Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Lite rom for videre rentekutt

Norges Bank overrasket med et relativt stort kutt i styringsrentene i desember. Mye tyder også på en ny rentereduksjon i årets første måneder. Men så er det nok slutt. Store skattelettelser og lønnskostnader som trolig vil vokse med nærmere fem prosent i år, skaper lite rom for flere kutt i rentene.

av Erik Bruce

SKIFTE I POLITIKK

I begynnelsen av 2002 er det naturlig å se litt nærmere på fjorårets endringer i den økonomisk politikken. For om lag et års tid siden innkalte den daværende arbeiderpartiregjeringen i beste sosialdemokratiske ånd til samråd om den økonomiske politikken. En hel rekke spesialister fikk anledning til å uttale seg. Det ble litt mediestøy, men det hele svant tilsynelatende hen i ingenting, inntil regjeringen la frem langtidsprogrammet.

Langtidsprogrammet skaper normalt ikke store overskrifter. Denne gangen tikket det imidlertid helt uventet inn en melding om at regjeringen innførte et inflasjonsmål på 2,5 prosent. Siden vi inntil da hadde ført en pengepolitikk basert på et implisitt inflasjonsmål på 2 prosent, betydde dette tilsynelatende at vi kunne tillate oss litt sterkere vekst, litt lavere arbeidsledighet og dermed lavere renter. Pengemarkedsrentene falt. Så kom melding nummer to: Regjeringen foreslo å bruke oljepenger over statsbudsjettet tilsvarende den forventede realavkastningen av petroleumsfondet. I klartekst betydde det at vi, med de beregninger regjeringen da la til grunn, ville få en ekspansiv finanspolitikk hvert år fra 2002 til 2010 tilsvarende 0,4 prosent av fastlands-BNP (sammenlignet med et såkalt nøytral budsjett). Mer ekspansiv finanspolitikk betyr alt annet likt høyere renter, og pengemarkedsrentene steg igjen. Vurderingen var at de to endringene samlet skulle virke nøytral på rentene -- i alle fall på kort sikt.

SKATTELETTER

Så solgte staten noen statseiendommer, satte pengene inn på petroleumsfondet og fikk noe mer penger å bruke. Vi fikk også en ny regjering, som syntes at alle de ferske pengene skulle brukes på skatteletter, og vi har nå et statsbudsjett for i år der det i påløpte termer gis skatteletter for tolv milliarder kroner til bedrifter og husholdninger. Tolv milliarder er mye penger selv i makroøkonomisk sammenheng, om lag 1 prosent av BNP, og kommer definitivt til å bety høyere etterspørsel.

Det skjedde imidlertid mye annet i norsk økonomi i fjor som også får effekt i år. I 2000 hadde Norges Bank satt rentene kraftig opp som følge av for sterk vekst i økonomien og et lønnsoppgjør som ga langt høyere lønnsvekst enn ventet. Renteøkningen virket; veksten i privat forbruk avtok, og mange bransjer som lever av husholdningene, som varehandelen, restaurantbransjen og deler av næringsmiddelindustrien, slet seg gjennom fjoråret. Likevel tikket den registrerte arbeidsledigheten nedover i første halvår i fjor. Offentlig sektor absorberte arbeidskraft som alltid, men også i det som kalles forretningsmessig tjenesteyting økte sysselsettingen kraftig -- i alle fall i først halvår i fjor (du husker sikkert IT-konsulentene). Mørke skyer seilte imidlertid opp, ute var det økende krisestemning, og mange av våre viktigste handelspartnere hadde problemer. 11. september fjernet all tvil. Verdensøkonomien var hardt rammet, og mot slutten av året økte ledigheten også i Norge. I Industrien ble det sagt opp enda flere folk, flybransjen slet selvsagt, og selv om vi ikke har sett god nok statistikk enda, tror vi at veksten i forretningsmessig tjenesteyting bråstoppet. Samtidig fortsatte varehandelen og hotell- og restaurantbransjen å slite.

figur

Figur 1

PRIVAT FORBRUK ØKER MYE I ÅR

Mens rentene ble kuttet over hele verden gjennom fjoråret, holdt Norges Bank igjen. Selv på rentemøte etter 11. september gikk ikke sentralbanken til «easing bias», noe som i Norge betyr at sentralbanken mener at det er større risiko for at inflasjonen på to års sikt skal bli lavere enn målet, enn at den skal bli høyere. Men på rentemøtet i november gjorde Norges Bank det klart at økonomien snart var klar for et rentekutt, og i desember gikk banken mer aggressivt til verks enn noen analytiker hadde ventet. Norges Bank kuttet styringsrenten med et halvt prosentpoeng og beholdt sin «easing bias». På grunn av signalene som ble gitt på siste rentemøte, blir vi ikke overrasket om det kommer et rentekutt til i begynnelsen av dette året.

Er Norge dermed inne i en trend med stigende arbeidsledighet og fallende renter? Neppe. Selv i en relativt åpen økonomi som den norske lever de fleste produsentene av forbrukernes etterspørsel. Det skal mye til for at ikke veksten i privat forbruk tar seg vesentlig opp i år. Privat forbruk økte med anslagsvis vel 2 prosent fra 2000 til 2001 på tross av økte renter gjennom 2000, sterk vekst i energipriser og økte indirekte skatter. Situasjonen er i stor grad den motsatte nå; rentenivået er på vei nedover, skattene kuttes, og veksten i energiprisene er lave. Sammen med en forventet lønnsvekst på 4,7 prosent vil dette gi en økning i husholdningenes realinntekt på nesten 4 prosent i 2002 sammenlignet med vel 2 prosent i 2001. Når vi i tillegg tar hensyn til husholdningenes komfortable finansielle situasjon, venter vi at veksten i privat forbruk øker til godt over 3 prosent i 2002. Aksjekursfall og noe økende ledighet blir fort dråper i havet når det store flertallet får mer penger mellom hendene.

figur

Figur 2

KRONEKURS OG KOSTNADSVEKST BEGRENSER OPPGANGEN

Hadde det ikke vært for at en sterk norsk krone og en høy norsk kostnadsvekst vil ramme bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter både på ute og hjemmemarkedet, så ville veksten i norsk økonomi fort kunne bli for sterk. I noen kvartaler vil dessuten mange eksportbedriftene slite med svake konjunkturer ute. At mange bedrifter nok vil forsøke å kutte kostnader og skjære ned på investeringsplaner, vil også begrense veksten i økonomien. Likevel vil sysselsettingen i mange tjenesteytende sektorer peke oppover, samtidig som offentlig sektor vil fortsette å sysselsette flere folk. Oppgangen i arbeidsledighet vil stoppe opp, og i mange sektorer vil det fortsatt være mangel på arbeidskraft. Samtidig er presset i retning høye lønnstillegg ved årets lønnsoppgjør stort i mange sektorer, og vi vil antakelig få nok et år med lønnskostnadsvekst ikke langt unna 5 prosent.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS