Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Krav til aksjeeierboken

Både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper har behov for å holde rede på hvem som til enhver tid eier selskapets aksjer, blant annet for å kunne sende ut informasjon i forbindelse med generalforsamlinger, vite hvem som skal ha utbytte, og kunne utøve aksjonærrettighetene. I tillegg til selskapenes eget behov for oversikt er myndighetene og allmennheten interessert i å kunne finne ut hvem som er aksjonærer. I aksjeselskaper ivaretas de ulike behov gjennom aksjeeierboken. Enhver har rett til innsyn i aksjeeierboken for et hvilket som helst aksjeselskap.

av Tore Bråthen

Aksjeloven krever at det i aksjeselskaper normalt skal føres en aksjeeierbok. Unntak fra plikten til å føre aksjeeierbok gjelder hvis selskapet har gjort bruk av den frivillige adgangen til å la selskapets aksjer være registrert i VPS. Blant annet av hensyn til kostnadene som er forbundet med VPS-registrering, er det ikke vanlig at aksjer i aksjeselskaper er registrert i VPS.

Ansvaret for at selskapet har en riktig ført aksjeeierbok påhviler styret. Det kan i prinsippet medføre erstatningsansvar for styremedlemmene dersom selskapet ikke har en aksjeeierbok som tilfredsstiller lovens krav.

Styrets ansvar for at det føres aksjeeierbok inntrer umiddelbart etter at selskapet er stiftet, og opphører først når selskapet er endelig oppløst. Etter at selskapet er endelig oppløst, plikter avviklingsstyret å oppbevare selskapets aksjeeierbok i ti år.

Aksjeeierboken skal inneholde opplysninger om hvem som er aksjonærer i selskapet, hvor mange aksjer den enkelte aksjonær eier, og nummeret på aksjene. Har selskapet flere aksjeklasser, skal det angis hvilken aksjeklasse aksjene tilhører.

I aksjeeierboken skal aksjonærene innføres alfabetisk med navn eller firma, fødselsdato eller organisasjonsnummer samt adresse. Er flere personer sameiere i aksjer, skal aksjeeierboken inneholde opplysninger om hver enkelt sameier.

Når aksjer skifter eier, skal selskapet uten opphold innføre den nye eieren i aksjeeierboken. Dette gjelder imidlertid ikke hvis aksjeervervet hindres av omsetningsbegrensninger. Er det et lov- eller vedtektsbestemt krav om samtykke til aksjeerverv eller en forkjøpsrett til aksjer som forhindrer aksjeervervet, må styret i så fall vente med innføringen i aksjeeierboken til samtykke anses gitt, eller til det er klart at forkjøpsrett ikke blir utøvet.

Når en aksjeerverver er innført som aksjonær i aksjeeierboken, skal selskapet gi ham melding om dette. Meldingen skal gis i form av et datert aksjebevis som angir det som er innført i aksjeeierboken om aksjonæren og vedkommendes aksjeinnehav.

Ved kapitalforhøyelse skal styret sørge for at nye aksjer føres inn i aksjeeierboken fra det tidspunktet aksjene gir rettigheter i selskapet. Den samme regelen må gjelde ved fusjon og fisjon.

Selskapet har ikke bare plikt til å føre oversikt over hvem som til enhver tid er aksjonær, opplysninger om tidligere aksjonærer skal også oppbevares av selskapet. Med utgangspunkt i det som har stått i aksjeeierboken, plikter selskapet å oppbevare opplysninger om hvem som har vært aksjonær de siste ti årene.

Videre skal pantsettelse noteres i aksjeeierboken. Når et selskap mottar melding om at aksjer i selskapet er pantsatt, skal «meldingen uten opphold innføres i aksjeeierboken». I tillegg skal dagen for innføringen og panthaverens personlige data nedtegnes. Når panthaveren ber om det, skal selskapet utstede en erklæring om at pantsettelsen er innført i aksjeeierboken.

Aksjeloven krever at aksjeeierboken skal «føres på betryggende måte». For øvrig regulerer ikke loven hvordan aksjeeierboken skal føres rent teknisk. Det er ikke noe i veien for at den føres elektronisk. Selskapet kan selv føre aksjeeierboken, eller det kan overlate dette arbeidet til andre, for eksempel til aksjonærserviceavdelingen i en bank m.v.

Opplysningene i aksjeeierboken er tilgjengelig for alle. Regelen om at aksjeeierboken er offentlig, skal ivareta blant annet interessene til pressen og selskapets kreditorer. For selskapet kan dette imidlertid oppfattes som en belastning.

Det er i prinsippet både straffbart og erstatningsbetingende for blant annet styremedlemmene om selskapet ikke overholder regelen om aksjeeierbokens offentlighet.

At opplysningene i aksjeeierboken er tilgjengelig for alle, innebærer blant annet at selskapet må etterkomme et krav om innsyn i aksjeeierboken selv om det vurderes som skadelig at informasjon om aksjonærsammensetningen kommer ut. En kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt. 1998 s. 106) slår fast at selskapet ikke kan avslå en anmodning om innsyn i aksjeeierboken ut fra en antakelse om at henvendelsen bygger på motiver som selskapet ikke sympatiserer med. Det er uten betydning om den som ber om opplysningene, opptrer på egne vegne eller som representant for andre. Den som krever innsyn i aksjeeierboken, behøver ikke å oppgi noen grunn for at han ønsker å få opplysningene.

Nærmere regler om innsyn i og avskrift av aksjeeierboken finnes i en egen forskrift fra 1976. Av forskriften følger det for det første at aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver på selskapets kontor i kontortiden, eventuelt på forretningsstedet i forretningstiden. Aksjeeierboken skal holdes tilgjengelig i form av en utskrift som ikke kan være eldre enn tre måneder. Etter anmodning om innsyn i aksjeeierboken skal selskapet innen en uke legge frem en alfabetisk liste over endringer som har funnet sted etter at utskriften ble tatt.

For det andre følger det at tillitsmenn for de ansatte i aksjeselskapet har rett til vederlagsfritt å få utskrift av aksjeeierboken. Alle andre har rett til å få slik utskrift mot å betale de faktiske kostnadene, for eksempel i forbindelse med kopiering og utsendelse. Utskriften skal være sendt vedkommende senest 14 dager etter at kravet kom inn til selskapet.

For det tredje følger det at aksjeeierboken også skal være tilgjengelig for aksjonærene på selskapets generalforsamling. Føres aksjeeierboken elektronisk, skal det på generalforsamlingen finnes en utskrift som ikke må være eldre enn ti dager.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS