Magma topp logo Til forsiden Econa

Kunnskap og rett foran makt i Arktis

figur-author

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde. Å spre kunnskap om at Arktis fortsatt preges av stabilitet og samarbeid, er en av de viktige oppgavene. Å vise frem og videreutvikle det ressursrike, levende nord en annen. Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde. Det handler om Norges strategiske interesser.

Regjeringens nye stortingsmelding om nordområdene legges frem senere i høst.

Siden den forrige nordområdemeldingen ble lagt frem høsten 2011, har verden endret seg betraktelig. Internasjonale strukturer er under press. Vi observerer økende stormaktrivalisering og at flere land går i proteksjonistisk retning. Disse globale utviklingstrekkene påvirker også Arktis. Den internasjonale oppmerksomheten om Arktis øker i takt med en forverret sikkerhetspolitisk utvikling og dramatiske klimaendringer. Mange land utformer arktiske strate­gier, og interessen for våre nærområder i nord er stor. Tidvis møter vi feilaktige påstander om at Arktis først og fremst er et lovtomt rom og et geopolitisk spenningsområde. Andre beskriver Arktis som en arena for kappløp om ressursene. Norge bidrar til å endre disse forestillingene gjennom kunnskapsstyrt debatt. Vi mener at diskusjonene om nordområdene må være basert på fakta, ikke myter. Norske erfaringer og vår kompetanse om nordområdene verdsettes høyt internasjonalt.

Den nye nordområdemeldingen skrives i en tid der covid-19 har ført verden inn i en samfunnsmessig og økonomisk krise. Begrensningene som følger av pandemien, utfordrer også internasjonalt samarbeid slik vi kjenner det. Pandemien vil omtales i nordområdemeldingen og i vår politikk fremover.

Som et lite land med en åpen økonomi og en strategisk utsatt posisjon er vi nødt til å forholde oss til den globale utviklingen med årvåkenhet og klokskap. Vår evne til analyse og situasjonsforståelse av den geopolitiske utviklingen er avgjørende. Ikke bare norsk sikkerhetspolitikk, men også våre økonomiske forbindelser og samfunnsutviklingen i nord avhenger av dette.

De internasjonale politiske trendene demonstrerer viktigheten av et Arktis med felles spilleregler, forutsigbarhet og stabilitet. Norsk utenrikspolitikk skal støtte opp om internasjonalt samarbeid som sikrer en regelstyrt og forutsigbar verdensorden, der rett skal gå foran makt. Dette var én av grunnene til at vi stilte til valg i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Dialog og internasjonalt samarbeid er viktigere enn noensinne når vi står overfor globale utfordringer som ingen land kan løse alene. Nordområdemeldingen vil derfor peke på betydningen av et fremoverlent norsk, internasjonalt nordområde­diplomati som formidler at folkeretten – inkludert havretten – utgjør et solid juridisk rammeverk mellom landene i nord. Arbeidet med å skape forståelse og respekt for norske posisjoner i bilaterale forbind­elser og i regionale, multilaterale og regionale strukturer som Arktisk råd og Barentsrådet prioriteres hver eneste dag.

Vårt hovedbudskap er at alle aktører med interesse for Arktis må innordne seg gjeldende styringsmekanismer og folkerettslig rammeverk. At Arktis i dag i stor grad preges av stabilitet og fredelig samarbeid, er et resultat av nettopp slik kontinuerlig innsats. Regjeringen investerer betydelig i kontakten med våre naboland i Barentsregionen og på Nordkalotten. Vi støtter aktivt opp om det regionale samarbeidet over landegrensene i Arktis fordi det er viktig for stabilitet og for utviklingen for menneskene som har sitt hjem i nord. Vårt formannskap i Barentsrådet 2019–2021 gir oss en god mulighet til å løfte viktige satsingsområder som helse, folk til folk-samarbeid og kunnskap.

Hovedkursen i norsk sikkerhetspolitikk videre­føres til tross for et krevende sikkerhetspolitisk terreng preget av et mer selvhevdende og militært styrket Russland. Norge holder fast ved den sikker­hetspolitiske hoved­linjen vi har ført siden 1949. Alliansetilhørig­heten i NATO og vårt tette forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med USA og sentrale allierte i Europa er avgjørende for Norges sikkerhet. Regjeringen bygger opp Forsvaret i nord, og det investeres tungt i nye kapabiliteter som vil bidra til styrket nærvær, situasjons­forståelse og forsvarsevne – ikke minst i nordområdene.

Samtidig vil vi fortsatt vektlegge det praktiske samarbeidet og den kontinuerlige dialogen med Russland om saker av felles interesse. Som gode naboer snakker vi også sammen om de sakene som er mer krevende.

Klimaendringene er en av verdenssamfunnets største felles utfordringer, og i Arktis ses særlige dramatiske utslag med massiv issmelting. Parisavtalen og bærekraftsmålene har lært oss at kunnskapsdrevet diplomati også kan skape enighet i saker av stor global betydning. Regjeringen vil føre en ambisiøs klimapolitikk, blant annet gjennom samarbeid med EU om European Green Deal. Her kan nordnorsk næringslivskunnskap og erfaringer gi konkurransefordeler innen blant annet energi, transportløsninger og matproduksjon.

Norske interesser og strategiske utenrikspolitiske hensyn er styrende prinsipper for nordområde­politikken. De klokeste politiske beslutningene treffer vi når vi ser viktige faktorer i sammenheng. Det sirkumpolare Arktis, våre nære nordområder med Barentsregionen og Nordkalotten, og Nord-Norge er tre dimensjoner vi ikke kan behandle adskilt fra hverandre. En helhetlig nordområdepolitikk må se internasjonale utviklingstrekk og våre fremtidsambisjoner for Nord-Norge i sammenheng. Å bygge opp om livskraftige samfunn i vår del av Arktis er utvilsomt noe av det viktigste vi kan gjøre for norske interesser. Et Nord-Norge der folk ønsker å bo, utdanne seg, arbeide, og bidra til jobb- og verdiskaping, er av stor sikkerhetspolitisk betydning for hele nasjonen. Dette er det viktig å formidle tydelig. Nordområdedebatten bør engasjere meningsbærere i Oslo, Bergen og Stavanger, så vel som Alta, Harstad og Narvik. Nord-Norge utgjør en tredel av Norges fastlandsareal og våre største havområder. Landsdelen representerer med sine ressurser et betydelig økonomisk potensial for hele landet. Samtidig tydeliggjør den negative befolkningsutviklingen behovet for en fremtidsorientert og innovasjonsrettet politikk, sterkere koblinger mellom næringsliv og kunnskap, og boattraktivitet. Nordområdemeldingen vil derfor vektlegge kunnskap og næringsliv, samfunnsutvikling og infrastruktur, ved siden av utenriks- og sikkerhetspolitiske analyser. Næringsliv, kapital, kunnskap og attraktive samfunn med utdanningsmuligheter, fritids- og kulturtilbud er sentrale stikkord. Det samiske perspektivet er en annen naturlig del av en opplyst diskusjon om fremtidens Nord-Norge.

Regjeringen anser dialog og felles situasjonsforståelse med regionale aktører som en av driverne for nordområdepolitikken. I meldingsprosessen gjennom to år har vi derfor gitt stor prioritet til å snakke med menneskene som bor i nord – næringslivsrepresentanter, utdanningsinstitusjoner, lokale og regionale myndigheter, kultur- og idrettsaktører. De unge er også verdifulle samtalepartnere for oss. Fra ungdomspanelet til nordområdemeldingen får vi kloke innspill til en fremtidsrettet nordområdepolitikk.

Vi er takknemlige for at våre fagmiljøer gjennom verdensledende forskning og vitenskapsformidling bidrar til å gi et balansert og faktabasert bilde av Arktis. Regjeringen ser frem til å fortsette den gode og viktige dialogen med kunnskapsinstitusjoner og fagfolk i nord.

I arbeidet med å fremme norske interesser i nord er kunnskap vårt mest verdifulle verktøy.

figur

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS