Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Lønnsfest og sterk vekst i offentlige utgifter. Hva skal hindre renteøkning?

I Bondevik-regjeringens budsjettdokument fra i høst sto det: «Regjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapning i fastlandsøkonomien». I tråd med dette la regjeringen fram et budsjett der utgiftsveksten var anslått til 1 1/4 prosent i 2002. Tidlig i mai la den samme regjeringen fram et revidert budsjettforslag der utgiftsveksten er oppjustert til 2 1/2 prosent. Det er høyere enn det som regnes som trendveksten i fastlandsøkonomien, og høyere enn regjeringens anslag for veksten i fastlandsøkonomien i 2002. Løftebrudd og et tegn på at det er et umulig å holde utgiftsveksten nede i en økonomi som flyter over av oljepenger?

av Erik Bruce

Vel, noen unnskyldninger kan regjeringen komme opp med. Deler av utgiftsøkningen skyldes at en lønnsvekst høyere enn ventet gir høyere utgifter (statlige lønnsutgifter m.m.), og at nye anslag tyder på at trygdene vokser mer enn ventet. Det hindrer imidlertid ikke at det også er gitt rom for tilleggsbevilgninger til forsvaret, sykehusene og kommunene.

Regjeringens viktigste forsvar for budsjettet er at det såkalt strukturelle underskuddet ikke er endret. Budsjettet holder seg med andre ord innenfor handlingsregelen. Endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet fra i fjor til i år, som ofte brukes som et mål på hvor ekspansivt budsjettet er, er også den samme. Dette budsjettmålet forteller imidlertid bare en del av historien.

ET BUDSJETT SOM GIR GASS I UTFORBAKKE

At det er rom for så mye høyere utgiftsvekst uten at budsjettunderskuddet forverres, skyldes i hovedsak tre forhold:

  • Høyere lønnsvekst i inneværende år gir ikke bare høyere utgifter, men også høyere skatteinntekter.
  • Etterskuddsskatter fra 2001, som betales i 2002, ser ut til å bli høyere enn antatt.
  • Regjeringen forslår økt utbytte fra statseide virksomheter, bl.a. Statkraft, på nærmere 1,6 mrd.

Min vurdering er at den innstrammende effekten av denne formen for å øke inntektene langt fra matcher den stimulerende effekten på økonomien fra de økte utgiftene. At staten trekker inn kjøpekraft fra privat sektor ved at skatten øker når lønningene øker, har selvsagt en dempende effekt. De to andre inntektspostene har imidlertid neppe noen innstrammende effekt av betydning på økonomien. At bedriftene etterskuddsvis må betale mer i skatt i år fordi inntektene ble høyere i fjor, har sannsynligvis marginal effekt på bedriftenes etterspørsel etter varer og tjenester i år. At for eksempel Statkraft skulle redusere sin aktivitet fordi selskapet må betale mer i utbytte, virker enda mindre sannsynlig.

Alt i alt ser vi et budsjett som gir et sterkere bidrag til veksten i etterspørselen enn det budsjettforslaget regjeringen la fram i fjor, noe som isolert tilsier behov for høyere renter. En skal likevel ikke overdrive betydningen for Norges Banks syn på verden. Sentralbanken har i sin prognoser forutsatt at veksten i offentlig etterspørsel blir sterkere enn angitt i budsjettet fra i fjor.

Husk imidlertid at budsjettet langt fra er i havn. Mye tilsier at regjeringen blir nødt til å plusse på utgiftssiden for å få revidert budsjett gjennom i Stortinget. Enten uten inndekninger (men da sprekker handlingsregelen) eller gjennom nye forslag til inndekninger uten reell betydning for økonomien.

LØNNSFEST KAN ENDE I RENTEØKNING

Markedet trakk på skuldrene av budsjettforslaget. Det pågående lønnsoppgjøret derimot har ikke markedet trukket på skuldrene av. Da det ble klart at forhandlingsløsningen i verkstedindustrien sannsynligvis innebar en lønnsvekst i industrien på nær 5 prosent i år, skjøt renteforventningene i været. Etter det har oppgjøret i staten kommet i havn (uravstemning gjenstår, men det blir neppe nei) med en lønnsvekst på om lag 5 1/2 prosent, i overkant av forventning. Samtidig har arbeidstakerne i kommunene avvist et forslag fra arbeidsgiversiden med en ramme på 5,2 prosent, og når dette skrives , er meklingen ikke avsluttet. Oppgjøret i sykehussektoren er heller ikke i havn. Oppgjøret i staten blir mest sannsynlig et gulv for disse områdene, og enkeltgrupper vil antagelig oppnå betydelig bedre vilkår slik at samlet lønnsvekst her kan ende på mellom 5 1/2 og 6 prosent. Det betyr at forventet samlet lønnsvekst kan krype opp mot 5 1/2 prosent i år, godt over Norges Banks anslag på 5 prosent.

Norges Bank har uttrykt usikkerhet om hvorvidt skjermet sektor er i ferd med å bli lønnsleder, og hvorvidt inntjeningen i konkurranseutsatt sektor nå har redusert betydning. Årets oppgjør kan forsterke inntrykket av en slik endring i lønnsdannelsen og mest sannsynlig øke frykten for at lønnsveksten også i årene som kommer, kan bli høyere enn det som er forenelig med inflasjonsmålet. I tillegg er det ved årets oppgjør allerede gitt tillegg som trekker opp lønnsveksten neste år.

Norges Bank har vært klar. Får de grunn til å tro at lønnsveksten kommer betydelig over 5 prosent, vil de svare med renteøkninger. Mye tyder derfor på at vi må belage oss på en renteøkning, kanskje allerede i juli, ved det første møtet etter at årets lønnsoppgjør er ferdig.

figur

Figur 1 Detaljomsetningen tyder på at forbruksveksten er på vei oppover

EN STERKERE KRONE KAN HINDRE YTTERLIGERE RENTEØKNINGER

Avgiftskutt, fall i elektrisitetspriser og en kronestyrking som gir fall i prisene på importerte konsumgoder, bidrar til at inflasjonen for øyeblikket er lav. Sammen med den høye lønnsveksten vil det gi en rekordsterk reallønnsvekst. Sommerens forventede renteøkning blir dermed neppe nok til å dempe en sterk oppadgående trend i det private forbruket.

Det øker faren for at Norges Bank kan bli nødt til å heve renten ytterligere. Det som kan hindre en slik renteøkning, er at kronekursen forsetter å styrke seg. Bare siden nyttår har kronen styrket seg med nesten 6 prosent handelsvektet. En sterkere krone virker innstrammende på økonomien ved at konkurranseutsatte bedrifter taper markedsandeler. Så det er en mulighet for at kronekursen gjør jobben for Norges Bank slik at det holder med en renteøkning. Jeg er imidlertid i tvil. En sterk krone er mye en refleks av at norske renter har økt relativt i andre land. Utover høsten vil sannsynligvis rentene øke ute og etter hvert sannsynligvis mer enn i Norge. Det kan stoppe kronestyrkingen. En dag kan markedssentimentet snu slik at «alle» frykter at norske kroner er overvurdert, og derfor vil ut av norske kroner. Da kan trenden snu fort.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS