Magma topp logo Til forsiden Econa

Petter Gottschalk er professor i informasjonssystemer og kunnskapsledelse ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet ved Technische Universität Berlin, Dartmouth College, MIT, Stanford og Henley Management College, hvor han tok doktorgraden på implementering av strategi. Gottschalk har ledet flere bedrifter og forsker nå på kunnskapsledelse i politiet.

Ledelse i kriminelle organisasjoner

Organisert kriminalitet blir utført av kriminelle organisasjoner. For å kunne bekjempe organisert kriminalitet må politiet derfor forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer. Man kan spørre seg i hvilken grad kriminelle organisasjoner er forskjellige fra ikke-kriminelle organisasjoner.

Ikke-kriminelle organisasjoner er kjennetegnet av et formål, en organisasjonsstruktur og en ledelse. Det samme vil være tilfelle med kriminelle organisasjoner. Ikke-kriminelle forretningsorganisasjoner er kjennetegnet av en forretningsstrategi, en verdikonfigurasjon og en ledelsesstruktur. Det samme vil være tilfelle med kriminelle vinningsorganisasjoner. Moderne IT-baserte informasjonssystemer benyttes i driften av både kriminelle og ikke-kriminelle virksomheter.

For å forstå kriminelle organisasjoner kan det derfor være nyttig å forstå hvordan ikke-kriminelle organisasjoner fungerer. Når nasjonale, internasjonale og globale forretningsorganisasjoner driver sin næringsvirksomhet, sysselsetter de medarbeidere, de flytter på varer og tjenester, de fører regnskap, og de overfører penger. Det samme gjør kriminelle vinningsorganisasjoner. Begge typer organisasjoner setter seg mål og forsøker å nå dem under sin ledelse som styrer virksomheten. Derfor kan det være nyttig for lokale, nasjonale og internasjonale politiorganisasjoner å dele kunnskap om både ikke-kriminelle forretningsorganisasjoner og kriminelle vinningsorganisasjoner.

Da jeg sist foreleste på orgkrim-kurset på Politihøgskolen, var det en deltaker som spøkefullt sa at organisert kriminalitet vil gå ned dersom man stenger alle de fire utgangene ved BI i Nydalen. Det er sikkert riktig, fordi utdanning fra BI kan kvalifisere til lederstillinger både i kriminelle og ikke-kriminelle organisasjoner. Derfor er det gledelig å se at mange politifolk også velger å studere på videre- og etterutdanningen ved BI.

Et fundamentalt spørsmål for meg er om kriminelle organisasjoner driver med det de driver med, fordi det er kriminelt. Litt søkt kanskje, men ville en kriminell organisasjon som driver menneskehandel, slutte med det, dersom det ble lovlig?

Profittmotivet

Profittmotivet skal være den største drivkraften bak organisert kriminell virksomhet. Men også makt, ære og behovtilfredsstillelse (pedofile nettverk) kan være drivkrefter. Multikriminelle nettverk smugler narkotika, kjøretøy, sprit og mennesker. De organiserer kjønnshandel og grov vinningskriminalitet – alt ettersom hvilket marked som for øyeblikket er mest lønnsomt og minst risikofylt. Dette vekselbruket mellom kriminalitetsområder og økende bruk av grov vold og trusler er klare utviklingstrekk de senere år som antas å forsterke seg i årene fremover.

Kriminelle organisasjoner er involvert i terrorisme, narkotikahandel, menneskesmugling, væpnede ran, kidnapping og annen kriminalitet. En narkotikaliga kan bestå av kriminelle som er ansvarlige for å skaffe forsyninger, logistikk, distribusjon, smugling, salg og hvitvasking av overskuddet. Medlemmer i et terrornettverk deltar i planlegging, teknisk utvikling og gjennomføring av terroranslag.

Kriminelle organisasjoner blir ofte oppfattet som monopoler. Derfor benytter politiet monopolteori for å forstå hvordan kriminelle oppfører seg. For dersom en kriminell organisasjon har monopol, vil nye kriminelle ikke ha noe annet valg enn å jobbe for den eksisterende kriminelle organisasjonen.

Imidlertid har det vist seg at det ikke er mange monopolvirksomheter blant kriminelle organisasjoner, noe det heller ikke er blant ikke-kriminelle organisasjoner. De fleste kriminelle organisasjoner er begrenset til et geografisk område og/eller til et bestemt virksomhetsområde. Likevel er de utsatt for konkurranse fra rivaliserende kriminelle organisasjoner. Narkotikahandel og spritsmugling er ofte preget av intens konkurranse i alle ledd og kan derfor ikke forstås ved hjelp av monopolmodellen.

Familieforetak

Nå vil jeg drøfte ledelse i kriminelle kunnskapsorganisasjoner, for å forsøke å finne svar på spørsmålet: Hvilke forskjeller kan det være i ledelse av kriminelle sammenlignet med ikke-kriminelle organisasjoner?

Både kriminelle og ikke-kriminelle organisasjoner kan være familieforetak. Da 18 kilo amfetamin ble beslaglagt i Oslo i januar 2003 og senere 50 000 ecstasytabletter samt 4,5 kilo kokain ble beslaglagt i Askim i mai samme år, viste det seg at det sto et familieforetak bak. Personene oppholdt seg i Norge, Sverige, Østerrike, Kroatia og Nederland. Mange av dem som var involvert i sakene, var i slekt. I Norge ble totalt ni personer siktet, i andre land ble 20 personer siktet. I Norge er de involverte personene domfelt til fengselsstraffer fra 3,5 til 9 års fengsel.

Dette familieforetaket ledes fra Nederland. All narkotikaen kommer fra Nederland, mens håndvåpen blir sendt fra Kroatia til Europa. Gjennom etterforskingen ble det avdekket at flere av de ledende personene satt i Nederland, men det var også en form for lederskap i hvert enkelt land. I Norge var det trolig to «celler» med hver sin leder. Disse samarbeidet til en viss grad. Til tross for ett lederskap kan det se ut som alle drev en form for egen butikk. En stor utfordring i denne saken var at mange av aktørene var i slekt. De hadde da en familiær grunn til å ha tett kontakt og besøke hverandre.

Når en organisasjon mister aktive medarbeidere, slik denne organisasjonen gjorde, kan ledelsen enten redusere virksomheten eller rekruttere nye medarbeidere. Kanskje vil en kriminell organisasjon være noe mer forsiktig med å rekruttere og legge noe større vekt på rekrutteringsprosessen enn en ikke-kriminell organisasjon vanligvis gjør. Det er ikke vanskelig å tenke seg at MC-relatert kriminalitet utført av Bandidos, Hells Angels og Outlaws dreier seg om langt mer enn bare å bemanne kriminelle handlinger og prosjekter. Det dreier seg om mer enn et ansettelsesforhold. Det dreier seg om tilhørighet.

En av prosjektoppgavene på orgkrim-kurset ved Politihøgskolen stilte følgende spørsmål: Kan den kjente illegale omsetningen av dopingmidler i Norge defineres som organisert kriminalitet? Etterforsking av to konkrete saker viste at motivet til organisatorene var profitt. De drev ikke selv med kroppsbygging, men de hadde dopingomsetning som sitt levebrød. Ingen av dem hadde annen legal inntekt. Det var også en pågående virksomhet som hadde vart i over 4 år med de samme kjøperne. Etterforskingen viste en klar rolledeling blant de involverte, og det var en stor grad av spesialisering. Blant annet ble det benyttet faste transportører som ble rekruttert blant langtransportsjåfører.

Et annet eksempel på mulig organisert kriminalitet er saken der tre personer ble dømt for menneskehandel med kvinner (trafficking). Kvinnene skulle være tvunget til vestlige land og holdt som gisler for å utføre seksuelle handlinger i Bergen. Etterforskingen viste at tre menn av estisk opprinnelse og flere kvinner drev en utstrakt prostitusjonsvirksomhet i byen. Utfordringen for etterforskingen var å sannsynliggjøre at nettverket drev som en organisasjon for å kunne benytte de utvidede etterforskingsmetodene dette ville gi politiet adgang til. Via dagspressen fikk politiet avdekket aktuelle telefonnumre, og personene bak disse ble identifisert. Spaning mot aktuelle adresser ble iverksatt, en organisasjon kom til syne, og kommunikasjonskontroll ble opprettet. Tradisjonell og utradisjonell etterforsking ble benyttet, og et mønster avtegnet seg. Kunder ble identifisert og avhørt. Slik bygget politiet saken opp inntil hovedmennene og -kvinnene som stod for det utførende leddet, ble pågrepet, varetektsfengslet og siden domfelt.

Orgkrim i Norge

I neste tabell er disse to eksemplene på organisert kriminalitet tatt med, i tillegg til en rekke andre. Dopingsaken er i tabellen brukt som eksempel på årsak til aktiviteten, hvor årsaken er at organisatorene vil tjene penger, altså profitt. Traffickingsaken er brukt til å illustrere skadevirkning ved aktiviteten, hvor skadevirkningen er at kvinner tvinges til å utføre seksuelle handlinger.

En av de største utfordringene ved etterforsking av terrornettverk er problemene knyttet til identitet. Dokumentforfalskning utføres av terrorister for å skape identitetsproblematikk. Dokumentforfalskning er ulovlig i henhold til straffelovens paragrafer 182, 185 og 186. Det spesielle med dokumentforfalskning her er at årsaken til dokumentforfalskningen er å gjøre det vanskelig for politiet å etterforske terrornettverk. Dermed er årsaken til en kriminell handling (dokumentfalsk) å gjøre det enklere å utføre en annen kriminell handling (terror) uten å bli oppdaget. Dette er illustrert i tabellen for strukturkunnskap om årsaker.

Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til bekjempelse av organisert kriminalitet. Man kan se organisert kriminalitet og terror som nært beslektede fenomener, når det gjelder motivasjon, operasjonell taktikk og endelige mål. Gode falske identitetspapirer er blitt en grunnleggende forutsetning for at personer som bygger opp terrornettverk i Europa, kan reise fritt for å møte likesinnede.

Organisert kriminalitet blir utført av kriminelle organisasjoner. For å kunne bekjempe organisert kriminalitet må politiet derfor forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer. Europol mener at de viktigste satsingsområdene for kriminelle organisasjoner i Europa er narkotikasmugling, illegal folkevandring, menneskehandel og økonomisk kriminalitet.

Tabell 1: Eksempler på organisert kriminalitet i Norge

Kunnskaps-dimensjoner

Kunnskapskategorier

Kjennetegn

Skadevirkninger

Årsaker

Koblinger

Aktivitetskunnskap

Kredittkortsak: Inn- og utførsel av falske kredittkort som blir benyttet før de blir oppdaget og sperret

Traffickingsak:Kvinner tvinges til å utføre seksuelle handlinger

Dopingsak: Profitt ved omsetning av ulovlige dopingmidler

Bedragerisak: Lovlige virksomheter utsteder falsk lønnsdokumentasjon slik at banker utbetalerlån

Strukturkunnskap

Albanersak: Personer med samme etniske bakgrunn

Bilsak: Biler stjeles fra rettmessige eiere og fraktes til Øst-Europa for salg

Dokumentsak: Dokument-forfalskning utføres av terrorister for å skape identitetsproblematikk

Inndragningsak:Lovlig utleie av leilighet til kriminell virksomhet

Systemkunnskap

Narkotikasak: Gruppering innfører narkotika til en rekke europeiske land med følgebiler, hvor narkotikaen er gjemt i spesiallagde oppbevaringssteder i reservedekk

Somaliersak: Repre-salier mot somaliere som ikke innordner seg organisasjonen

Mordsak: Nettverket som er et system basert på familiære og vennskapelige bånd, skal utføre en likvidering i en konkurrerende organisasjon

Hvitvaskingsak: Aksje-megler i meglerforetak selger aksjer billig til kriminelle og kjøper aksjene dyrt tilbake

 

Lederroller

Ledelse i kriminelle organisasjoner blir utført gjennom utøvelse av flere lederroller, som illustrert i figuren. I midten finner vi den kriminelle handlingen i form av organisert kriminalitet, der lederen styrer deltakere og prioriterer ressursinnsatsen. Øverst finner vi den kriminelle basisorganisasjonen, som lederen av den organiserte kriminaliteten har kontakt med gjennom rollene talsperson og problemløser. Som talsperson informeres det om planer, forløp og oppfølging. Som problemløser omsettes basisorganisasjonens ønsker og behov til handling gjennom organisert kriminalitet.

Organisert kriminalitet er prosjektarbeid, mens linjeorganisasjonen er den kriminelle organisasjonen. Organisert kriminalitet utføres på arenaer der det er profitt å hente. Lederen må knytte kontakter på slike arenaer som nettverksbygger, og lederen må samle inn opplysninger om slike arenaer som kunnskapsutvikler.

figur

Figur 1

Vi kan her sammenligne med lederroller i politietterforsking, som jeg har empiriske data for. Der viste det seg at politietterforskere prioriterer problemløserrollen. Vil det være den samme rollen som er viktigst i kriminelle organisasjoner, altså rollen som går ut på at den som er ansvarlig for organisert kriminalitet, forholder seg til den kriminelle organisasjonens prioriteringer?

Tabell 2: Kunnskapsmatrise for bekjempelse av organisert kriminalitet

Kunnskapskategorier

Kunnskapsdimensjoner

Kjennetegn

Skadevirkninger

Årsaker

Koblinger

Aktivitetskunnskap

Kunne-hva:Kunnskap om hvem som gjør hva i denkriminelleaktivitetenKunne-hvordan:Kunnskap omhvordan den kriminelle aktiviteten utføres

Kunne-hva:Kunnskap om konsekvensene av denkriminelle aktiviteten

Kunne-hvorfor:Kunnskap om hvorfor de kriminellebedriver aktiviteten

Kunne-hva:Kunnskap om samhandling med lovligevirksomheterKunne-hvordan:Kunnskap omhvordan samhandling foregår

Strukturkunnskap

Kunne-hvordan:Kunnskap om hvordan organisasjonenfungerer som nettverk av kriminelle aktører

Kunne-hva:Kunnskap om strukturelle trekk som kanutløse skadevirkninger

Kunne-hvorfor:Kunnskap om hvorfor den kriminelleorganisasjonen har en bestemt struktur

Kunne-hvordan:Kunnskap om hvordan den kriminelleorganisasjonen samvirker med ikke-kriminelleomgivelser

Systemkunnskap

Kunne-hvordan:Kunnskap om kjennetegn somkarakteriserer hvordan det interne systemet fungerer iden kriminelle organisasjonen

Kunne-hva:Kunnskap om systemtrekk som kan utløseskadevirkninger

Kunne-hvorfor:Kunnskap om hvorfor det internesystemet er organisert på den måten det er

Kunne-hvordan:Kunnskap om hvordan det internesystemet samvirker med eksternesystemer

Tradisjonelt vil vi kanskje tro at rollen som personalleder er viktigere, der man skal holde kustus med egne ansatte i kritiske situasjoner. Vi ønsker kanskje å tro at kriminelle organisasjoner har et lederskikt med helsefarlige ledertyper. Vi ønsker kanskje å tro at ledere i kriminelle organisasjoner lider av personlighetsforstyrrelser.

I organisasjonspsykologien kan de helsefarlige lederstilene komme i fire hovedtyper: de dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. Den dramatiske sjefen kommer i fire utgaver – den ustabile, den hysteriske, den narsissistiske og den psykopatiske. Den eksentriske sjefen kommer i tre utgaver – den paranoide, den mystiske og den likegyldige. Den engstelige sjefen kommer i tre utgaver – den avhengige, den unnvikende og den tvangspregede. Den aggressive sjefen kommer i tre utgaver – den passivaggressive, den aggressivpågående og den selvutslettende (masochistiske).

Kanskje det er flere masochister i ikke-kriminelle enn i kriminelle organisasjoner. I kjølvannet av LO-leder Vallas fall kan det også virke som det er mange andre helsefarlige ledertyper i ikke-kriminelle organisasjoner. Selv har jeg kunnet observere tvangspregede ledere i politiet og andre ikke-kriminelle organisasjoner. Sjefen med en tvangspreget personlighetstype er disiplinert, respektfull, tankemessig begrenset, høytidelig og samvittighetsfull. Dette er en leder som oppleves som usedvanlig perfeksjonistisk, konvensjonell, formell, seriøs og samvittighetsfull. Han eller hun er opptatt av detaljer, regler, orden, planlegging og organisering, og blir fort urolig i møte med noe nytt. Vedkommende krever at andre skal underordne seg hans eller hennes måte å gjøre tingene på, og er ikke klar over de negative følelser dette vekker i andre. Andre synes vedkommende viser en overdreven hengivenhet og lojalitet til arbeid og produktivitet. Overfor kolleger og medarbeidere foretrekker denne personen å være høflig og korrekt. Han eller hun er redd for å gjøre feil og kan dermed virke ubesluttsom. Kanskje er det færre helsefarlige ledere i kriminelle organisasjoner?

Politikunnskap

Politiet vet om mange kriminelle organisasjoner i Norge som driver sin lønnsomme forretningsvirksomhet nasjonalt og globalt. Lederne har ikke titler som «konsernsjef», «administrerende direktør» eller «divisjonsdirektør». Men funksjonene er nesten de samme. Politiet kjenner til slike toppledere i kriminelle organisasjoner her i landet, toppledere som aldri er blitt tatt. Bare ved å forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer, kan man forstå organisert kriminalitet. Kanskje man kan starte med å forstå hvordan ikke-kriminelle organisasjoner fungerer.

En mulig kunnskapsmatrise for bekjempelse av organisert kriminalitet er vist i tabellen. Der skiller jeg mellom tre kunnskapskategorier og fire kunnskapsdimensjoner. Jeg skiller dessuten mellom de tre kunnskapsnivåene kunne-hva (know-what), kunne-hvordan (know-how) og kunne-hvorfor (know-why).


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS