Magma topp logo Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

Lånte fjær sikrer både bærekraft og lønnsomhet

På den ene siden er målet å få ned overforbruket og bidra til bærekraft. Samtidig har gründerne et klart mål om å tjene penger. Bedriften Fjong er et kroneksempel på hvordan man kan tenke nytt rundt forretningsmodeller, både på inntektssiden og når virksomheten skal finansieres.

Fjong er en delingstjeneste for klær. Kjolen du skal bruke i et bryllup, eller den dyre vesken du skal imponere gamle venninner med – hvorfor eie når du kan leie for en kveld eller to? Eller har du store representasjonsforpliktelser, men et lite klesskap? Hvorfor ikke leie den kjolen du likevel kan vise deg med bare én gang? Eller en blazer eller buksedress for å sprite opp hverdagsgarderoben? Hos Fjong leier de ut nettopp denne typen plagg, for kortere eller lengre tidsrom. Både privatpersoner, designere og klesbutikker kan leie og stille klær til disposisjon gjennom nettsiden, som i denne fasen primært henvender seg til kvinner.

figur

En viktig visjon for Fjong er øke bruken av klær som allerede er produsert. Men å bidra til bærekraft kan også være lønnsomt, fastslår Fjongs bærekraftsjef Hanne Elisabeth Høiesen (tv) og Sigrun Syverud.

– En viktig visjon er både å utvide bruken av kvalitetsplagg og samtidig øke folks tilgang til klær med høy kvalitet. Men vi er overbevist om at den forretningsmodellen vi bygger nå, vil gjøre det mulig å drive svært lønnsomt, sier Sigrun Syverud, som har store planer om å bygge ut dagens konsept, med nye tjenester og nye inntektsmuligheter.

God etterspørsel

Per i dag er Fjong i første driftsfase. Gjennom nettsiden, supplert av et lokale i Oslo der plaggene fysisk kan besiktiges og prøves, er dagens inntektsmodell basert på kommisjon for formidling av utleie av plagg, for det meste festkjoler av ulike slag.

Som registrert bruker kan du velge og vrake mellom over fire tusen plagg i ulike størrelser. Klesplagget du vil ikle deg, kan du enten hente i visningsrommet på Skillebekk, eller du kan få det levert på dørstokken gjennom Helt hjem-tjenesten – med mulighet for retur, om bestillingen skulle vise seg å være et bomvalg eller være for kort, for lang eller for trang.

figur

Sigrun Syvevrud og Fjongs bærekraftssjef Hanne Elisabeth Høiesen kikker på kjolene som henger i visningsrommet på Skillebekk.

Kostnaden for de lånte fjærene varierer, men den skal dekke både leie til eieren og Fjongs administrasjonskostnader, som også omfatter rens og frakt. Men mange kunder er villige til å betale for å slippe å kjøpe og eie et plagg, men heller ha muligheten til å variere mer forpliktelsesløst. Bare i hver av sommermånedene omsatte det unge selskapet for over 300 000 kroner i måneden.

Blant de mest populære objektene er en liten og eksklusiv selskapsveske fra Chanel som for de fleste blir for dyr når den de fleste av årets dager blir liggende ubrukt i klesskapet. Men også en rimelig kjole fra en av de store kjedebutikkene er hyppig utleid hos Fjong. Den er superpopulær, men ikke lenger i salg, og da betaler mange gjerne det som nærmer seg den opprinnelige kjøpsprisen, selv om de skal bruke kjolen bare én gang.

– Vi ser at det er et stort behov for vår tjeneste. En typisk utleiepris for en kjole ligger mellom 500 og 900 kroner. Det omfatter leie av en kjole for én kvelds bruk som ellers kanskje ville kostet flere tusen kroner å kjøpe og kanskje uansett bare ville blitt brukt en gange. Dagens generasjon har et annet forhold til ting enn mange hadde tidligere. De trenger ikke å eie tingene, så lenge de har tilgang til å bruke dem når de trenger dem, beskriver Syverud.

Men for mange handler det også om egen samvittighet.

– For mange ligger det helt klart et verdivalg til grunn for dette – de vil ikke belaste miljøet ved å øke forbruket for ting man ikke bruker ofte. Men jeg tror også mange er villige til å betale for å ikke måtte oppbevare og vedlikeholde flere plagg enn de må, samtidig som de har mulighet til å variere, oppsummerer Sigrun Syverud, som sier disse momentene i stor grad også er representative for hennes egne holdninger og behov.

Så med utgangspunkt i nettopp egne ønsker startet Syverud opp selskapet sammen med venninnen Marie Ameln i 2016. Med seg i bagasjen hadde de begge erfaring fra å ha jobbet i konsulentvirksomhet, og de hadde begge en mastergrad bunnen. Ameln har en master i industriell økonomi fra NTNU, og Syverud en master i finans fra Norges Handelshøyskole.

figur

Sigrun Syverud (31) har en master i finans fra Norges Handelshøyskole og en bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Humboldt Universitet i Berlin. Hun er en av gründerne bak selskapet Fjong, som er en delingsplattform for korttidsutleie av klesplagg.

På halvannet år nærmer selskapet seg en brukerbase på nesten 30 000 personer. Nettverksplattformen og brukerfellesskapet utgjør den viktigste verdien i bedriften. I tillegg eier Fjong selv rundt en fjerdedel av plaggene som leies ut. Rundt ti prosent av plaggene eies av profesjonelle, som designere eller klesmerker, mens majoriteten av plaggene eies av dem som også kjøper tjenester.

Fjong arbeider også med å tilby abonnement der man ut fra bruksmønster fritt kan leie plagg innenfor definerte pakker som kan trappes både opp og ned i perioder der behovene endrer seg. Slik vil selskapet tilby «strømming av klær», fasilitert av en kunstig intelligent stylist som kjenner kundenes preferanser og størrelse. Visjonen er å gjøre det lettere å leie enn å kjøpe klær, og Syverud tror at det innen få år vil være like vanlig å ha klesabonnement som det er å ha et musikkstrømmingsabonnement er i dag.

figur

Vi er ingen konkurrent til dem som selger klær. Det vil det fremdeles være et marked for. Men noen klær skal man eie, mens andre klær skal man kanskje bare ha tilgang til når man trenger det.

Kundefinansiert kapital

Det er ikke bare inntektsmodellen som er tuftet på en ny modell. Selskapets kapitalbase er i stor grad hentet inn fra kunder og brukere ved bruk av et folkefinansieringsprosjekt.

– Vi har hentet rundt 10 millioner kroner på to år. Disse midlene skal vi bruke til å ekspandere og bygge nye tjenester. Investorene våre er i stor grad også brukerne våre, som ser verdien i tjenesten vil leverer, beskriver Syverud.

De siste åtte millioner kronene reiste selskapet etter at de arrangerte et finansieringsseminar for kvinner.

– Det at de fleste av våre kunder er kvinner, bekymret meg litt da vi skulle hente finansiering. Det er jo et faktum at kvinner i mindre grad enn menn investerer de midlene de rår over, og de er underrepresenterte som aksjonærer, slår gründeren fast.

Men responsen på Fjongs prospekt var det lite å si på. Det var stinn brakke i Fjongs lokaler da seminaret startet, og kapitalutvidelsen var fulltegnet etter kort tid. 83 prosent av dem som i dag er inne på eiersiden, er kvinner. Fjongs kapitalinnhenting er en av de største aksjebaserte folkefinansieringene som så langt har vært gjennomført i Norge.

Fremtiden er digital

Grunnlaget for Fjongs virksomhet, selve plaggene, skal fremdeles være svært fysiske. Men selve tjenesteproduksjonen og møtepunktet med kunden utvikles ikke basert på fysiske lokasjoner, men med basis i ny, digital teknologi.

– En viktig del av det som koster penger, er utviklingen av en god hjemmeside. Vi skal kjenne kundene og med dette kunne foreslå relevante plagg som vi vet passer kundenes størrelse og preferanser.

I tillegg ser selskapet for seg å implementere en rekke nye tjenester som alle er bygd på ny teknologi. Et eksempel på dette er et virtuelt prøverom der du med egne mål kan skape din egen prøvefigur, og dermed på nett kunne få et inntrykk av hvordan et plagg sitter. En annen tjeneste er bygd på algoritmer som gjør at du vil kunne motta gode forslag om utleieplagg basert på tidligere leiekjoler, dine mål og andre preferanser.

– Kostnadene våre de neste årene kommer i stor grad til å ligge på nettopp utvikling av teknologien i web-plattformen. Men det vi skal bruke penger på, er også det som kommer til generere penger fremover. Det er viktig å utnytte at det er et behov i markedet for å ha tilgang til klær, og være i stand til å utnytte det, konkluderer Sigrun Syverud.

En annen vekststrategi er å tilby tjenester til menn.

Vil ut i verden

Fjong har dessuten et mål om å se utover landets grenser. I første omgang ser de mot Sverige.

– Vi har stor tro på at det skal være mulig å utvide konseptet til andre land, og ettersom plaggene ikke skal selges, slipper vi å tenke på problematikken rundt for eksempel moms og toll, som er en utfordring for dem som i tradisjonell forstand driver handel med klær.

Men også de tradisjonelle detaljhandelsaktørene tenker annerledes i dag enn tidligere. Syverud forteller at Fjong for tiden er i dialog med flere større klesaktører som i dag driver med salg av nye plagg, men som også gjerne vil inn på utlånsmarkedet.

– Vi er ingen konkurrent til dem som selger klær. Det vil det fremdeles være et marked for. Men noen klær skal man eie, mens andre klær skal man kanskje bare ha tilgang til når man trenger det. Den store driveren for dette er et bærekraftfokus. Denne nye måten å konsumere på er det største skiftet som har skjedd innenfor detaljhandelen: I USA, som er dem som er kommet lengst, ser vi at tjenester som likner på vår, utgjør en stadig større del av omsetningen innenfor motebransjen. Dette perspektivet gjør seg også gjeldende på investorsiden. Stadig flere investorer stiller krav om rapportering på både «people, planet and profit». Med vår forretningsmodell skal vi levere på alle de tre parameterne, oppsummerer Sigrun Syverud.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS