Magma topp logo Til forsiden Econa

Harald S. Olsen er dosent i bedriftsøkonomiske fag ved Universitetet i Stavanger – Norsk hotellhøgskole.

Litt om lønnsomhet ved boligsparing for unge (BSU)

figur

Sammendrag

Artikkelen viser hvordan lønnsomhet ved boligsparing for ungdom (BSU) kan beregnes. I bankenes markedsføring av BSU-konto har forfatteren ikke sett eksempler på beregning av lønnsomhet ved benyttelse av BSU-sparing. Det er grunn til å tro at konkrete tall vedrørende lønnsomhet kan øke gruppen av ungdom under 34 år som kan tenke seg å benytte seg av ordningen. Videre vises det at fortsettelse av BSU-sparing etter kjøp av bolig og lån til innskudd i BSU-konto ikke alltid er lønnsomt.

– en pedagogisk note

Innledning

Boligsparing for ungdom (BSU) ble innført som del av skattereformen av 1992. Før innføring av BSU var det anledning for alle aldersgrupper til å spare med litt skattefradrag i bank og aksjer (SMS og AMS). NOU 1989:14, Aarbakke-utvalget, anbefalte å fjerne alle spesielle fradragsordninger for å skape mest mulig nøytralitet i beskatningen. Boligsparing for ungdom ble imidlertid innført som erstatning for SMS, da man fra politisk hold mente at det var viktig å stimulere til sparing blant ungdom. Det kan nevnes at Norge i to tiår før NOU:14 hadde opplevd en periode med høy inflasjon og lav sparerate (NOU 1989:14). De regler som var tidligere innført for blant annet skattefradrag ved sparing, hadde som motiv å øke spareraten i befolkningen. Som kjent er vanlig banksparing i tider med sterk inflasjon lite lønnsomt. Ekstremeksemplet er Tyskland på 20-tallet, hvor det var om å gjøre å bruke pengene med én gang, før de mistet sin verdi. Tilsvarende blir det svært lønnsomt å låne til for eksempel fast eiendom. Den faste eiendommen stiger normalt i verdi i takt med inflasjonen. Realrenten etter skatt vil ved høy inflasjon i mange tilfeller være negativ. Før 1980-tallet var lånerenten ikke markedsbasert, men administrativt bestemt fra det offentlige. Lånerenten gjenspeilte dermed ikke den reelle kostnaden ved å låne, og privatpersoner måtte stå i kø for å oppnå lån til kjøp av bolig. Med bakgrunn i den erfaring som våre politikere hadde på slutten av 80-tallet, er det forståelig at de ønsket økt sparing, spesielt blant ungdommer som en gang i fremtiden måtte ha ønske om å anskaffe egen bolig. BSU-ordningen var dermed med på å gjøre banksparing realøkonomisk lønnsomt. I NOU 1999:7 (Skaugeutvalget) argumenterte man for at BSU-ordningen burde fjernes, da den i hovedsak bare medførte omplassering av midler samt neppe kom de svakeste gruppene til gode. Samme argumentasjon er blant annet benyttet i NOU 2002:2. Det er riktig at andelen som sparer i BSU, øker med økende inntekt, men det er ikke det samme som at ordningen ikke virker etter sin hensikt. Det er de med lavest inntekt og foreldre uten mulighet til å overføre midler til barna som har størst nytte av mulighet til boliglån, og for denne gruppen øker sannsynligheten for kjøp av egen bolig mest. En kan si det slik at de med formuende foreldre ikke har behov for BSU, siden de i alle fall kan motta arv til å kjøpe seg bolig. For denne gruppen blir BSU-ordningen en måte å få bedre avkastning på midlene på, og den relative nytten faller med økende inntekt og formue. For å si det slik: Barna til Rimi-Hagen og Røkke ville nok ikke hatt stor nytte av å opprette en BSU-konto. Det å prøve å begrense BSU-sparing til ikke formuende familier, kan nok bli vanskelig, og kostnadene vil neppe oppveie fordelene. Problemstillingen kan sammenlignes med den man har knyttet til stønad til barn. Nytten av barnetrygden er størst blant dem med lavest inntekt, men man har valgt å ikke behovsprøve barnetrygden. Juul-Hansen og Aarstad (2010) 1 samt Oust (2010) 2 hevder at boligprisene øker ved økende sparing i BSU, noe som medfører at selgerne i realiteten overtar subsidien ved BSU-ordningen. Argumentasjonen forutsetter at det er en direkte sammenheng mellom kjøpernes egenkapital og boligpriser. Påstanden er vanskelig å måle empirisk, da det er svært mange andre faktorer som påvirker boligpriser, alt fra konjunkturer og rentenivå til boligbygging og flyttemønster. Det er grunn til å anta at den relativt beskjedne egenkapitalandelen som BSU-kontoen gir kjøperne, har liten effekt på boligmarkedet. I de større byene har nok boliginvestorers kjøp av boliger for utleie samt foreldres overføring av arv til barna en mye sterkere innvirkning på prisutviklingen. En kan også konstatere at boligbyggingen i for eksempel Kristiansand har holdt tritt med befolkningsøkningen og medført reduksjon av boligprisene. Økningen av tilbudssiden i boligmarkedet er nok det som mest effektivt reduserer boligprisøkningen.

Jeg har den glede å treffe mange studenter som er i den aldersgruppen som er målet for BSU-ordningen. I forbindelse med forelesning om temaet BSU diskuterer jeg BSU og sparing med studentene. Det interessant å merke seg at studentene hovedsakelig sparer fordi de har en drøm om egen bolig. De har i utgangspunktet liten forståelse av lønnsomheten ved BSU-ordningen. Videre sparer de hovedsakelig selv i BSU ved at de jobber deltid. Mine observasjoner er naturligvis fra en liten gruppe og et spesielt utvalg, men inntrykket jeg får, er at boligdrømmen er sterk, og at studentene er villige til å spare litt ekstra for å oppnå muligheten til egen bolig en gang i fremtiden. Det er grunn til å anta at uten BSU-ordningen ville spareraten blant disse ungdommene vært lavere. For samfunnet er det en del besparelser ved at befolkningen eier egen bolig, og trolig får samfunnet tilbakebetalt den milliarden de benytter på BSU hvert år via lavere sosiale kostnader, bedre bo- og oppvekstmiljø for barn og så videre. I tillegg er det en del ikke-målbare effekter i kroner og øre som egen bolig gir for den enkelte, 3 som gir et godt samfunn å bo i.

Boligsparing for ungdom kan benyttes til sparing til man fyller 33 år. Boligspareordningen skal sikre at unge som ønsker å kjøpe bolig, skal ha et minimum av egenkapital. I tillegg viser sparing på BSU-konto at man evner å planlegge sin egen økonomi ved at man evner å spare over flere år. Fra et samfunnsmessig synspunkt kan en hevde at BSU-ordningen er fordelaktig, siden den medfører økt egenkapital blant unge boligkjøpere og dermed mindre risiko for at de må selge boligen ved for eksempel renteoppgang. Ordningen er relativt populær, og i henhold til SSB benyttet vel 65 prosent i aldersgruppen 18–35 år ordningen i 2013. Det har vært en relativt høy økning i andelen som benytter BSU de siste 20 årene. I 1996 benyttet cirka 12 prosent seg av muligheten til å spare i BSU (NOU 1999:7). Andelen av ungdomskullene som benytter BSU, burde vært høyere. En av tre i aldersgruppen 18–35 benytter ikke BSU-sparing. 4 Det er grunn til å anta at mange av dem som ikke sparer, vil ha problemer med å klare egenkapitalkravene ved kjøp av første bolig. Noe av årsaken til at 1/3 ikke sparer i BSU, er nok at den informasjonen som gis i reklame fra finansinstitusjonene, ikke er god nok. Forfatteren av artikkelen har ikke sett noen eksempler på beregning av lønnsomhet ved BSU. Min personlige erfaring fra forelesninger for studenter hvor jeg blant annet viser lønnsomhet ved BSU-sparing, er at flere at dem velger å opprette en BSU-konto. I artikkelen vil jeg derfor vise hvordan man kan beregne avkastning av BSU-sparing under ulike alternativer. For ikke å gjøre artikkelen for teoretisk og vanskelig tilgjengelig skal den baseres på eksempler. Noe formelbruk er imidlertid nødvendig for bevisførsel.

Drøfting og eksemplifisering av lønnsomhet ved BSU-sparing

I henhold til skatteloven § 16-10 og forskrift til loven 5 kan alle skattytere til og med det året de fyller 33 år, opprette og sette inn sparebeløp på en boligsparekonto for ungdom (BSU-konto). Som hovedregel kan man kun opprette BSU-konto én gang. Ektefeller må opprette hver sin sparekonto. Det vil si at er én ektefelle over 33 år og én under 34 år, kan bare den som er under 34 år, opprette konto. Man binder seg ikke til fast årlig sparing ved opprettelse av en BSU-konto. Det er heller ikke krav om at man må spare hvert år. Innbetalt sparebeløp kan imidlertid ikke overstige kr 25 000 i det enkelte inntektsår. Dessuten kan samlet innbetalt sparebeløp på kontoen ikke overstige kr 200 000. Påløpte renter kan ikke medregnes som innbetalt sparebeløp, og skal heller ikke medregnes i maksimalbeløpet på kr 200 000. Det kan ikke spares i uttaksåret. Fradrag i skatten gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp i inntektsåret. Dette innebærer at maksimalt årlig skattefradrag vil være kr 5 000 for hver skattyter som benytter BSU-ordningen. Dersom skattefradraget overstiger utlignet skatt, kan den ubenyttede delen av skattefradraget ikke fremføres til et senere inntektsår. Skattefradraget gis ikke i formuesskatt og heller ikke i skatten for det inntektsåret man anvender sparemidlene eller bryter kontrakten. Både sparebeløpet som har gitt skattefradrag, og de renter som er påløpt på kontoen frem til og med det inntektsåret skattyteren fyller 33 år, må anvendes til å dekke utgifter til erverv av ny fast bolig (uttaket kan fordeles over flere år). Fra og med det år man fyller 34 år, kan likevel oppsparte renter (men ikke hovedstolen) disponeres til hvilket som helst formål uten skattemessige konsekvenser. Som ny fast bolig regnes bolig som er ervervet og tilflyttet etter at avtale om sparing er inngått. Som ny bolig regnes også bolig som er tilflyttet før spareavtale ble inngått, men der man først senere får eiendomsretten til boligen. Som utgift til erverv av ny fast bolig regnes i tillegg til kjøpesummen også betaling av renter og avdrag på lån til boligen eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon og lignende. Det er viktig å merke seg at påkostninger ikke anses som utgift til erverv av bolig. Vilkårene for boligsparing anses brutt ved følgende forhold:

  • Man foretar uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt frem til og med det året man fyller 33 år, til annet enn ny fast bolig. Unntatt er årets innbetalte sparebeløp som uttas før 31. desember i inntektsåret.
  • Skattyteren dør, og gjenlevende ektefelle overtar ikke kontrakten.
  • Kontoen overdras til andre.
  • Kontoen stilles som sikkerhet for gjeld.

Dessuten anses vilkårene for boligsparing for brutt for den del av sparebeløpet som eventuelt overstiger boligens kostpris ved erverv av bolig. Vilkårene for boligspareordning anses ikke som brutt dersom det skjer en overdragelse av hele sparebeløpet til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse, eller ved konkurs der midlene anvendes til dekning av kreditorene. Når midlene disponeres på en slik måte at vilkårene for boligsparingen anses brutt, ilegges ekstraskatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt. Forretningsbanker og sparebanker er ved opprettelse av boligsparekonto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen. Bankens utlånsplikt er begrenset til fire ganger det innestående beløp på BSU-kontoen, og lånebeløpet må ligge innenfor 80 prosent av det laveste av boligens kjøpesum eller lånetakst. Banken har dessuten adgang til å kreve dokumentasjon for sparerens evne til å betale renter og avdrag på lånet.

Reglene for BSU kan omdannes til et økonomisk uttrykk hvor en beregner avkastningen av pengene som bindes i perioden man har BSU-konto. En formel for boligspareordningen kan settes opp på følgende måte: 6

figur

figur

= sparebeløp tidspunkt t

figur

= skattefradrag i utlignet skatt (for 2015 = 20 prosent)

figur

= renteavkastning av innestående beløp tidspunkt t

SV = sluttverdi etter T år

figur

= skatteprosent alminnelig inntekt (2015 = 27 prosent)

figur

= nominell avkastning etter skatt av innestående midler

Uttrykk 1 beregner effektiv rente 7 etter skatt av innestående midler. Effektiv rente vil si den renten som gir nåverdi lik null i uttrykket ovenfor. Det vil si at den ukjente i uttrykket er internrenten (). Første ledd på høyre side av uttrykket viser sparing i BSU på tidspunkt null. I formelen er tidspunkt null forutsatt å være 31.12. Sparebeløpet forutsettes redusert med 20 prosent fradrag i skatt (. Spares det for eksempel kr 10 000, blir netto sparebeløp etter hensyntagen til skattefradraget kr 8 000. Det er da forutsatt at man har justert skattetrekket på grunn av opprettelse av BSU-konto. Man kan naturligvis forutsette at sparingen skjer jevnt over året, men det gir relativt liten innvirkning på den effektive renten og kan sees bort fra. Ledd to viser sparing i den tiden man har BSU-konto. T er dermed tidspunkt for benyttelse av BSU-midlene til bolig mv. I teller er brutto sparebeløp tidspunkt t redusert med skattefradraget. Innestående midler på BSU-kontoen beskattes som vanlig bankinnskudd. Det vil si at renteavkastningen tidspunkt t beskattes med skatt på alminnelig inntekt ( og kommer dermed som en kontantutstrømning i tillegg til netto innskudd. Er renteavkastningen for eksempel kr 1 000 år t, blir ekstra skatt år t kr 270 (27 prosent). Dette beløpet kommer i tillegg til de midler som settes inn på BSU, redusert med skattefradraget. Renteavkastningen kan ikke tas ut av kontoen uten at kontrakten brytes, og legges dermed til hovedstolen. Rentebeløpet på tidspunkt t kan beregnes slik: = hvor r er rente på innestående BSU-konto. Siste ledd er uttak av innestående midler ved benyttelse av BSU-midlene til ny bolig mv. SV består dermed av brutto sparebeløp de enkelte år pluss renter og rentes rente. Av uttrykket er det lett å se at avkastningen (effektiv rente) på BSU-kontoen reduseres med økt sparetid. Årsaken er at effekten av skattefradraget bare kommer én gang for hvert beløp. Årene etter innskudd behandles innestående som vanlig bankinnskudd med avkastning lik BSU-kontoens rente. Vi kan illustrere dette med et lite eksempel:

figurfigurfigurfigurfigurfigurfigur

Eksempel 1

Anta at Peder Ås oppretter BSU-konto 1.1. år 1 og sparer kr 10 000 31.12. år 1. Det forutsettes at skattetrekket er redusert i løpet av år 1 med kr 2 000. 31.12. år 2 tas pengene ut til kjøp av bolig. 8 Peder har dermed plassert kr 10 000 i ett år. Rente på innestående settes til fire prosent. Avkastningen kan dermed beregnes slik:

figur

figur

= 28,65 prosent

Peder Ås har en avkastning på sin sparing etter skatt på 28,65 prosent. Før skatt er dette en avkastning på 39,25 prosent. Det er få sparealternativer med samme risiko som kan gi en slik avkastning. Første ledd er netto sparing etter skatt kr 8 000. Siste ledd er uttak av sparebeløp kr 10 000 pluss rente av innestående minus skatt. Nå er ovenstående eksempel noe spesielt. De færreste sparer over en så kort tidsperiode. Vi kan anta at Peder Ås velger å ta ut pengene 31.12. år 3. Det vil si at han sparer i to år. Benytter vi formelen ovenfor til å beregne avkastning av denne sparingen, får vi følgende:

figurfigur

= 19,07 prosent

Vi ser at avkastningen reduseres når sparetiden øker. Merk imidlertid at beregnet avkastning er etter skatt. Før skatt er avkastningen 26 prosent. 9 Det vil si en tilnærmet risikofri avkastning som er meget høy. I siste ledd er kr 816, fire prosent rente av 20 400, siden renteavkastningen år 1 legges til hovedstolen. Den relative reduksjonen i avkastning reduseres ved økt sparetid. I tabell 1 er avkastningen for vårt eksempel vist for ti år.

Tabell 1
Antall år sparing12345678910
Avkastning etter skatt i prosent28,6519,0714,6312,0710,49,258,387,727,196,76
Relativ endring i prosent33,4423,2817,5013,8411,069,417,886,875,98

Av tabell 1 ser vi at avkastningen reduseres ved økende levetid, men at den relative nedgangen i avkastning avtar med økende spareperiode. Ved ti års sparing er avkastningen av spareordningen redusert til 6,76 prosent etter skatt. 10 Det vil si 9,26 prosent avkastning før skatt. Det er en meget bra avkastning for en plassering med minimal risiko. I tillegg har man i eksemplet ikke tilpasset seg optimalt, noe som øker avkastningen en del. Det kan nevnes at oljefondet forventer cirka tre prosent avkastning på investeringer med en god del høyere risiko.

Et interessant spørsmål er om man skal benytte innestående midler på BSU-kontoen ved kjøp av bolig mv. I mange tilfeller er lånemuligheten oppbrukt, og innestående på BSU-kontoen må benyttes. Hvis man er under 34 år og har mulighet til å finansiere boligkjøp uten å benytte BSU-kontoen, kan det være lønnsomt å fortsette sparingen.

Eksempel 2

Anta at vi er kommet til år 10 og oppnår en avkastning før skatt på 9,18 prosent, jf. tabell 1. Anta at Peder Ås kan spare i ytterligere to år før han blir 34 år. Effektiv lånerente 11 før skatt på topplånet er sju prosent p.a. Fortsetter man utregningen som vist i tabell 1, vil tolv år gi en avkastning før skatt på 8,36 prosent, og det er da lett å konkludere med at man bør fortsette sparingen i to år til. Problemet er at denne måten å beregne om man bør fortsette å spare på, ikke er riktig. Avkastningen på 8,36 prosent er et gjennomsnitt av alle avkastningene fra og med år 1 til og med år 12. Den kan dermed ikke sammenlignes mot lånerenten. Ved utgangen av år 10 kan Peder Ås ta ut kr 124 864. Velger han å fortsette sparingen, blir kr 124 864 investert beløp. Vi må derfor beregne avkastningen ved å fortsette sparingen i de to ekstra årene uten å ta med tidligere tall. For å se om det lønner seg med fortsatt sparing, må følgende uttrykk settes opp:

figurfigur

= 4,39 prosent

I uttrykket forutsettes det at ved utgangen av år 10 velger Peder Ås fortsatt sparing. Peder kan alternativt benytte pengene til kjøp av bolig mv. Velger han å fortsette sparingen, går han glipp av kr 124 864 ved utgangen av år 10. Dette beløpet blir dermed investering ved fortsatt sparing. Videre sparer Peder kr 10 000 ved utgangen av år 10 og 11. Ved slutten av år 12 mottar Peder kr 156 268 minus skatt på renteinntekt år 12. Avkastingen før skatt ved fortsatt sparing er seks prosent. Ved en lånerente før skatt på sju prosent bør Peder Ås ikke fortsette sparingen i BSU.

En problemstilling som ligger nært opp til hva som er vist i eksempel 2, er vurderingen av om man skal låne penger til å skyte inn i BSU. Spørsmålet er dermed om det er lønnsomt å låne for innskudd på BSU-konto, og hvor høy kan lånerenten være før det blir mer lønnsomt å utelate sparing ett år?

Eksempel 3

Vi kan ta utgangspunkt i tabell 1 og forutsette at etter åtte års sparing blir Peder Ås arbeidsledig og har ikke midler til sparing i BSU. For å beregne om det er lønnsomt å låne til BSU-sparing, kan vi ikke benytte tabellen, siden den viser gjennomsnitt for flere år. Vi må se på avkastningen av de lånte midler frem til pengene kan tas ut til boligformål mv. For ikke å komplisere beregningene for mye forutsettes det at Peder låner avdragsfritt i tre år. Ved uttak av midler fra BSU nedbetales lånet. Det er flere måter å løse problemet på. Den enkleste er vel å se på hva de lånte pengene gir i avkastning. Lån til innskudd på BSU-konto vil dermed være lønnsomt om avkastningen av de sparte midlene på BSU-konto overstiger lånerenten. Vi kan sette opp følgende beregning av avkastning på innskutte midler på BSU-konto:

figurfigur

= 15,0 prosent

I beregningen er det forutsatt at ved slutten av år 8 lånes kr 10 000 som settes inn på BSU-konto. Netto er kostnaden på kr 8 000, siden han ved ikke å skyte inn midler på BSU-kontoen får økt skatt. Ved utgangen av år 9 må Peder betale renter av innskuddet, og leddet kommer dermed som en kontantutstrømning. I ledd 2 betales renter av innskudd år 10. Siste ledd er uttak av de kr 10 000 som ble skutt inn i år 8. De er nå vokst til kr 10 816. Avkastningen av de innskutte midler er på 15 prosent etter skatt. Det vil si en rente før skatt på 20,55 prosent. Peder kan dermed betale inntil 20,55 prosent rente på lån før det blir ulønnsomt å låne. En bør her merke seg at låner en penger tidlig i spareperioden, er det mindre lønnsomt å spare.

Tabell 2
Antall år lån12345678910
Avkastning etter skatt i prosent28,6415,0010,788,727,516,716,145,725,395,13

Tabell 2 viser avkastningen i vårt eksempel på de lånte midlene. Tar man opp lån sent i spareperioden, er det svært lønnsomt å låne for sparing i BSU, men vi ser at lån tidlig i perioden gir mye lavere avkastning, og ved høy lånerente kan det være ulønnsomt å låne over lang tid. En bør merke seg at tallene er etter skatt, slik at det å låne i år 1 gir en avkastning på 5,13 prosent etter skatt, noe som tilsvarer en avkastning før skatt på sju prosent. En kan også beregne nåverdien av uttrykket ved å benytte lånerenten etter skatt som alternativrente. Forutsetter vi 10 prosent lånerente før skatt, får vi følgende beregning:

figur

NV = 1 196

Peder Ås har et overskudd på kr 1 196 ved å låne penger år 8, til innskudd på BSU-kontoen. Årsaken til at det er såpass gunstig for Peder å låne, er, som før nevnt, at han låner sent i spareperioden.

Oppsummering

I denne pedagogiske noten har vi sett på hvordan man kan beregne lønnsomhet ved BSU-konto. Det er vist at avkastningen på BSU-konto overstiger den en kan forvente å oppnå i avkastning ved alternativ investering i aksjemarkedet, og som kjent er aksjeinvesteringer normalt forbundet med en betydelig høyere risiko. Det er også vist at i noen tilfeller kan det være lønnsomt å fortsette sparingen etter at man har investert i bolig. En må imidlertid regne på det enkelte tilfelle for å se om det er lønnsomt. Ofte må ekstra lån finansieres med relativt dyrt topplån, noe som kan gi en lånerente som overstiger eventuell avkastning på BSU-kontoen. Det er videre vist at opptak av lån til innskudd i BSU kan være lønnsomt, men lønnsomheten avhenger av når i spareperioden en låner. En kan dermed ikke uten videre si at lån til innskudd i BSU alltid er gunstig.

Etter forfatterens mening er det et gode for samfunnet at ungdom lærer seg å spare, og samfunnet får trolig mye igjen for de midler som benyttes til BSU-ordningen. Boligsparing for ungdom kan dermed sees som en ordning for å lære ungdom verdien av å ha «pæng på bok», som tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen så treffende sa det.

  • 1: http://oekonomi.no/bolig/2010/05/21/bsu-bor-avvikles/
  • 2: http://oekonomi.no/bolig/2010/06/14/boligsparing-for-ungdom-virker-ikke/
  • 3: Uttrykket «My home is my castle» sier vel det meste.
  • 4: Tallene kan være litt misvisende. En del har nok allerede oppfylt sin BSU-kvote. Andre kan ha avsluttet den i forbindelse med kjøp av bolig. Det vil si at andelen av aldersgruppen 18–34 som har hatt BSU, trolig er høyere enn de offisielle tallene. Argumentet om at det bare er de bemidlede som benytter ordningen, er dermed neppe korrekt, da en ikke kan hevde at nærmere 70 prosent av aldersgruppen 18–34 er de mest bemidlede i Norge. Mesteparten tilhører dermed middelklassen.
  • 5: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-19-1158/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16
  • 6: De av leserne som ikke er glad i formler og bevisføring, kan gå rett til eksemplene uten at de mister vesentlige poeng med artikkelen. Skal du regne på BSU-lønnsomhet, er det nok en stor fordel å forstå formelen og hvilke forutsetninger den bygger på.
  • 7: Benevnes også som internrenten, det vil si den renten som gir nåverdi lik null.
  • 8: Valg av eksempel er gjort av pedagogiske hensyn. Det er ikke optimalt å ta ut pengene 31.12. år 2. Peder tjener kr 2 000 ved å spare 31.12. år 2 og ta ut pengene 2.1. år 3, noe som gir en avkastning på cirka 54 prosent etter skatt.
  • 9: 19,07/(1-0,27) = 26,12 prosent.
  • 10: Beregningen for ti år blir som følger:
  • 11: Lånerenten er satt noe høyt av pedagogiske årsaker.
  • NOU 1989:14. Bedrifts- og kapitalbeskatningen – en skisse til reform (Aarbakkeutvalget).
  • NOU 1999:7. Flatere skatt (Skaugeutvalget).
  • NOU 2002:2. Boligmarkedene og boligpolitikken.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS