Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Konjunkturomslaget kom, men det tar en stund før renten trekker opp

Norges Bank har kuttet styringsrentene fra 7 prosent til 1,75 prosent i løpet av ikke mye mer enn ett år. Samtidig er rentene og veksten på vei oppover internasjonalt (i alle fall i USA). Det er på tide å prøve å se framover, og her er det bildet av økonomien, renter og valuta i Norge det neste året som jeg ser som mest sannsynlig.

Inntektsveksten i husholdningene i Norge har vært god de siste årene, og veksten i (real)inntekt vil antagelig tilta noe i år. Lønnsveksten har avtatt, men det har også inflasjonen slik at reelt sett øker lønningene relativt bra i år. De statlige overføringene til husholdningene (pensjoner o.l.) vokser kraftig. Rentekuttene i fjor og inn i dette året vil antagelig redusere husholdningenes netto renteutgifter, til tross for høy gjeldsvekst. Med solid inntektsvekst over flere år, lave renter og økende optimisme etter hvert som arbeidsmarkedet bedres, ligger det an til solid vekst i forbruket i årene som kommer.

figur

Figur 1

INVESTERINGENE PÅ VEI OPPOVER

I motsetning til forbruket har realinvesteringene (kjøp av bygninger, maskiner, kjøretøy osv.) i bedriftene i fastlandsøkonomien falt kraftig de siste årene. I annet halvår i fjor var det imidlertid tegn til et omslag. Med et i utgangspunktet lavt nivå på investeringene, lysere utsikter for næringslivet og fortsatt lave renter ligger det an til at investeringsveksten fortsetter. Det ligger også an til god vekst i oljeinvesteringene i årene som kommer, noe som betyr mye for den offshorerelaterte delen av industrien, men også for bygg- og anleggsnæringen.

Men det er ikke bare næringer orientert mot det innenlandske konsum- og kapitalvaremarkedet som vil kunne gjøre det bra framover. En internasjonal oppgangskonjunktur, moderat lønnsvekst (men forsatt ikke lavere enn hos våre konkurrenter) og en krone som har svekket seg i forhold til 2002, tilsier også at veksten i eksportbedriftene vil bli god. Produksjonsveksten i fastlandsøkonomien kan dermed bli sterk framover.

Omslaget i økonomien startet tidlig i 2003. Siden da har veksten vært relativt høy. Selv om fallet i sysselsettingen har stanset, er det foreløpig bare forsiktige tegn til at produksjonsveksten også slår ut i flere jobber. Høy produktivitetsvekst tidlig i en oppgangsfase er ganske normalt. En oppgang i sysselsettingen vil komme, men trolig for alvor først fra høsten. Selv om flere da også vil melde seg på arbeidsmarkedet, kan arbeidsledigheten trekke noe nedover.

INFLASJONEN VIL TREKKE OPP

En del midlertidige forhold har trukket prisveksten nedover, og underliggende inflasjon er ikke langt fra null. Mest sannsynlig vil vi se stigende inflasjon framover, men den vil fortsatt lenge være langt under Norges Banks mål på 21/2 %.

På tross av mye støy og streiker tyder det sentrale lønnsoppgjøret så langt på at lønnsveksten i år kan bli mellom 31/2 og 4 %, avhengig av hva som blir gitt i lokale tillegg i løpet av året (lønnsglidning). Når samtidig produktivitetsveksten ser ut til å bli god, kan veksten i lønnskostnad per produsert enhet bli rundt 1 % i år i konsumorienterte næringer. Med økt konkurranse på mange områder regner jeg med at den lave kostnadsveksten først og fremst vil slå ut i lavere prisvekst og ikke øke bedriftenes marginer. Den lave kostnadsveksten vil derfor sannsynligvis dempe konsumprisveksten en god stund framover.

Neste år kan lønnsveksten tilta. Strammere arbeidsmarked, bedre generelle utsikter og tiltagende inflasjon vil antagelig bidra til at den lokale lønnsveksten øker i løpet av 2004 og i 2005. Det tilsier også høyere sentrale tillegg ved lønnsoppgjøret i 2005, selv om det er et mellomoppgjør. Når grupper som får mye sentralt, ser at lønnsveksten tiltar for grupper som får mye lokalt (som for eksempel industrien), vil det lett oppstå krav om kompensasjon i det etterfølgende sentrale oppgjøret. Lønnsveksten kan dermed allerede neste år komme opp i 41/2 %. Produktivitetsveksten kan i tillegg ha avtatt noe, og lønnskostnadsveksten per produsert enhet i konsumorienterte næringer er ventet å øke med 2-21/2 %.

Selv om tiltagende press i økonomien tilsier at bedriftene kan øke marginene noe, er kostnadsveksten fortsatt for lav til at inflasjonsmålet på 21/2 % nås. Prisen på norskproduserte varer kan nok nærme seg 21/2 prosent, men prisen på de konsumvarene vi importerer, vil neppe øke mye framover, hvis vi ikke skulle få en uventet kraftig svekkelse av kronen. Det er varer som normalt har lav prisvekst (lyd og bilde), eller hvor vi forsatt kan øke importen fra billigland (klær og skotøy). Underliggende inflasjon kommer dermed neppe opp i 2 % selv ved slutten av 2005.

NORGES BANK VIL TA SEG GOD TID

Utover høsten i år vil veksten i økonomien være god, og vi vil se de første tegnene til at arbeidsmarkedet faktisk blir strammere. Finansmarkedene vil prise inn renteøkninger i Norge, og norske kroner vil trolig av den grunn tendere noe sterkere. Høy oljepris og vedvarende kronepositive underliggende valutastrømmer vil også trekke i retning av sterkere krone. Norges Bank vil imidlertid sannsynligvis skuffe markedet ved å holde rentene uendret lenger enn det markedet venter. Banken vil hevde at kronestyrkingen sørger for den nødvendige tilstrammingen. En slik styrking vil hindre den nødvendige oppgangen i inflasjonen, og inflasjonsforventningen vil kunne bite seg fast på et lavt nivå. Når sentralbanken ikke leverer renteøkninger i tråd med det markedet venter, vil også kronestyrkingen begrenses. Vi venter derfor at kronen bare blir svakt sterkere om 6 måneder.

På nyåret 2005 vil imidlertid tegnene til tiltagende inflasjon, kostnadsvekst og strammere arbeidsmarked bli så sterke at Norges Bank hever rentene med til sammen 3/4 prosentpoeng innen utgangen av mai. Det kan den gjøre uten at NOK styrker seg særlig, fordi også ECB og Riksbanken øker rentene i denne perioden. Federal Reserve regner vi med starter med renteøkninger allerede i august i år.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS