Magma topp logo Til forsiden Econa

Olaf Prahl-Larsen er advokatfullmektig i Siviløkonomene.

Lønnsgarantiordningen

Ved Siviløkonomenes advokatkontor opplever vi ved jevne mellomrom at medlemmer henvender seg med spørsmål om hva en kan gjøre når arbeidsgiver ikke utbetaler lønn. Det som er vesentlig i en slik situasjon er å ha kunnskap om bedriftens økonomi. I alle tilfeller er det grunn til å ha høy beredskap dersom lønn uteblir. Dersom årsaken er at arbeidsgiver har dårlig økonomi er det imidlertid grunn til å være klar over at fristene for å få dekket lønnskrav fra lønnsgarantiordningen er forholdsvis knappe og dekningen har en beløpsbegrensning. Av disse to grunnene er det viktig at arbeidstakere forfølger sitt lønnskrav straks de har forfalt. Arbeidsgivere som har likviditetsproblemer bør be om betalingsutsettelse fra andre kreditorer enn de ansatte. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på statens lønnsgarantiordning.

Innledning

Lønnsgarantiordningens formål er å sikre at arbeidstakere får dekket sine lønnskrav dersom arbeidsgiver slås konkurs. Det har i tillegg vært sentralt at dekningen skjer mest mulig rettidig. Ordningen dekker utestående lønn eller likestilte krav ved arbeidsgivers konkurs. Likestilt med konkurs er offentlig skifte av insolvent dødsbo, tvangsavvikling og offentlig administrasjon av forsikringsselskap eller bank. Den statlige lønnsgarantiordningen administreres av NAV Lønnsgaranti i samarbeid med bostyrerne i konkursboene.

Ordningen omfatter arbeidsforhold der man skal betale arbeidsgiveravgift til folketrygden. Unntatt fra dekning er dermed selvstendig næringsdrivende og oppdragsmottagere. Det er også viktig å merke seg at aksjeeier med minst 20 prosent eierandel i virksomheten er unntatt fra dekning med mindre vedkommende kan sannsynliggjøre at han/hun ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften.

Det er viktig å merke seg at artikkelen skal behandle lønnsgarantiordningen og ikke pengekrav som sådan. Rettmessige krav mot arbeidsgiver er i behold etter vanlige regler også selv om kravet ikke dekkes av lønnsgarantifondet. Artikkelen vil ikke ta for seg rett til forskutterte dagpenger i påvente av lønnsgarantidekning.

Omfang

Dersom det ikke er midler til dekning av lønnskrav i konkursboet trer lønnsgarantiordningen inn som garantist for forfalte lønnskrav. Dekningen er imidlertid ikke ubegrenset.

Lønnsgarantiordningen har en beløpsgrense satt til to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. Folketrygdens grunnbeløp justeres en gang per år og fra og med den 1. mai 2009 var beløpet fastsatt til 72 881 kroner. Ordningen dekker dermed inntil 145 762 kroner brutto. I tillegg til beløpsgrensen er det gitt en begrensning i tid. Lønn eller likestilte krav må ha forfalt eller forfalle i perioden fra 4 måneder før fristdagen og frem til 6 måneder etter fristdagen. Fristene omtales nærmere under overskriften «Frister» nedenfor. Krav som har oppstått etter fristdagen er i all hovedsak lønn i oppsigelsestid. Merk at oppsigelsestid som strekker seg lenger enn den lovfestete eller tariffestede må være avtalt minst 6 måneder før fristdagen for å bli lagt til grunn.

Rimelige omkostninger ved fremme av konkursbegjæring dekkes i tillegg uten fradrag innenfor den nevnte beløpsgrensen.

Ordningen dekker forfalte lønnskrav. Med lønn menes i denne sammenheng arbeidsvederlag eller erstatning for arbeidsvedelag. Det gjøres fradrag i kravet dersom du har hatt annen inntekt i søknadsperioden som kommer i stedet for inntekt hos tidligere arbeidsgiver.

Kompensasjonsordninger som for eksempel bilordninger, bredbåndstilknytning og lignende vil derfor normalt falle utenfor ordningen. Forfallstidspunktet for et lønnskrav er arbeidsavtalens lønnsutbetalingstidspunkt. Her er det viktig å merke seg at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fastslå avtalt utbetalingstidspunkt for variabel lønn, eller bonus. Dersom denne type lønnskrav viser seg vanskelig å drive inn bør arbeidstakeren ta ut konkursvarsel for å være sikre på å overholde fristene for rett til dekning.

Pensjonsytelser faller også innenfor. Men her er dekningen svært begrenset, ettersom dekningen for alle krav er begrenset i tid, maksimalt 6 måneder beregnet fra fristdagen. Behovet for dekning for denne gruppen er dermed ikke godt ivaretatt i ordningen. Den aktuelle gruppen gjelder tidligere arbeidstakere som mottar tilleggspensjon normalt utbetalt over et selskaps driftsmidler. Gruppen består av alders- eller uførepensjonister. Alders- og uførepensjonister kommer ikke i posisjon til å skaffe seg nye tillegg etter noe tid slik yrkesaktive normalt vil gjøre. Pensjonsordninger over drift utgjør normalt relativt beskjedne månedsbeløp, som skal utbetales over mange år. Denne gruppen ville vært langt bedre tjent med å motta dekning etter en beløpsbegrensning uten tidsbegrensning.

Feriepenger for maksimalt 30 måneder dekkes.

Det er også viktig å fremme krav om renter. Lønnsgarantiordningen dekker imidlertid ikke renter for egen saksbehandlingstid. Det er bare renter frem til fristdagen. Fristdagen er det tidspunktet rett til dekning over lønnsgarantiordningen oppstår, normalt datoen for mottak av konkursbegjæring ved tingrett/skifterett. Dersom det har påløpt kostnader til inndrivelse av kravet, for eksempel advokatkostnader, er disse også dekningsberettiget.

Her er det imidlertid et krav om at kostnadene har vært rimelige. Kostnader til uhensiktsmessige forsøk på å inndrive pengekravene dekkes derfor ikke.

Frister

Innledningsvis ble det nevnt at lønnsgarantiordningen har relativt knappe frister. I dekningsloven § 9-3 følger det at lønnskravet som hovedregel ikke må være forfalt lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. I utgangspunktet kan det fremstå som om fire måneder er god tid. Her er det viktig å merke seg at lønn normalt forfaller ved avtalt lønnsutbetalingstidspunkt. Fra dette tidspunktet har arbeidstakeren fire måneder på seg til «fristdagen».

De aller fleste arbeidstakere har et godt forhold til sin arbeidsgiver og tidligere arbeidsgivere. Arbeidsplassen er for de aller fleste noe de er avhengige av for å klare de forpliktelsene en har. Ofte har arbeidsforholdet skapt sterke sosiale bånd. Frykten for å miste arbeidsplassen vil normalt bidra til en sterk lojalitet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette medfører at arbeidstakere vil føle et sterkt ubehag i forhold til å begjære arbeidsgiveren sin konkurs.

Ikke sjelden får Siviløkonomene henvendelser fra arbeidstakere som i flere måneder har godtatt arbeidsgivers forsikringer om at lønnen vil utbetales straks den eller den kontrakten kommer inn. Arbeidsgiver har ofte lagt et betydelig press på arbeidstakeren. I de groveste eksemplene har lederen, som også har vært eier, bevilget seg selv lønn, men altså utsatt å utbetale lønn til sine ansatte. Ved purringer fra ansatte har ledelsen hevdet at ansvaret for bedriftens og kollegers fremtid avhenger av de ansattes vilje til å akseptere utsettelse av lønnsutbetalingene. Dette presset leder ikke sjelden til at arbeidstakeren finner det ubehagelig å være en aggressiv kreditor.

Systemet legger imidlertid opp til at arbeidstakeren må være en aggressiv kreditor for å kunne få rett til lønnsgarantidekning. Dette er tuftet på en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Statens lønnsgarantifond skal nemlig ikke bidra til å holde virksomheter som ikke er levedyktige i virksomhet, ved indirekte å stå som garantist for selskapenes lønnsfordringer. Dette har vært så sentralt fra lovgivers side at virkningene av den knappe fristen er omtalt i forarbeidene. Det fremstår derfor som helt klart at fristen ikke rammer utilsiktet, selv om en rekke kravshavere taper potensielle krav som følge av firemånedersfristen. Virkningene av fristen vil fortone seg annerledes for personer som er i et løpende arbeidsforhold ved inndrivelse og for arbeidstaker som allerede har sagt opp stillingen sin. Dersom vedkommende kravshaver er i et arbeidsforhold vil ofte lønnskravet for oppsigelsestiden alene utgjøre hele dekningsbeløpet. For personer som utelukkende har forfalte krav så vil fristregelen fort få sterk aktualitet.

Det er også en frist for rett til dekning av tapte feriepenger. Feriepengekravet må som hovedregel ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen.

Søkeprosessen

Får å få midler fra lønnsgarantifondet må kravshaveren sende søknad til den bostyreren som er oppnevnt av tingretten/skifteretten. Kravet må fylles ut på søknadsblankett A «Melding av lønnskrav mv. til konkursboet». Det er også viktig å merke seg at bostyrer har en utstrakt veiledningsplikt ovenfor alle som skal melde inn krav i boet.

Søknaden må altså sendes til bostyrer og den må sendes innen den fristen som tingretten/ skifteretten har fastsatt for å melde krav inn i boet. Bostyrer vurderer og kontrollerer kravene, for deretter å sende sin innstilling til NAV Lønnsgaranti for avgjørelse.

Behandling hos NAV Lønnsgaranti kan få tre utfall; kravene kan bli godkjent eller avslått, eller NAV kan avvente den videre behandlingen i påvente av ytterligere opplysninger fra bostyrer. NAV sender brev til bostyrer, som så informerer kravshaverne om utfallet av behandlingen. Hvis kravene godkjennes, overføres lønnsgarantimidlene til bostyrer. Bostyrer overfører pengene til søker, med fradrag for pliktige trekk, som for eksempel skatt og forskutterte dagpenger. Ved avslag er klagefristen tre uker fra vedtaket er mottatt, og klagen sendes NAV Lønnsgaranti. Dersom NAV Lønnsgaranti opprettholder vedtaket sendes saken videre til Arbeidsdepartementet.

Regelverk og kilder

Følgende regelverk regulerer ordningen:

  • Lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.
  • Forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.
  • Forskrift om avskrivning og ettergivelse av statens krav etter lønnsgarantiordningen
  • Forskrift om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.
  • Konkursloven
  • Dekningsloven

I tillegg vil bestemmelser i andre lover kunne komme til anvendelse.

Artikkelen er i all hovedsak basert på tilgjengelig informasjon publisert på www.nav.no.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS