Magma topp logo Til forsiden Econa

Kjeld Arne R. Thomassen er advokat i EY Law. Han ble uteksaminert cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1998 og har siden arbeidet som forretningsadvokat. Kjeld Arne arbeider med et bredt spekter av forretningsjuridiske fagområder, med hovedvekt på transaksjoner, selskapsrett og kontraktsrett.

Konsekvenser for styrearbeid som en følge av forenklinger i aksjelovene

figur

Sammendrag

I artikkelen gis en oversikt over de siste endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven, som vil få konsekvenser for styrets arbeid.

For styrets arbeid vil trolig endringene i aksjelovens og allmennaksjelovens kapitalregler være de mest betydningsfulle. En rekke formelle skranker for utbytte er fjernet, noe som i praksis nok vil innebære at det blir stilt større krav til styrets vurderinger ved avgjørelsen av hva som kan deles ut i utbytte. Sentralt i denne forbindelse blir vurderingen av om selskapet etter utdelingen har forsvarlig egenkapital og likviditet. Endringene introduserer også en adgang for generalforsamlingen til å gi styret fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av årsregnskapet.

For aksjeselskaper er det gjort endringer som direkte knytter seg til styrets saksbehandlingsform og sammensetning, hvor det bl.a. introduseres større fleksibilitet ift. bruk av fysisk møte eller annen behandlingsform og adgang til å ha færre enn tre styremedlemmer uavhengig av aksjekapitalens størrelse.

Den 1. juli 2013 trådte en rekke endringer i aksjeloven (asl.) og allmennaksjeloven (asal.) i kraft i Norge. Formålet med endringene har vært å forenkle regelverket på flere områder. Selv om motivasjonen for endringene først og fremst har vært å gjøre det enklere for små, heleide selskaper, er en rekke av endringene også gjennomført i allmennaksjeloven.

Endringene gjelder tre hovedområder:

  • stiftelsesreglene
  • kapitalreglene
  • reglene om generalforsamling og styre

Endringene vil først og fremst kunne gi noe enklere administrasjon og styring av aksjeselskapene, og endringene i kapitalreglene kan bidra til større fleksibilitet, for eksempel ved utdeling av utbytte.

Artikkelen gjennomgår de områdene der styrearbeidet påvirkes mest.

1.1 Enklere å stifte aksjeselskap

Endringene i stiftelsesreglene tar sikte på å legge til rette for en raskere og billigere måte å stifte aksjeselskaper på. For det første er kravene til den dokumentasjon som skal utarbeides i forbindelse med stiftelsen, redusert:

  • Antall minimumskrav til innholdet av vedtekter i aksjeselskaper er redusert. Det stilles nå kun krav om angivelse av:
  • Kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av aksjeselskap og allmennaksjeselskap er sløyfet for selskapsstiftelser der det bare skal ytes kontantinnskudd.
  • – foretaksnavn
  • – kommunen hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor
  • – selskapets virksomhet
  • – aksjekapitalens størrelse
  • – aksjenes pålydende

For det annet er det vedtatt at stiftelse av aksjeselskaper kan gjennomføres fullt ut elektronisk. Slik elektronisk stiftelse forutsetter imidlertid at nødvendige tekniske løsninger kommer på plass, så regelen om elektronisk stiftelse har derfor ikke trådt i kraft ennå. Når bestemmelsen vil tre i kraft, er ikke avklart og vil avhenge av når egnede elektroniske løsninger kommer på plass.

1.2 Oppmyking av kapitalreglene

1.2.1 Oversikt

Allerede i 2012 ble kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper redusert til NOK 30 000. Reduksjonen hang sammen med en erkjennelse av at den nominelle aksjekapitalen i praksis spilte liten rolle for kreditorenes dekningsadgang, og at kreditorinteressen og andre viktige hensyn ble bedre ivaretatt av andre regler.

I forlengelsen av ovennevnte reduksjon av krav til minste aksjekapital introduserer de endrede reglene en ytterligere liberalisering av kapitalreglene, herunder reglene om beregning av bundet egenkapital. Endringene er i all hovedsak også reflektert i allmennaksjeloven.

1.2.2 Færre formelle skranker for utbytte

Hva som kan utdeles som utbytte, reguleres i asl./asal. § 8–1. Endringene i denne og enkelte andre bestemmelser medfører at en del formelle skranker oppheves, slik at selskapet får større fleksibilitet ved utbytteutdeling:

  • Bestemmelsen om overkursfond er fjernet, og overkurs vil dermed ikke lenger være en del av bundet egenkapital. Dette i seg selv utvider utbyttegrunnlaget sammenlignet med tidligere regler. Det vil fremdeles være mulig å tegne nye aksjer med overkurs, men overkursen vil være en del av «fri egenkapital». En følge av denne endringen er at eventuell utdeling av overkurs skjer som utbytte, ikke gjennom reglene om kapitalnedsettelse.
  • Fradraget i utbyttegrunnlaget for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel er opphevet. Selv om disse postene ikke lenger vil redusere utbyttegrunnlaget krone for krone, vil de fremdeles være relevante når styret skal vurdere rammen for utbytte i lys av selskapets likviditet, jf. nedenfor.
  • Vilkåret om at utdeling av utbytte forutsetter en egenkapital etter balansen som minst tilsvarer ti prosent av balansesummen, er opphevet.

Det må fremdeles foretas en «teknisk» beregning for å finne den tilgjengelige utbytterammen. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i netto eiendeler i balansen og gjøre fradrag for aksjekapitalen, beholdning av egne aksjer, lån og sikkerhetsstillelser etter asl./asal. §§ 8–7 til 8–10 samt andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av midler som kan utdeles som utbytte.

Etter å ha foretatt den tekniske beregningen må det foretas en vurdering av om selskapet etter utdelingen har en «forsvarlig egenkapital og likviditet». Bestemmelsen i asl./asal. § 3–4 blir altså sentral. I tillegg til å fastslå kravet om forsvarlig egenkapital fremgår det nå uttrykkelig av asl./asal. § 3–4 at også likviditeten må være forsvarlig. Når en rekke av de formelle skrankene nå er fjernet, vil denne skjønnsmessige forsvarlighetsvurderingen bli viktig når styret skal avgjøre om selskapet kan dele ut utbytte.

Oppsummert kan det fastslås at det nå er færre formelle skranker for adgangen til å utdele utbytte, men de mer skjønnsmessige kravene om forsvarlig egenkapital og likviditet vil stille strengere krav til styrets vurderinger.

1.2.3 Kapitalendringer etter balansedato påvirker utbytterammen

Ved fastsettelse av utbytterammene, jf. ovenfor, skal beregningen foretas på grunnlag av balansen i sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen når beslutningen om utbytte treffes, som skal legges til grunn. At den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet skal legges til grunn, er nytt og innebærer at kapitalforhøyelser og -nedsettelser i perioden mellom balansedato og beslutningen om utbytte vil påvirke utbytterammen.

1.2.4 Adgang til å utdele utbytte gjennom året

Beregningsgrunnlaget for utbytte har tradisjonelt vært det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår, og beslutning om utdeling av ubytte treffes normalt på ordinær generalforsamling.

To endringer gir selskapene større fleksibilitet ved utdeling av utbytte.

  • For det første åpnes det nå for at beslutning om utbytte kan tas på grunnlag av en mellombalanse. Dette gir selskapet mulighet for å dele ut et positivt resultat uten å måtte vente på godkjennelse av neste års årsregnskap, noe som kan hindre en uhensiktsmessig innlåsing av kapital i selskapet. Bruken av mellombalanse som beregningsgrunnlag for utbytte innebærer at et selskap ikke lenger vil være forhindret fra å dele ut utbytte i perioden fra 1. januar og frem til årsregnskapet er godkjent av generalforsamlingen. Mellombalansen må imidlertid utarbeides og revideres etter reglene for årsregnskapet og godkjennes av generalforsamlingen. Det er verd å merke seg at kravet om revisjon av mellombalansen også gjelder for aksjeselskaper som har valgt ikke å ha revisor.
  • For det annet kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte på grunnlag av årsregnskapet. Styret kan ikke gis fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Når generalforsamlingen tildeler fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte på grunnlag av årsregnskapet, kan det fastsettes nærmere begrensninger for når og hvor mye styret kan dele ut, samt vilkår for styrets bruk av fullmakten. Styrets fullmakt skal meldes til Foretaksregisteret og kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til neste ordinære generalforsamling.

1.2.5 Forenkling av reglene om lån og kreditt til aksjonær

Aksjeloven § 8–7 oppstiller begrensninger i adgangen til å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller dens nærstående. Slik kreditt eller sikkerhetsstillelse må som utgangspunkt ligge innenfor rammen av det som kan utdeles i utbytte, og er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet.

Ett av unntakene fra hovedregelen gjelder kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for morselskap eller annet selskap i samme konsern. Idet aksjelovens definisjon av morselskap og konsern som utgangspunkt forutsetter at morselskapet er et norsk aksjeselskap, var det behov for særreguleringer som utvidet anvendelsesområdet for dette unntaket til situasjoner hvor «morselskapet» for eksempel er et boligbyggelag eller er et selskap hjemmehørende i EØS-området. Særlig med tanke på den sistnevnte gruppen har reglene vært vanskelige å praktisere, og det er derfor innført et nytt unntak som innebærer at «morselskapets» organisasjonsform eller geografiske tilhørighet ikke lenger er avgjørende.

Det nye unntaket gjelder kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for en «juridisk person» som har bestemmende innflytelse over selskapet, jf. asl./asal. § 1–3, og datterselskap av slik juridisk person. I og med at bestemmelsen gjelder enhver juridisk person uavhengig av organisasjonsform, vil boligbyggelag være omfattet, og den tidligere særbestemmelsen i asl./asal. § 8–7 femte ledd er opphevet.

Vilkåret for at selskapet kan yte kreditt til juridiske personer omfattet av den nye unntaksbestemmelsen er at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens interesser. Det sentrale her er at disposisjonen ikke skal gå ut på å begunstige eierne bak konsernet. Det stilles ikke strenge krav til nytteverdien av kreditten eller sikkerhetsstillelsen så lenge den er begrunnet ut fra økonomiske interesser i foretaksgruppen og det er tilstrekkelig at ett eller flere av selskapene eller foretakene i gruppen har økonomisk nytte av disposisjonen. Styret må som alltid påse at disposisjonen har en forsvarlig begrunnelse også fra selskapets ståsted.

1.2.6 Lemping av forbudet mot oppkjøpsfinansiering

Asl./asal. § 8–10 gjelder selskapets adgang til å gi finansiell bistand i forbindelse med tredjemanns erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Bestemmelsen oppstilte tidligere et forbud mot slik finansiell bistand. Dette er nå myket opp.

I stedet for et fullstendig forbud fastslår den endrede bestemmelsen at selskapet kan stille midler til rådighet, gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med tredjepersons erverv av fullt innbetalte aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Det gjelder imidlertid ganske strenge vilkår:

  • Finansiell bistand må ligge innenfor rammene av de midler som kan utdeles i utbytte.
  • Bistanden må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår.
  • Tredjemann må stille betryggende sikkerhet for krav til tilbakebetaling eller tilbakesøking.
  • Styret må foreta en kredittvurdering av den som mottar bistanden.
  • Vedtak om finansiell bistand må treffes av generalforsamlingen.
  • Styret må utarbeide en redegjørelse (som for allmennaksjeselskapers del må meldes til Foretaksregisteret).

Selv om det er åpnet opp for å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer i selskapet, gjelder det altså relativt strenge vilkår – både med hensyn til rammer og saksbehandling. På denne bakgrunn har man videreført de generelle unntak fra bestemmelsen som er fastsatt for finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer og eiendomsselskapers adgang til å stille sikkerhet ved erverv av aksjer i selskapet, jf. forskrift av 30. november 2007 nr. 1336. Hjemmelen for at departementet kan gi dispensasjon i enkeltsaker og fastsette forskrift om generelle unntak, er også beholdt.

1.3 Større fleksibilitet ved erverv av egne aksjer

For aksjeselskaper er kravet i asl. § 9–2 om at beholdningen av egne aksjer ikke kan overstige ti prosent av selskapets aksjekapital, opphevet. Det avgjørende for hvorvidt selskapet kan erverve egne aksjer, er nå om selskapets aksjekapital med fradrag av pålydende på selskapets samlede beholdning av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital, det vil si NOK 30 000. For allmennaksjeselskaper er imidlertid den kvantitative begrensningen på ti prosent av aksjekapitalen beholdt.

Maksimal varighet av styrefullmakt til å erverve egne aksjer er forlenget til to år for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

1.4 Enklere generalforsamling og styre i aksjeselskaper

De langt fleste selskaper har kun én eller svært få aksjonærer, og regler om generalforsamlingen som tar høyde for at det kan foreligge interessemotsetninger mellom aksjonærene, blir mindre treffende. Av denne grunn er det åpnet for større fleksibilitet hva gjelder avholdelse av generalforsamling i aksjeselskaper.

Aksjeloven har nå regler om forenklet generalforsamlingsbehandling dersom samtlige aksjonærer er enige. De eneste krav som stilles til slik forenklet behandling, er at alle aksjonærer gis mulighet til å delta i behandlingen på egnet måte, at styremedlemmene og eventuelt daglig leder samt revisor gis rett til å uttale seg om den eller de saker som skal behandles, og kan kreve behandling i møte, og at beslutningen inntas i generalforsamlingsprotokollen. Utover dette stilles det ingen krav til hvordan saksbehandlingen skal foregå.

Når det gjelder reglene om aksjeselskapers ledelse, er plikten for selskaper med en aksjekapital på NOK tre millioner eller mer til å ha et styre med minst tre medlemmer og til å ha en daglig leder, opphevet. Kravet om at det alltid skal velges varamedlemmer når selskapet bare har ett eller to styremedlemmer, er også opphevet. Aksjeselskaper kan følgelig ha et styre bestående av én person og ingen daglig leder, uavhengig av aksjekapitalens størrelse.

Når det gjelder styrets saksbehandling, er det også verd å merke seg at kravet om at fastsettelse av årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte, er opphevet. Det er dermed mulig å beslutte en annen saksbehandlingsform enn møte for enhver styrebeslutning.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS