Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Konvertering av fordring til aksjekapital -- underskuddsfremføring

Retten til å fremføre underskudd faller bort hvis skattyter får ettergitt gjeld fra en eller flere av sine kreditorer. Begrunnelsen for dette er at det i slike tilfeller er kreditor som bærer tapet, og at lovgiver dermed ikke har funnet det riktig å innrømme fradrag for debitor, som altså ikke bærer tapet. Hvis selskapets situasjon er svakt, og det trenger kapital, vil en mulighet ofte være å konvertere gjeld til aksjekapital. Ligningsmyndighetene har i de senere år hevdet at en konvertering i en slik situasjon må likestilles med en gjeldsettergivelse i skattemessig sammenheng, og dermed nektet underskuddsfremføring. Høyesterett har imidlertid i en høyesterettsdom 13. november 2001 kommet til at det ikke var grunnlag for å nekte underskuddsfremføring.

av Per Helge Stoveland

Saksforholdet i dommen var at Orkla Eiendom AS i 1993 kjøpte alle aksjene i Skøyen Næringspark AS, som eide den såkalte NEBB-tomten på Skøyen. I tillegg til aksjene overtok Orkla en fordring på 890 millioner kroner, som den tidligere aksjonæren (DnB) hadde på selskapet. Kjøpesummen for aksjene og fordringen utgjorde 10 millioner kroner. På slutten av 1993, etter overdragelsen, ble 550 millioner kroner av fordringen konvertert til aksjekapital. Skøyen Næringspark AS hadde et fremførbart underskudd på cirka 188 millioner kroner. Spørsmålet i saken var om gjeldsettergivelsen kunne anses som en underhåndsakkord etter skatteloven (1911) § 53 første ledd femte punktum, slik at retten til å fremføre underskuddet falt bort. I dette fikk staten medhold av byretten, men lagmannsretten opphevet ligningen. Høyesterett kom til samme resultat, slik at ligningsmyndighetene ikke hadde adgang til å nekte underskuddsfremføring.

Partene var enige om at en gjeldskonvertering i utgangspunktet ikke er å anse som en underhåndsakkord. Staten mente imidlertid at en konvertering av et gjeldsbeløp til aksjer til en verdi som ligger betydelig under omsetningsverdien, er å betrakte som en oppnådd underhåndsakkord. Førstvoterende i Høyesterett bemerket at når en gjeldskonvertering i samsvar med tidligere praksis ikke var å anse som en gjeldsettergivelse, var det fordi kreditor får en motytelse. Aksjene kan stige i verdi, og ervervet kan anses som en langsiktig investering som kan lønne seg på sikt. I tillegg gir debitor fra seg eierrettigheter i selskapet. For debitor (selskapet) medfører konverteringen en utvidelse av aksjekapitalen, som medførte krav til avsetning til reservefond og fastsetting av utbytte. Det var således reelle argumenter som kunne tale for at en konvertering ikke skulle anses som en gjeldsettergivelse. På den annen side bemerket førstvoterende at gjeldsettergivelsen for kreditor anses som en realisasjon av fordringen i skatterettslig forstand. På nedsettelsestidspunktet får fordringen en utgangsverdi som etter omstendighetene gir grunnlag for tapsfradrag. Det ville gi dårlig sammenheng i rettssystemet om én og samme transaksjon skal betraktes som realisasjon, eventuelt med tapsfradrag, og samtidig gi bibehold av fremføringsretten. Til dette skal det bemerkes at fradrag for tap på fordring forutsetter at det dreier seg om en næringsfordring, noe som normalt ikke er tilfelle når aksjonæren finansierer selskapet.

LIGNINGSPRAKSIS AVGJØRENDE

Førstvoterende så det som mest nærliggende å forstå loven slik staten hevdet. Når han likevel kom til et annet resultat, var det på grunnlag av at Finansdepartementet i to uttalelser fra 1981 hadde sagt at en konvertering ikke påvirket retten til underskuddsfremføring. Uttalelsene var helt generelle i sin form og ga uttrykk for en oppfatning om at konvertering av gjeld til aksjer ikke under noen omstendighet kunne anses som underhåndsakkord. Det var således en prinsipiell endring da departementet senere ga uttrykk for et mer nyansert syn, der vederlagets størrelse blir gjenstand for en konkret vurdering. Selv om denne tolkningen kunne være den mest nærliggende, var begge tolkningene mulige. Førstvoterende la da avgjørende vekt på den nokså konsekvente ligningspraksis i tiden fra 1981 til omkring 1995. Denne ligningspraksisen måtte få større vekt når fravikelse av den vil være til skade for skattyter. Førstvoterende bemerket at det på den annen side kunne pekes på betenkeligheter ved at ligningsmyndighetene avskjæres fra å korrigere en praksis som ved fornyet overveielse anses for å være i strid med en riktig forståelse av skatteloven. Imidlertid foreligger jo alltid muligheten for å bringe spørsmålet om endring frem for lovgiver.

INNGANGSVERDIEN PÅ AKSJENE

Førstvoterende hadde også en bemerkning som ikke hadde betydning for resultatet, en «obiter dictum». Konsekvensen av standpunktet måtte bli at nominell/pålydende verdi måtte legges til grunn ved vurderingen av de verdier kreditor mottar. Dette skulle bety at inngangsverdien på aksjene settes til fordringens pålydende. Tapet på fordringen, som normalt ikke vil være fradragsberettiget, vil i så fall kunne overføres til aksjene, hvor tapet vil komme til fradrag ved en fremtidig realisasjon. Dette er i strid med det Finansdepartementet tidligere har lagt til grunn (Utv. 1995:1064). Her heter det at utgangsverdien på fordringen skal utgjøre omsetningsverdien på aksjene. Førstvoterendes uttalelse synes å rette seg mot det forhold at han synes å forutsette at kreditor vil få fradrag for tap ved realisasjon av fordringen. Slikt tap vil imidlertid normalt ikke være fradragsberettiget. Hvis det skulle gjelde en næringsfordring, skulle uttalelsen innebære at en først får fradrag for tapet når aksjene realiseres. Siden uttalelsen bare er et obiter dictum som ikke har betydning for resultatet og (muligens) synes å bygge på feil forutsetninger, er det tvilsomt hvor stor vekt en kan legge på uttalelsen. En kan neppe regne med at ligningsmyndighetene vil akseptere at en på denne måten får overført tapet til aksjene.

KONSEKVENSER AV DOMMEN

Dommen må forstås slik at det på bakgrunn av uttalelsene fra 1981 har dannet seg en ligningspraksis som gir uttrykk for en regel om at en slik gjeldskonvertering ikke kan anses som en gjeldsettergivelse. Saken gjaldt en konvertering som skjedde før Finansdepartementet endret syn. Den regelen som har dannet seg, kan neppe anses som opphevet ved Finansdepartementets uttalelse. Dette må innebære at dommen også har betydning for konverteringer som har skjedd etter 1995, inntil det eventuelt skjer en lovendring.

Der det skjer en konvertering av gjeld til aksjekapital, vil en ofte foreta en etterfølgende nedskrivning av aksjekapitalen mot akkumulerte fremførbare tap. Når det foretas en slik nedskrivning, kan det hevdes at kapitalen er endelig tapt, slik at det ikke er mulig å gjenvinne den. I saken om Skøyen Næringspart var det ikke foretatt noen slik nedskrivning. I en av Finansdepartementets uttalelser fra 1981, som dannet grunnlag for ligningspraksis, kommer det uttrykkelig frem at en etterfølgende nedskrivning ikke hadde betydning for underskuddsfremføringen. Ut fra den vekt som Høyesterett la på den tidligere ligningspraksisen, skulle det tilsi at det ikke har betydning for resultatet om det blir foretatt en slik etterfølgende nedskrivning.

STATSBUDSJETTET 2002

Jeg skal her omtale noen av de mest betydningsfulle endringene som er blitt vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Opphevelse av utbytteskatten

Utbytteskatten, som ble vedtatt med virkning fra 5. september 2000, er opphevet med virkning for utbytte som besluttes utdelt fra og med 2002. Aksjonæren vil nå få fullt godtgjørelsesfradrag ved lovlig utdelt aksjeutbytte. Som en konsekvens av opphevelsen vil en ikke lenger få redusert RISK-beløp i forbindelse med likvidasjon av selskap og ved salg av aksjer til selskapet.

Som følge av innføringen av utbytteskatten var det mange som unnlot å beslutte utdelt utbytte for 2000. I forbindelse med opphevelsen har det vært reist spørsmål ved om det i 2002 kan treffes en beslutning om utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap for 2000. Justisdepartementets lovavdeling har i en uttalelse av 20.12.2001, under henvisning til aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1, kommet til at det ikke er adgang til dette. Beslutning om utdeling av utbytte i 2002 må derfor besluttes på grunnlag av årsregnskapet for 2001 for at utbyttet skal være lovlig og en skal unngå skatteplikt.

Avskrivningssatser

Avskrivningssatsene ble (til fortvilelse for mange) redusert forholdsvis betydelig med virkning for inntektsåret 2000. Fra og med 2002 har en del av avskrivningssatsene økt igjen. For 2001 er det ikke gjort noen endringer. Avskrivningssatsene vil fra og med 2002 være som følger (satsene for 2001 står i parentes):

Saldogrupper

Avskrivningssats

a

Kontormaskiner o.l.

30 (25)

b

Ervervet forretningsverdi

20 (20)

c

Vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.

20 (20)

d

Personbiler, maskiner, inventar mv.

15 (15)

e

Skip, fartøyer, rigger mv.

14 (14)

f

Fly, helikopter

12 (12)

g

Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak

5 (2)

h

Bygg og anlegg, hoteller mv.

4 (2)1

i

Forretningsbygg

2(0)

Saldogrupper

Avskrivningssats

a

Kontormaskiner o.l.

30 (25)

b

Ervervet forretningsverdi

20 (20)

c

Vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.

20 (20)

d

Personbiler, maskiner, inventar mv.

15 (15)

e

Skip, fartøyer, rigger mv.

14 (14)

f

Fly, helikopter

12 (12)

g

Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak

5 (2)

h

Bygg og anlegg, hoteller mv.

4 (2)1

i

Forretningsbygg

2(0)

Forretningsbygg i distriktene kan ikke lenger avskrives med en høyere sats, slik som tidligere.

1) Bygg med kort levetid, dvs. bygg med så enkel konstruksjon at det må antas å ha en brukstid på under 20 år fra oppføringen, kan avskrives med 8 prosent fra og med 2002.

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper ved formuesligningen

Til og med 2001 har regelen vært at aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper skal verdsettes til 65 prosent av aksjenes antatte salgsverdi per 1. januar i ligningsåret. Tilsvarende norske aksjer verdsettes til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året før ligningsåret (altså 1. januar i inntektsåret) fordelt etter pålydende. Utenlandske aksjer vil fra og med 2002 kunne verdsettes til 65 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets antatte skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret, det vil si etter samme prinsipper som ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper. Dette forutsetter at skattyter klarer å sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. I så fall vil verdsettelsesgrunnlaget og verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte selskaper være lik.

Verdsettelsestidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer ved arveavgiftsberegningen

Til nå har det vært en viss uklarhet når det gjelder hvilket tidspunkt en skal benytte ved arveavgiftsberegningen av ikke-børsnoterte aksjer. Arveavgiftsloven § 11A sier at verdien skal fastsettes til 30 prosent (alternativt 100 prosent) av skattemessig formuesverdi, slik den fastsettes etter skatteloven § 4-12, tredje og fjerde ledd. Uklarheten har bestått i om en skal benytte verdien 1. januar i året forut for rådighetservervet, slik som ved formuesverdsettelsen, eller om en skal benytte verdien det året en får rådighet over aksjene. Loven fastsetter nå uttrykkelig at det er skattemessig formuesverdi per 1. januar i året for rådighetservervet som skal benyttes.

Beskatning av fondsobligasjoner

Finansdepartementet har gitt banker samtykke til at fondsobligasjoner på nærmere vilkår kan likestilles med kjernekapital ved beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner. Fondsobligasjoner har klare likhetstrekk med både gjelds- og egenkapitalinstrumenter. For å klargjøre den skattemessige klassifiseringen av fondsobligasjoner er det bestemt at utbetalingene i skattemessig sammenheng skal klassifiseres som renter.

Skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader

Fra og med 2002 er det innført et særskilt skattefradrag for visse forsknings- og utviklingskostnader. Innføringen av skattefradrag innebærer ingen endringer i de ordinære reglene som gjelder for fradrag i inntekten. Forsknings- og utviklingskostnader kan som tidligere fradragsføres direkte med mindre de er knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmiddel. I så fall må kostnadene aktiveres. I tillegg er det en regel i skatteloven § 6-42 om fradrag for tilskudd til institutt som driver vitenskapelig forskning mv. Disse reglene vil gjelde som før.

Skattefradraget er innført som erstatning for tilskuddsordningen FUNN (FoU-prosjekter i næringslivets regi), som trådte i kraft 1. januar 2001, og som avvikles i forbindelse med innføringen av skattefradraget.

Krav til virksomheten

For å få skattefradrag må bedriften oppfylle minst to av de tre følgende betingelsene:

  • Virksomheten må ha mindre enn 80 millioner kroner i salgsinntekter.
  • Virksomheten må ha mindre enn 40 millioner kroner i balansesum.
  • Virksomheten må ha færre enn 100 ansatte.
Definisjon av forskning og utvikling

Forskning og utvikling er i lovforarbeidene definert slik:

Systematisk arbeid med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter eller tjenester eller produksjonsmåter.

Godkjennelse mv.

For at en skal kunne få fradrag, må prosjektet være godkjent av Norges Forskningsråd før eller etter at prosjektet er startet opp. Denne godkjennelsen kan ikke overprøves av skattemyndighetene. Revisor skal kontrollere kostnadene opp mot det godkjente prosjektet. Skattemyndighetene kan overprøve om skattyter faktisk har hatt kostnadene.

Fradragets størrelse

Skattefradragets størrelse er som følger:

  • 20 prosent av FoU-kostnadene opp til 4 millioner kroner per år.
  • 20 prosent opp til 8 millioner kroner per år ved kjøp av tjenester fra universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner.

Fradraget gis i utliknet skatt. Hvis fradraget overstiger utliknet skatt det enkelte år, skal det overskytende utbetales ved skatteoppgjøret.

1 Endring av regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold

Børsnoterte opsjoner

Børsnoterte opsjoner og ikke-børsnoterte opsjoner skal nå likebehandles skattemessig. Frem til og med 2001 skulle børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold skattlegges ved tildelingen av opsjonen. Dette er nå endret, slik at disse bare skattlegges ved innløsning eller salg av opsjonen, på samme måte som ikke-børsnoterte opsjoner.

Beregningen av opsjonsfordelen

Fordelen ved innløsning eller salg av opsjonen skattlegges i salgsåret. Dette er ikke endret. Fra og med 2002 vil en imidlertid ved beskatningen kunne få beregnet skatten slik den ville ha blitt om opsjonsfordelen hadde kommet til inntekt med like store beløp over hele opsjonens løpetid. Dette har betydning i forhold til toppskatten, som dermed kan bli lavere. Det har også betydning for arbeidsgiveravgiften, ved at en da kan unngå den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 16G. Det vil bli gitt nærmere forskrifter om beregningen av den skattepliktige fordelen.

8 Opphevelse av bindingstiden for AMS-investeringer

Fra og med 1. januar 2002 ble bindingstiden for AMS-investeringer opphevet. Dette innebærer at skattyter kan innløse AMS-andeler, AMS-aksjer eller grunnfondsbevis før det er gått fire år fra de ble ervervet, uten å få det tillegget i skatten på 15 prosent som gjaldt tidligere.

Endringer i reglene om firmabilbeskatning og kjøregodtgjørelse

Det er innført skjerpede regler for firmabilbeskatning. Sjablonregelen for fordelsbeskatning er økt fra 10 000 kilometer per år til 13 000 kilometer per år.

Det er også innført innstramninger i den skattemessige behandlingen av kjøregodtgjørelse i yrket. Endringen innebærer at det innføres skatteplikt på differansen mellom statens satser og 2,05 kroner per kilometer for kjøregodtgjørelse utover 4000 kilometer.

Det ilegges arbeidsgiveravgift på differansen mellom statens satser og 2,05 kroner per kilometer uavhengig av kjørelengde.

For skattytere som ikke får kjøregodtgjørelse (næringsdrivende), vil fradragssatsen for kjøring utover 4000 kilometer settes ned fra 3,20 kroner per kilometer til 2,05 kroner per kilometer.

Avløsning av rett til pensjon mv. med et engangsbeløp

I de tilfellene hvor en rett til fremtidig pensjon eller en løpende pensjon avløses av et engangsbeløp, har skattereglene til nå vært noe uklare. Det er nå foretatt noen lovendringer som klargjør reglene og innfører skatteplikt hvor det tidligere ikke har vært skatteplikt. Beskatningen vil avhenge av tidspunktet for inngåelsen av pensjonsavtalen og tidspunktet for utbetalingen. Vi skal her gi en oversikt over reglene slik de nå er vedtatt.

Hvis en arbeidstaker har fått en rett til fremtidig pensjon og inngår en avtale med arbeidsgiver om at denne retten skal avløses av et engangsbeløp, vil dette beløpet bli ansett som ordinær lønnsinntekt. For arbeidsgiver skal det da svares arbeidsgiveravgift på vanlig måte.

Hvis avløsningen skjer etter at arbeidsforholdet er opphørt, vil beskatningen bli på samme måte som for en løpende pensjon. Avløsningsbeløpet vil bli regnet som alminnelig inntekt og vil bli beskattet som personinntekt med trygdeavgift lav sats. Beløpet vil også inngå i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.

En tredje variant er såkalt avledet pensjon, for eksempel at pensjonen er tegnet til fordel for arbeidstakerens ektefelle. Ved avløsning av en slik pensjon vil engangsbeløpet bli skattlagt som pensjon, uansett om avløsningen skjer mens arbeidsforholdet løper, eller etterpå.

Endelig har vi pensjoner som ikke har tilknytning til noe arbeidsforhold, for eksempel pensjon i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. Et slikt avløsningsbeløp skal skattlegges som pensjon, men det skal ikke svares arbeidsgiveravgift.

Heving av bunnfradraget ved beregning av prosentinntekt av bolig


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS