Magma topp logo Til forsiden Econa

Professor Jørgen Randers er fagredaktør for Magma 02/11.

Klima og energi

- er det noen som forstår helheten?

Av fagredaktør professor Jørgen Randers

Dette nummeret av Magma - med tema klima- og energispørsmål - er ment som et bidrag til utviklingen av norsk politikk på området. Utfordringen i dette arbeidet er at man ikke kan lage god klima- og energipolitikk uten å ha oversikt over et sjeldent bredt utsnitt av norsk økonomi og teknologi. Her nytter det ikke å være smal og dyp - man må ha helhetsperspektiv og evne til å foreta avveininger mellom utrolig forskjellige områder og nivå.

I dette nummeret har vi samlet artikler som gir oversikt, og artikler som fordyper seg i viktige spesialtema. Vi tror at artiklene vil være til nytte både ved den pågående skrivingen av regjeringens klimamelding, som skal komme høsten 2011, og ved den påfølgende drøfting i Stortinget.

Ideelt sett burde debatten om klima- og energispørsmål ende opp i en fornuftig, konsistent og helhetlig klima- og energipolitikk. Men politiske og institusjonelle realiteter gjør dette vanskelig, om ikke umulig, i praksis. Problemet er ikke å komme opp med gode løsningsforslag, problemet er å få noe vedtatt. Interessene spriker, og fordelene ligger så langt frem i tid at det er vanskelig å samle et demokratisk flertall bak noe som helst. Derfor er det en tilsiktet fellesnevner i artiklene at de belyser hvorledes ulike forslag kan gjøres mer akseptable i vårt beslutningssystem, i et demokrati med høy diskonteringsrente (det vil si liten vektlegging av langsiktige virkninger).

Artikkel 2 presenterer en samlet løsning - et eksempel på hva Stortinget ideelt sett kunne ha vedtatt i 2011-12-sesjonen. Dette forslaget til en helhetlig klima- og energipolitikk for Norge frem mot 2020 er designet slik at det skal være lett å vedta. Det vil si at forslaget er enkelt, krever få lovendringer, fordeler byrdene noenlunde jevnt over sektorene, unngår å utfordre ubevegelige interessegrupper, og har en god distriktsprofil. Forslaget er, som en konsekvens, ikke det billigste. Men vi vet jo fra Klimakur2020 at den billigste løsningen - den «kostnadseffektive» - politisk sett ikke lar seg gjennomføre, blant annet fordi den krever nedleggelse av store deler av distriktsindustrien. Alene av den grunn er det nyttig å beskrive en alternativ løsning.

De påfølgende artiklene tar for seg ulike enkelttiltak innenfor den helhetlige løsningen. Bak det hele ligger spørsmålet om hvor mange klimatiltak som vil bli lokket frem av den kvoteprisen norske aktører vil stå overfor frem mot 2020, og hvor mange som må utløses på annet vis - for eksempel ved påbud eller statlig finansiert forskning og utvikling.

Artikkel 3 ser på utfasingen av fossildrevne biler. Her er et sentralt spørsmål hvordan man kan få flere til å velge helelektriske biler eller ladbare hybridbiler. Hva er de reelle hindrene? Hvilke insentiver kan etableres uten urimelig kost? Artikkelen tar utgangspunkt i privatøkonomien i bruk av fossile og ladbare biler.

Artikkel 4 drøfter kostnaden for CO2-fangst og -lagring. Dette er et klimatiltak som «man» for tiden anser som så dyrt at det ikke kan eller bør realiseres. En dypere analyse viser at dette ikke nødvendigvis er riktig: Mye av de høye kostnadene skyldes at man har valgt å utvikle teknologien på særs vanskelige steder. Dessuten stammer mange av de høye estimatene fra kilder som ikke har noen fordel av at man lykkes med CO2-håndtering.

Artikkel 5 tar for seg en sentral side ved spørsmålet om hvor mye ny fornybar strøm og varme Norge bør produsere i årene fremover, nemlig spørsmålet om hvor mye strøm vi kan klare å eksportere til utlandet - gitt at vi allerede er selvforsynte i normalår. Hva vil Europa ønske å kjøpe, og hvorvidt dette er mulig med bedriftsøkonomisk lønnsomhet? Svaret synes å være at døgnregulering (salg av effekt) vil være lønnsomt, mens volumsalg (salg av energi) er mer utfordrende - fordi strømprisen på kontinentet er lavere enn kostnaden ved å produsere og transportere norskprodusert vindkraft.

Til slutt påpeker artikkel 6 at kvoteprisen vil forbli så lav i årene frem mot 2020 at kvoteprisen må støttes opp med ytterligere politiske vedtak, om man vil sikre at Norge skal nå sine målsettinger for det året. Og for at verden skal nå togradersmålet.

God lesing!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS