Magma topp logo Til forsiden Econa

Gro Ladegård er dr.oecon fra NHH, og hun er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Litteratur om ledelse: Hva skal man lese?

Enkelte forskere har hevdet at forfattere og utgivere av såkalt «flypasslitteratur» om ledelse spiller på lederes frykt: Frykten for å gå glipp av viktige nyvinninger på feltet, for å ikke følge med i utviklingen, for at det skal finnes en suksessoppskrift som går en hus forbi. En ting er imidlertid helt sikkert: Hvis frykten for å «henge etter» styrer hva man skal lese, er det lett å bli offer for overbevisende markedsføring. De fleste bøkene hevder å lansere nye ideer, begreper eller løsninger, og de fleste kan nok betegnes som den velkjente gamle vin på nye flasker. Samtidig er det ikke umulig at en ny design på flasken kan bidra til at en nærmer seg vinen med en annen innstilling og kan risikere å få en helt ny smaksopplevelse. Alt avhenger av hvem som smaker. Og det er selve poenget: Det er lite konstruktivt å etablere objektive, sanne kriterier for hvilken ledelseslitteratur som er nyttig i praksis, fordi ledere er like forskjellige som vindrikkere. Imidlertid kan man foreta en liten spørreundersøkelse i sitt indre, komplekse jeg: Hva er jeg egentlig ute etter?

Vi kan operere med tre hovedkategorier av motiver for å lese en bok om ledelse. Den første er å lete etter gode løsninger. Ledere må hele tiden håndtere unike problemer det ikke finnes en oppskrift på, og det kan være en ensom jobb. Samtidig kan man være ganske sikker på at andre ledere har opplevd lignende problemstillinger, og noen har funnet gode løsninger på dem. Å lese en bok kan gi tilgang på disse erfaringene. Dette er typisk case-baserte bøker, som det utgis flere og flere av (Stefan Stern i Financial Times betegner det som «the case study hell of the business book world»). Problemet for leseren er i dette tilfellet å velge ut relevante caser, siden metoden er å sammenligne egen situasjon med et annet tilfelle. De fleste bøker av denne typen er amerikanske, og dessverre er de fleste caser store, kjente amerikanske suksessbedrifter som kanskje i liten grad er relevante for en gjennomsnittlig norsk bedriftsleder. Eksempler fra sommerens bokliste er Jack Welch (General Electric) med boka med den slående tittel «Winning». Som han selv sier i omtalen: «I've learned an enormous amount about what works and what doesn't work throughout my career and I'm very excited about sharing it in Winning» (sitat fra Norlis nettsider). Hrebiniaks bok «Making strategy work» er et annet eksempel, der en suksessoppskrift på fusjoner presenteres gjennom en case fra A til Å. Er man heldig, kan man snappe opp noen gode ideer som Welch kanskje har vært tidlig ute med, eller man kan finne forslag til løsninger hos Hrebiniak på de typiske problemene som oppstår i fusjoner og oppkjøp.

Den andre typen motiv er å undersøke og forstå ulike problemstillinger. Dette er også som regel forskningens perspektiv. Teorier om ledelse handler i stor grad om å ordne og forstå verden, og forskningen på ledelse har få, om noen, svar. Den forskningsbaserte litteraturen bidrar til å rydde i tilværelsen, skille skitt fra kanel, og gjøre det enklere å prioritere, fokusere og handle. «There’s nothing as practical as a good theory» sier vi som setter pris på denne typen litteratur. Forskningen kan også bidra med erfaringer som i større grad er satt i system enn de er i case-baserte bøker, og forhåpentligvis noe mer valide, eller i det minste intersubjektive. Et eksempel på dette er Haaland og Dales bok «På randen av ledelse», som riktignok er praktisk orientert mot mennesker som blir ledere for første gang, men som samtidig presenterer en forskningsbasert gjennomgang av de utfordringer og problemstillinger en leder møter i en organisasjon. Et annet eksempel er John Robert’s «The Modern Firm», som bruker klassisk organisasjonsteori som fundament for å beskrive og forklare hvordan moderne bedrifter skreddersyr sin organisasjonsstruktur til strategi og omgivelser. Fordelen med denne typen bøker er at de gir begrepsmessige oversikter over praktiske felt samtidig som de gir kunnskapsgrunnlag for egne, subjektive vurderinger og beslutninger.

En tredje type motiv for å lese ledelseslitteratur kan vi definere som inspirasjon. Inspirasjon i form av andres suksesshistorier, nye måter å angripe problemer på, eller å utvide eget mulighetsrom og ambisjoner. De største forfattersuksessene er ofte de beste inspiratorene. I litteraturen er dette gjerne bøker som går rett på lederen som person, og de utgjør bortimot halvparten av all litteraturen om ledelse i sommerens statistikk. Eksempler er «Hvordan blir man rik» av Donald Trump, Citrins «Bedre Karriere», Gunther & Crooks «The power of impossible thinking» eller Coveys «The 8th Habit: From effectiveness to greatness». Nå skal det sies at amerikanerne har vært, og er, svært opptatte av «Den Store Leder», guruer og suksesshistorier, og de personlig orienterte bøkene er stort sett amerikanske. I Norge har nok janteloven bidratt til at tilfanget av denne typen bøker er heller lite. Det er litt synd, for de amerikanske versjonene selger. Det betyr ikke at man ikke kan hente gode ideer og inspirasjon fra disse bøkene, men det er mindre sjanse for å identifisere seg med forfatteren og finne erfaringene relevante. Et unntak er danske Peter Horn med boka «Personlig Branding» som skal hjelpe deg til å passere den stadig mer populære grensen mellom god og suveren (from good to great). Den er basert på danske eksempler.

Kan man så anbefale noen bøker fra lista? Som sagt er nytten avhengig av motiv. Personlig er jeg enig med Tian Sørhaug i hans siste bok Managementalitet, som også står på lista, i at ledelse i stor grad handler om tro. En leder må følge det hun eller han tror på, ikke minst fordi det ikke finnes noen allmenngyldige oppskrifter på ledelse. For min egen del ville jeg valgt like deler inspirasjon og teori. Amerikanske cases synes jeg som oftest er kjedelig. Som inspirasjon ville jeg kanskje valgt «The power of impossible thinking», fordi jeg alltid leter etter nye måter å se verden på. Men om boka er bra, vet jeg ikke. Og jeg har allerede anskaffet meg to andre på lista: Sørhaugs «Managementalitet», som nok er den klokeste gjennomgangen av forskning på ledelse hittil i Norge, og Roberts’ «The Modern Firm», som faktisk klarer å bruke teori på moderne bedrifter uten floskler. Altså er den svært konkret og samtidig systematisk i sin gjennomgang av virkemidler for å skape en levedyktig, moderne organisasjon.

Tilfanget av bøker om ledelse er stort, problemet er å velge. For en leder vil alltid kriteriet være relevans for egen situasjon. Siden man som nevnt ofte er i unike situasjoner, er det en utfordring å klare å ha et visst perspektiv på egen situasjon, å se seg selv utenfra så og si. Det vil øke nytten av litteraturen, ikke minst kvalitetslitteraturen, som ofte krever en visst analytisk tilnærming.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS