Magma topp logo Til forsiden Econa

Harald S. Olsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet siviløkonom HAE og statsautorisert revisor og har tidligere arbeidet ved Handelshøgskolen i Bodø og Handelshøyskolen BI. Har skrevet 6 bøker innen regnskap og finans og er ofte benyttet som rådgiver innen sitt fagfelt. Hovedsatsingsområdet for tiden er å hjelpe til med å bygge opp et sterkt skatteøkonomisk miljø ved UiS-NHS.

Langsiktige tilvirkningskontrakter - en pedagogisk note

Langsiktige tilvirkningskontrakter er et tema som mange studenter plages med å få oversikten over. Erfaring viser at det man plages med å få på plass som student, også har en tendens til å volde problemer i den praktiske hverdag. Som pedagog prøver man med ulike teknikker å lette innlæringen av pensum. En teknikk som har vist seg verdifull for å gi økt forståelse for regnskapsmessig behandling av langsiktige tilvirkningskontrakter, er å benytte et mer stringent formelapparat. I artikkelen vises det hvordan formler kan benyttes for beregning av resultat når løpende avregnings metode skal benyttes. I praksis kan formlene legges inn i for eksempel Excel, noe som kan lette arbeidet for økonomiledelse og revisor.

Innledning

Langsiktige tilvirkningskontrakter behandles i Norsk regnskapsstandard nr. 2 (NRS 2) samt i IAS 11 Construction Contracts. Videre gis det veiledning for behandling av langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak i NRS 8, God regnskapsskikk for små foretak. I utgangspunktet er det to metoder som behandles: fullført kontrakts metode og løpende avregnings metode med og uten fortjeneste. Fullført kontrakts metode er bare tillatt for små foretak og vil ikke drøftes mer i denne pedagogiske note. For en nærmere drøfting av regnskapsmessige problemstillinger vises det for eksempel til Langli & Tellefsens Årsregnskapet.

Fullført kontrakt-metode basert på ligninger

Fullført kontrakt-metoden vil si at man ved prosjekt som varer over et årsskifte, vil inntektsføre en del av forventet overskudd avhengig av hvor langt prosjektet er ferdigstilt, samt forventede fremtidige kostnader. I fortsettelsen forutsettes det at bindende kontrakt er avtalt, slik at det ikke er noen usikkerhet om fremtidige inntekter.

Beregning av periodens inntekt:

Periodens inntekt kan beregnes på følgende måte:

FGt = Fullføringsgrad tidspunkt t AI = Avtalt inntekt (konstant) t = tidspunkt (t = i år og t-1 = i fjor)

Periodens inntekt er lik økningen i fullføringsgrad fra periode t-1 til periode t. Øker for eksempel fullføringsgraden fra 10 til 20 prosent i løpet av perioden, er FGt – FGt-1 = 20 – 10 = 10 % av avtalt inntekt. Er for eksempel avtalt inntekt kr 100, vil periodens inntekt bli 10 % av 100 = kr 10.

Beregning av periodens kostnad:

Periodens kostnad kan beregnes på følgende måte:

EKt = Estimerte kostnader på tidspunkt t

I formelen er EKt estimerte kostnader denne periode, og EKt-1 er estimerte kostnader forrige periode. Formelen sier oss at periodens kostnad er en funksjon av både økning i ferdigstillelsesgrad (FG) og endring i totale estimerte kostnader for prosjektet (EK). I den grad estimerte kostnader er den samme fra en periode til en annen, vil kostnadene i perioden bestå av denne periodes økning i ferdigstillelsesgrads andel av totale kostnader.

Beregning av endring i tapsavsetning:

Periodens endring i tapsavsetning kan beregnes via følgende formel:

ETt = Estimert tapsavsetning tidspunkt t

I den grad de totale estimerte kostnader for prosjektet (EK) overstiger avtalt inntekt (AI), oppstår det et tap på prosjektet. I henhold til regnskapsloven § 4–1 nr. 4 skal urealiserte tap kostnadsføres. Dette er en konsekvens av det generelle forsiktighetsprinsippet som regnskapslovgivningen bygger på. Siden dette er estimerte kostnader, kan estimatet endres fra en periode til en annen. Ved nedgang i forventet tap skal tidligere tapsavsetning reverseres. Ligningen gir dermed uttrykk for denne periodes endring i tapsavsetning, som både kan være positiv og negativ.

Eksemplifisering

For å se hvordan formlene kan benyttes, kan vi se på et enkelt eksempel: Anta at et foretak inngår en kontrakt om bygging av en 4-felts motorvei mellom Oslo og Trondheim. Bindende kontrakt er kr 1500 (og noe flere nuller bak, men de ser vi bort fra). På avtaletidspunktet antar de at prosjektet koster kr 1000 å fullføre.

Fullføringsgraden er som følger ved utgangen av de enkelte år:

År 1 = 20 %

År 2 = 40 %

År 3 = 60 %

År 4 = 80 %

År 5 = 100 %

Estimerte totale kostnader de enkelte år:

År 1 = 1000

År 2 = 2000 (forventet tap kr 500)

År 3 = 1800 (forventet tap kr 300)

År 4 = 1600 (forventet tap kr 100)

År 5 = 1400 (hva kostnadene faktisk ble)

Beregning av inntekt år 1–5:

År 1 = (0,2–0)1500 = 300

År 2 = (0,4–0,2)1500 = 300

År 3 = (0,6–0,4)1500 = 300

År 4 = (0,8–0,6)1500 = 300

År 5 = (1,0–0,8)1500 = 300

Beregning av påløpt kostnad år 1–5:

År 1 = (0,2 · 1000) = 200

År 2 = (0,4 · 2000) – (0,2 · 1000) = 600

År 3 = (0,6 · 1800) – (0,4 · 2000) = 280

År 4 = (0,8 · 1600) – (0,6 · 1800) = 200

År 5 = (1,0 · 1400) – (0,8 · 1600) = 120

Beregning av endring tapsavsetning de enkelte år:

År 1 = 0(1–0,2) = 0

År 2 = 500(1–0,4) – 0(1–0,2) = 300

År 3 = 300(1–0,6) – 500(1–0,4) = –180

År 4 = 100(1–0,8) – 300(1–0,6) = –100

År 5 = 0(1–1) – 100(1–0,8) = –20

Ut fra dette kan vi sette opp følgende regnskap de enkelte år:

  År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum
Inntekt 300 300 300 300 300 1500
Kostnad 200 600 280 200 120 1400
Tapsavsetning 0 300 (180) (100) (20) 0
Resultat 100 -600 200 200 200 100

Merk at ved utgangen av år 2 er det avsatt til forventet tap kr 300 i balansen som kortsiktig gjeld.

Ved utgangen av år 3 er det avsatt kr 120 (300 – 180) som forventet tap i balansen som kortsiktig gjeld. Ved utgangen av år 4 er det avsatt kr 20 (120 – 100) som forventet tap i balansen som kortsiktig gjeld.

Avslutning

I denne pedagogiske noten er det vist hvordan man kan benytte enkle formler til å beregne en periodes inntekt, kostnad og eventuell tapsavsetning. Formlene kan lett programmeres inn i regneark eller avanserte kalkulatorer. Forhåpentligvis kan dette føre til litt mindre hodebry for økonomiledelse og revisor.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS