Magma topp logo Til forsiden Econa

Konkurranse eller samarbeid?

figur-author 

I økonomisk teori er målene normalt ikke gjenstand for rasjonell argumentasjon. De er utenfra gitt. Rasjonaliteten knyttes til valg mellom forskjellige (konkurranse)midler. Økonomisk rasjonalitet sammenfaller med begrepet strategisk rasjonalitet innenfor kommunikativ handlingsteori. Med strategisk rasjonalitet mener Jürgen Habermas at en aktør på markedet «seeks to influence the behaviour of another by means of the threat of sanctions or the prospect of gratification in order to cause the interaction to continue as the first actor desires». Aktører som er opptatt av å nå egne mål, bruker en rekke ulike virkemidler for å oppnå ønskede resultater. De kan forsøke å påvirke motpartens motiver og handlinger ved manipulasjon av situasjonsopplevelsen (for eksempel ved markedsføring).

En av de viktigste forskjellene mellom strategisk rasjonalitet og kommunikativ rasjonalitet er at også målene er gjenstand for rasjonalitetsvurderinger innenfor sistnevnte. Kommunikativ rasjonalitet forutsetter at handlinger blir rettferdiggjort gjennom en dialog der aktørene blir enige om at «det gode argument» blir lagt til grunn.

Det er viktig å poengtere at alle problemstillinger i samfunnet verken kan eller bør bearbeides gjennom samarbeid og dialog. I mange situasjoner vil konkurranse mellom tilbydere av ulike produkter på forbruker- og bedriftsvaremarkedet kunne bidra til å sikre mangfold og kvalitet i tilbudet. Samarbeid i dialogbaserte arenaer skal først og fremst tre i kraft på områder der konkurransebaserte løsninger enten ikke er egnet til å løse de utfordringene vi står overfor, eller at de tvert imot er en del av årsaken til at problemene oppstår. Strategisk rasjonelle modeller som for eksempel New Public Management er ikke egnet til å behandle verdier som respekt, ansvar og tillit, selv om tillit og ansvar er grunnleggende forutsetninger for en velfungerende økonomi.

Markedsøkonomisk tenkning bygger på Adam Smiths invisible hand, som gjør det mulig å koordinere alle aktiviteter i markedet for å oppnå ikke bare den best tenkelige løsning for den enkelte, men for samfunnet som helhet. Siden aktøren blir ledet av en usynlig hånd, vil han fremme mål som det ikke var tanken at han ville fremme. Med Smiths egne ord betyr dette at: «By pursuing his own interest he [aktøren] frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it. I have never known much good done by those who affected to trade for the public good.»

Innenfor psykologien er et sentralt element i beskrivelsen av en person vedkommendes personlighet. I økonomi er personligheten ofte en black-box – inspirert fra behavioristisk psykologi – som egentlig eliminerer psyken, og med den svenske økonomen Johan Åkermans ord kan vi kalle den for en depsykologisert psykologi – en psykologi uten psyke.

Det er imidlertid et spørsmål om de spesifikke karakteristika ved personligheten kan forklares ved å referere til noe annet eller må forklares ut fra seg selv, og dermed utelukkes en objektiv og kvantitativ analyse. Denne kantianske uttrykksmåten er i tråd med Aristoteles’ oppfattelse av mennesket. Tankegangen fremhever personen som et mål i seg selv. En person blir til en moralsk aktør gjennom dialog. Individer blir personer gjennom å bli sosialisert inn i nettverk av gjensidige sosiale relasjoner. Den personlige identitet er fra starten sammenvevet gjennom relasjoner av gjensidig anerkjennelse.

Konsument-begrepet har en sentral plassering i økonomi og markedsføring. En konsument er et individ som anskaffer seg varer og tjenester for å oppfylle personlige behov eller mål. For å nå målene handler – ifølge teorien – konsumenten strategisk rasjonelt. Den rumensk-amerikanske økonomen Nicolas Georgescu-Roegen fremhever at: «It is thus that economics is reduced to the mechanics of utility and self-interest.» Aktørene på markedet blir definert som konkurrenter eller motparter. I stedet for å bli en integrert del av livsverdenen blir konsumenter en autonom enhet i et økonomisk system.

I neo-klassisk økonomi formuleres konsumentadferdsteorien nesten utelukkende i form av konsumentpreferanser. Konsumentadferdsteorien i økonomi er meget enkel, ifølge Hal Varian: «economists assume that consumers choose the best bundle of goods they can afford». I markedsføringsteorien argumenterer Richard Bagozzi med at the «rationale is that consumers are satisfied through products».

Noen økonomer poengterer at dette ikke er hele sannheten om et individ. For eksempel sier den kjente Chicago-økonomen Frank Knight at vi må kvalifisere de økonomiske betraktningene med følgende begrensninger til følge: «in so far as men’s economic activities are rational or planned» og økonomi er bare «the rationale of life. – In so far as it has any rationale»! Og det er «a limited and partial view» av livet.

Men en følge av for eksempel New Public Management er at det partielle og rasjonelle økonomiske system invaderer livsverdenen, og markedsøkonomiens konkurransebaserte konsumentoppfattelse dominerer en større og større del av aktørens personlighet. Det medfører at strategisk rasjonalitet overtar flere og flere sosiale områder.

Når dialogen lanseres som svar på noen av de grunnleggende anomaliene i markedsøkonomien, er det fordi dialogbasert samarbeid gjør det mulig å fokusere på mindre rasjonelle begreper som tillit, ansvar og respekt. Dermed åpner dialogbasert samarbeid opp for mer helhetlige og kvalitativt bedre implementerbare løsninger. Den viktigste begrunnelsen for å innføre dialogbaserte kommunikative arenaer er at de bidrar til å kombinere forskjellige synspunkter på en måte som sikrer at vesentlige verdier blir vurdert.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS