk om naboen sa til deg: «Jeg kan ikke bli med på trimmen i dag fordi jeg trenger litt tid for å tenke.» Eller hva om din tenåringsdatter sa til deg: «Jeg reiser heller på hytta i morgen tidlig fordi jeg trenger å tenke litt i kveld.» Mens du i det første eksempelet ville lure på om naboen hadde mistet grepet, ville du sannsynligvis i det andre eksempelet prøve å overtale datteren din til ikke å utsette avreisen.

Jeg tror det er en allmenn oppfatning at en person som sitter og leser eller tenker, gjør svært lite produktivt. I jakten på å være synlig aktiv har vi langt på vei klart å fjerne all ledig tid - også i det private. «Return on time» er dagens mantra. En overfylt avtalebok er for mange synonymt med aktivitet og viktighet. Travelheten som verdiorientering ser vi klart uttrykt i reklamer fra blant annet teleoperatører. Her blir vi fortalt at vi for enhver pris må unngå dødtid - mobilt kontor er løsningen. Jeg vil våge å påstå at det i dag er politisk ukorrekt å sitte i ro - og tenke.

Det er lett å forstå en forutinntatt holdning til tenking og tankeutvikling. Jeg kan tenke på to utfordringer eller problemer. Et problem er at for de aller fleste ser tenking ut som latskap. Man gjør ingenting annet enn å sitte der med hendene i fanget på trikken, på flyet, på kontoret eller hjemme - stirrende rett frem. Et menneske i dyp tankevirksomhet er ikke mye energigivende for andre. Slike personer ønsker vi at skal gjøre noe - høre på musikk, sende tekstmeldinger, bevege seg, snakke i telefonen eller delta i møter. Man må for enhver pris unngå passivitet! Men har vi i jakten på den aktive livsstil gitt avkall på svært verdifull tid til tenking?

Vår reservasjon mot en tilsynelatende inaktiv personen er forståelig. Passivitet signaliserer i verste fall latskap. Men tenking er alt annet enn latskap. Tenking er en av de mest produktive aktivitetene et menneske kan bedrive. Hver eneste vakre og nyttige ting vi har skapt - inkludert demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet - eksisterer fordi noen tok tiden og bryderiet med å tenke.

La det være sagt med en gang: Tenking krever tid og innsats. Det er en vanlig misforståelse at dersom et menneske er klokt eller smart, vil fantastiske ideer og tanker åpenbare seg lettere og oftere. Dessverre fungerer ikke intellektet slik. Selv geniet Albert Einstein måtte studere og tenke i månedsvis før han kunne formulere sin relativitetsteori. De av oss som er litt mindre begavet, sliter med å unnfange selv en moderat god idé. Gjennomgående finner vi at banebrytende tanker og ideer er fruktene av intens tenking over lengre tid. Man må bevisst tenke på å tenke.

En annen grunn til at vi er skeptiske til tenking, er at det virker unaturlig. Mens mennesker er sosiale av natur, krever tenking ofte isolasjon eller ensomhet. Av den grunn liker vi ikke så godt mennesker som finner glede i å tenke. Vi blir urolige av en person som bevisst foretrekker å sitte alene og tenke fremfor å gjøre noe aktivt sammen med andre.

Vår bekymring er uten grunn. Intelligens er like mye en naturlig del av et menneske som det sosiale. På samme måte som det ville være unaturlig for et menneske å gå i isolasjon, ville det være unaturlig å ikke stimulere intellektet sitt. Tankeutvikling slutter ikke når man er ferdig utdannet - tankeutvikling skjer gjennom hele livet. I det øyeblikket man definerer seg som ferdig utdannet, er man ikke bare utdannet, men ferdig.

Det kan kanskje synes som om jeg er pessimistisk, men Norge kan ikke fortsette å leve av oljen. Så langt har den gitt oss en fantastisk mulighet til å bygge opp en av de beste velferdsstatene i verden. Den har gitt oss en formue som er svært få forunt. Men det kan ikke fortsette. Vi må erkjenne at vi drives fremover av tenking som leder til geniale ideer og banebrytende innovasjoner. Et naturlig spørsmål kan da være: Hvordan kan oljeformuen benyttes til å gi det norske folk en bedre evne eller forutsetning til tenking som kan ha banebrytende implikasjoner?

Moralen er at vi som samfunn må tilrettelegge for bedre tenking av flere oftere - ellers er vi ferdig! Ingen tenking, ingen innovasjon - så enkelt er det. Forskningsmeldingen burde dermed understøtte et bedre klima for tenking i Norge. I Klima for forskning virker det som om de rødgrønne har vært mer opptatt av å handle kortsiktig enn av å tenke langsiktig. Man kan spørre hva som er viktigst for fremtidige generasjoner: en oljekapital eller en intellektuell kapital?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS