Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Konkurranseutsetting kan gi store innsparinger i kommunene

Flere og flere kommuner velger å konkurranseutsette deler av sine tjenester, i første rekke for å spare på kommunens knappe økonomiske ressurser. Erfaringene fra Norge, Sverige og Danmark viser at kommunene kan oppnå betydelige innsparinger ved å konkurranseutsette deler av virksomheten. Konkurranseutsetting er imidlertid omdiskutert, ikke minst blant ansatte i kommunesektoren. Et vellykket resultat av konkurranseutsetting er derfor kritisk avhengig av at de ansatte involveres i endringsprosessene og får eierskap til nye organisatoriske løsninger.

av Geir Lunde

Erfaringsgrunnlaget med konkurranseutsetting vokser etter hvert som konkurranseutsetting prøves av flere og flere kommuner. For å få mer kunnskap om erfaringer om konkurranseutsetting har ECON gjennomgått empirisk dokumentasjon av erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark. Erfaringsmaterialet omfatter kun bruk av anbud. Selv om erfaringene selvfølgelig varierer fra tilfelle til tilfelle, er de positive sett under ett.

STORE KOSTNADSBESPARELSER

Motivasjonen for konkurranseutsetting er ofte et ønske om å redusere kostnader uten at dette påvirker kvaliteten i negativ retning eller gir ulemper for de ansatte. De samlede kostnadsmessige virkningene består av reduserte kostnader i tjenesteproduksjonen på den ene siden og (økte?) administrative kostnader til gjennomføring og kontroll på den annen side. Eksemplene våre viser kostnadsbesparelser helt opp mot 25 prosent i tjenesteproduksjonen. Administrasjonskostnadene er i liten grad beregnet og i enda mindre grad vurdert opp mot ressursinnsatsen før konkurranseutsettingen.

KVALITETEN OPPRETTHOLDES

Hensynet til kvalitet får stor oppmerksomhet i konkurranseutsetting av tjenesteproduksjon, og en forutsetning er som oftest at kvaliteten skal opprettholdes. Virkninger av konkurranseutsetting på tjenestenes kvalitet dokumenteres jevnt over mindre enn de kostnadsmessige erfaringene. Vurderingene gjøres ofte på bakgrunn av subjektive oppfatninger. Hovedbildet er at kvaliteten på tjenestene etter konkurranseutsetting er like god som tidligere. Bildet er imidlertid nyansert av ulikheter mellom tjenestesektorene. Innenfor eldreomsorg rapporteres kvaliteten som like god eller bedre, innenfor veivedlikehold er den like god, mens innenfor renholdstjenester er bildet mer blandet -- fra like god til dårligere.

VARIERENDE VURDERINGER FRA DE ANSATTE

Endringer i måter å organisere virksomhet på er en naturlig del av konkurranseutsetting, men det legges som oftest betydelig vekt på at dette skal skje uten negative konsekvenser for ansatte som berøres. Ansatte i offentlige tjenesteområder som konkurranseutsettes, overføres i mange tilfeller til nye driftsoperatører. Normalt forutsettes det at de nye operatørene skal tilby de ansatte de samme lønnsvilkårene som de tidligere hadde, ut den gjeldende tariffperioden. Konkurranseutsetting gir imidlertid som oftest endringer i de øvrige arbeidsvilkårene, som for eksempel arbeidstid, arbeidsoppgaver og medbestemmelsesmulighet. Et gjennomgående trekk i eksemplene er at de ansatte i utgangspunktet er skeptiske til konkurranseutsetting, men at de blir mer positive etter gjennomføringen. Erfaringene til de ansatte er gjennomgående positive, og mange opplever nye arbeidssituasjoner som inspirerende og motiverende.

KRITISKE FAKTORER

Positive effekter av konkurranseutsetting er ingen selvfølge. Det er tre faktorer som er spesielt viktige for at konkurranseutsettingen skal bli vellykket kostnadsmessig, kvalitetsmessig og for de ansatte. For det første må konkurransen være reell og oppfattes som reell. Det må være et tilstrekkelig antall alternative leverandører i markedet. Disse aktørene må ha tilstrekkelig kompetanse, slik at de har evne til å levere inn gode anbud. De private aktørene i markedet må dessuten oppfatte anbudskonkurransen som reell, og ikke som en fiktiv utlysing som har som mål å presse interne tjenesteleverandører.

For det andre settes det sterke krav til kontraktsutforming. Kontrakter som ikke definerer leveransene tilstrekkelig, kan lett føre til misforhold mellom bestillers og utførers forventninger og oppfatninger av hva som ligger til grunn for avtalen, og dermed til ulike tolkninger og forhandlinger underveis i kontraktsperioden. Dette kan gi seg utslag i dårligere kvalitet på tjenesteleveransene, misfornøyde kontraktsparter, vanskelige arbeidssituasjoner for arbeidstakerne og unødvendig ressursbruk.

De ansatte er selvsagt en svært viktig faktor i en slik prosess, og deres innsats og engasjement er av stor betydning for kvaliteten på tjenestene som ytes. For at en konkurranseutsetting skal bli vellykket, er det derfor avgjørende at medarbeiderne er positivt innstilt. God medarbeiderinvolvering er et virkemiddel for å oppnå en slik positiv innstilling.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS