Magma topp logo Til forsiden Econa

Kvinner usynlige i norsk næringslivspresse

Bare en av seks som er avbildet på trykk i norske næringslivspress er kvinne. Erik Schyberg har ført statistikk for tredje år på rad, og mener bildet som tegnes i avisene ikke gjenspeiler virkeligheten

Tekst Charlotte Hartvigsen lem . Illustrasjon Hege Wedø

Nok en gang kan jeg konkludere med at redaksjonene velger menn fremfor kvinner når de illustrerer oppslag. Når 17 prosent av dem som blir avbildet er kvinner, er spørsmålet om dette avspeiler virkeligheten i næringslivet, eller om redaksjonene opprettholder skjevheten - bevisst eller ubevisst, sier siviløkonom Erik Schyberg i Yankelovich.

Schyberg lager årlig statistikk i årets første måned, og sammenlikner de tre største trykte næringslivsmediene, Dagens Næringsliv (DN), Finansavisen og Aftenpostens næringslivssider. På tre år har DN redusert sin andel, mens Aftenposten viser en positiv utvikling.

Nedslående eller naturlig?

- Nå har de tre avisene ulikt sideantall. Så selv om Aftenpostens økonomiseksjon har størst andel kvinner i sine fotoillustrasjoner, utgjør de på grunn av relativt lavt antall sider, bare en forholdsvis liten del av det totale antall kvinner presentert til sammen i de tre avisene. Av de i alt 482 avbildede kvinner i år, er 98 i Aftenposten, 130 i Finansavisen og 254 av dem i DN. Siden 2007 har Aftenposten økt sin andel av avbildede kvinner, mens DN har redusert den. Men over halvparten av alle avbildede kvinner er likevel ennå å finne i DNs spalter. Samtidig har det totale antallet fotoillustrasjoner gått ned med 20 prosent, fordi det er færre avissider. Dette gir også utslag ved at antall kvinner (og menn) er færre nå enn i 2007-2008, oppsummerer Schyberg.

Han mener avisenes bildefremstilling ikke gjenspeiler virkeligheten.

- Min påstand er at det er forholdsvis nedslående dersom en finansavis har færre enn 20 prosent kvinner i fotoillustrasjonene. Hvis nyhetene som omtales ikke byr på mulige kvinnelige kilder eller intervjupersoner, vil redaksjonen kunne hevde at kvinneandelen er en speiling av virkeligheten. Men ettersom det er så stor forskjell på Aftenposten i den ene enden av skalaen, og Finansavisen i den andre, mistenker jeg at i hvert fall noe av forklaringen ligger i redaksjonene. Den som leter etter menn, finner menn. Hvis man leter etter kvinner, finner man kvinner, konkluderer Schyberg.

Må dele ansvaret

Schyberg viser til en rapport som Yankelovich har utarbeidet på basis av spørsmål til finans- og økonomijournalister, om hvem som er flinke pressetalspersoner i Norge. I rapporten «Media Viewpoint Norge 2007», nevnes kvinner i over 1/3 av tilfellene. Dette tilsier at utvalget er langt større enn det som vises på bildene, mener han.

- Jeg har hørt at mange kvinnelige ledere ikke ønsker å uttale seg til pressen, at dette er et kvinnelig særtrekk som reduserer redaksjonenes muligheter. I så fall har næringslivet selv en oppgave foran seg. Problemet er at når finanspressen presenterer så få kvinner som de gjør, bygger de opp under en oppfatning om at ledelse og forretningsdrift er noe som i mindre grad angår kvinner enn menn. Uansett om dette er ubevisst enn bevisst, har redaksjonene et ansvar for å søke kvinnelige kilder når dette er relevant. Så får næringslivet selv hjelpe til med å la kvinner fronte prosjekter og saker overfor pressen, uavhengig av hvilken rolle kvinnene har, konkluderer Schyberg.

figur

Figur 1: Kvinneandelen avbildet i tre aviser - Januar 2007, 08 og 09 (mandag-fredag)

Avisenes andel av alle kvinner avbildet til sammen i tre aviser 2007-2009 Antall kvinner presentert totalt Aftenposten morgen, økonomi Finansavisen Dagnes Næringsliv Sum
2009 482 20 % 27% 53 % 100 %
2008 610 16 % 26 % 59 % 100 %
2007 649 12 % 23 % 64 % 100 %

Bevisst satsing i Aftenposten

- Vi har en bevisst holdning til å benytte oss av kvinnelige kilder. Men vårt nivå i denne telleperioden er jeg ikke fornøyd med, konkluderer avdelingsleder for økonomiredaksjonen, Roar Valderhaug.

Han sier det kan være ufordrende å finne kvinnelige kilder. Den daglige erfaringen fra journalistene er at det på generell basis er enklere å få menn i tale.

Men det går an å velge bevisst, medgir han. I Aftenposten har redaksjonen startet med å bygge opp en database, som skal inneholde potensielle, kvinnelige kilder. Slik skal det bli enklere for journalistene å oppsøke kvinner når tiden er knapp og man trenger kommentarer eller uttalelser.

- Vi har et mål om å speile både virkeligheten og våre leseres interesser. Det tror jeg ikke disse tallene gjør, sier han, og lover at redaksjonen fortsatt vil ha fokus på å speile sammensetning og nyhetsbildet i norsk næringsliv.

Slik foregikk tellingen

Telleperioden var én måned fra 5. januar til 4. februar. Lørdags- og søndagsavisene er ikke medtatt grunnet magasinprofil disse dagene. Det ble registrert antall fotoillustrasjoner der det er navngitte personer avbildet med relevans til teksten i oppslaget, og antall kvinner og antall menn navngitt i disse bildene.

Personer som avbildes i finanspressen er vanligvis finans- og forretningsfolk, rikspolitikere og noen kulturkjendiser. På til sammen 2533 fotoillustrasjoner i de tre avisene, er det avbildet 482 kvinner og 2414 menn. Dette betyr at 17 prosent er kvinner. Som denne figuren viser, er det forskjell på avisene. I Aftenposten er hver fjerde av de avbildede kvinner, mens i Finansavisen er tallet hver tiende.

Aftenpostens økning av kvinner i sine fotoillustrasjoner i økonomiseksjonen synes å være reell. Det samme er tilfelle for reduksjonen i DN. I 2007 var Yssen/Valla-saken brennaktuell da denne tellingen foregikk. Januar 2008 og 2009 hadde ikke en lignende politisk sak med kvinner i hovedrollene, og er en sannsynlig forklaring på noe av kvinnenedgangen i DN.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS