Magma topp logo Til forsiden Econa

Christian Haugsnes er fagsjef i Econa.

Lønnsstatistikk

LØNNSSTATISTIKKEN 2008

Siviløkonomenes lønnsstatistikk ble lansert 20. november 2008. I perioden september 2007-september 2008 var lønnsveksten blant siviløkonomer gjennomgående høy.

Tradisjonsrikt og viktig

Hele 84 % av Siviløkonomenes medlemmer rangerer lønnsstatistikken som foreningens viktigste medlemstilbud, og statistikken har stor nytteverdi for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Lønnsstatistikken ble første gang utarbeidet i 1941 og er sammen med utgivelse av fagtidsskrift også det lengstlevende medlemstilbudet til foreningen.

Høy prediksjon

Lønnsstatistikken for 2008 har 5776 unike respondenter, og dette tilsvarer en svarprosent på om lag 50. Dette er på linje med svarprosenten i 2007 og gir lønnsstatistikken høy prediksjonskraft. 4336 av de spurte arbeider i privat sektor, mens 1340 arbeider i offentlig sektor. 33 % er kvinner og 67 % menn. Ekstremverdier i statistikken er i største grad unngått, og respondenter som kun delvis har svart eller helt tydelig har fylt ut skjemaet feil, har blitt utelatt fra statistikken.

Forbedringer og utvidelser

Lønnsstatistikken 2008 har gjennomgått både forbedringer og utvidelser. Blant annet er verdien av bonus, overtid, ekstrainntekter og bilhold presentert i egne tabeller. Også lønnskalkulatoren på foreningens nettsider har blitt relansert, og her vil medlemmer enkelt kunne kombinere forskjellige variabler og få veiledning til egen lønn. Lønnskalkulatoren opplyser i tillegg til årslønn også om frekvenser for forskjellige ekstragoder. Tabellene i årets statistikk har gjennomgått en stor oppussingsjobb hva angår design og lesbarhet, noe vi håper øker brukervennligheten og forståelsen av tabellene.

Høy rapportert lønnsvekst

I lønnsstatistikken presenterer man lønnsvekst per årskull, og tallene - spesielt innenfor privat sektor - er svært høye, med tall opp mot 18 % for enkelte årskull. Lønnsstatistikken tar utgangspunkt i svarene til unike respondenter, og lønnsvekstvariabelen bygger på den enkelte respondents lønn i 2008 mot 2007. Vi regner med at den høye andelen av respondenter som har byttet stilling fra 2007 til 2008, enten innad i bedriften eller til ny arbeidsgiver, spiller en vesentlig rolle når de høye lønnsveksttallene skal evalueres.

Vi presenterer ikke verdien av stillingsbytte eksplisitt i lønnsstatistikken, men det er ikke urimelig å anta at personer som bytter stilling, har en høyere lønnsvekst enn andre arbeidstakere. Som man kan se i figur 1, har andelen som har byttet stilling, vært stigende siden 2003, og årets andel (35,4 %) er den høyeste verdien vi har registrert. 1

Blant privat ansatte var bytte til ny bedrift mest frekvent blant respondentene i 2003-kullet (26 %), mens 2006-kullet rapporterte høyest andel stillingsbytte totalt, 54 %, hvorav 20 % var til ny stilling i ny bedrift. Det samme mønsteret kunne spores hos offentlig ansatte.

Gitt utviklingen økonomien og arbeidsmarkedet har hatt siden lønnsstatistikkens data ble samlet inn, vil det ikke være unaturlig å forvente at frekvensen av bytte av arbeidsplass og stillingsendringer internt i bedriftene vil avta i året som kommer, og at dette vil dempe den rapporterte lønnsveksten i Siviløkonomenes lønnsstatistikk for 2009.

Figur 1 Andel respondenter som har byttet stilling (alle sektorer) 1998-2008

figur

Figur 2 Bonus som gjennomsnittlig andel av totallønn (kontantlønn inkl bonus) for privat sektor, 1.-10. år i arbeid.

figur

Figur 3 Offentlig lønn som andel av privat lønn per eksamensår (gjennomsnittslønn 2008)

figur

Figur 4 Trinn 3 i offentlig sektor, per eksamensår (gj.snittslønn) - som andel av tilsvarende lønn i privat sektor.

figur

tabell 1 Begynnerlønn begrenset til fødselsår >= 1980

Antall

Aritmetisk gjennomsnitt

Nedre kvartil

Median

Øvre kvartil

90 persentil

Privat sektor

2008

37

396751

367200

385002

416604

448800

Offentlig sektor

2008

10

376240

359448

372000

403350

.


Privat sektor

Ansatte i privat sektor har også i 2008 hatt en lønnsnivåheving, og spesielt blant de yngste kullene er det rapportert høy vekst. Shipping, industri og oljevirksomhet er bransjene som betaler best, slik de også har vært i tidligere år. Man kan merke seg at det finnes store geografiske ulikheter i lønn, og målt i gjennomsnittslønn for alle private ansatte er det 188 000 kroner som skiller Akershus på «geografitoppen» fra fylkene i Nord-Norge.

Bonus og provisjon som andel av totallønn henger sammen med eksamensår og er (med ett unntak) stigende for de ti første årene i arbeid. Figur 2 viser andelen provisjon/bonus både i 2008 (lyseblått) og 2005 (mørkeblå), og andelene later til å være rimelig konsistente fra år til år. Fallet i år fem kan henge sammen med at en høy andel har byttet til ny stilling i ny bedrift.

Offentlig sektor

Ansatte i offentlig sektor (som i statistikken inkluderer ansatte i Spekter) kan også vise til god lønnsvekst i 2008, med et snitt på 8 % for hele utvalget. Det har tidligere vært satt søkelys på gapet mellom offentlig og privat sektor, og ut fra resultatene i lønnsstatistikken har Siviløkonomene gjort beregninger som belyser dette. Figur 3 viser gjennomsnittslønn per eksamensår hvor offentlig lønn er fremstilt som andel lønn i privat sektor.

Som figuren viser, kan man altså forvente at en siviløkonom i offentlig sektor vil tjene 81 % av en siviløkonom i privat sektor når man har vært syv år i arbeidslivet. Imidlertid viser det seg at spesielt sammensetningen av stillingstrinn per eksamensår er forskjellig, og andelen siviløkonomer som forblir lenger i trinn 3-stillinger 2, er vesentlig større i offentlig sektor. Ved å sammenligne privat mot offentlig sektor uten å ta hensyn til noe annet enn eksamensår risikerer vi med andre ord å sammenligne toppledere med konsulenter.

Ved å se på de ulike trinnene for seg kan vi nærme oss sammenlignbare størrelser.

Av figur 4 kan vi merke oss at andelen for årene 1999-2008 er 91 % i gjennomsnitt, et vesentlig hyggeligere gap selv om også dette må anses som betydelig. Lignende utvikling kan vises dersom man sammenligner trinn 2-ansatte 3 med hverandre, mens det for det øverste stillingstrinnet er større forskjeller.

For offentlig ansatte er det ikke publisert egne bonustabeller, da et svært lavt antall respondenter har bonus/provisjon som en del av lønnen. Også blant offentlig ansatte er det geografiske forskjeller, som dels kan forklares med utvalg - andelen som arbeider i trinn 3-stillinger, er for eksempel høyere i Nordland, Troms og Finnmark, og som forventet finner vi flere offentlige lederstillinger i Oslo.

Begynnerlønn

Årets lønnsstatistikk inkluderer lønn for dem med 2008 som eksamensår, men vi er varsomme med å trekke konklusjoner på grunnlag av egen statistikk da respondentgrunnlaget er lite (44 respondenter i privat sektor, 15 i offentlig sektor). En feilkilde som i tillegg kan påpekes, er at gjennomsnittsalderen på årskullet kan sies å være høyt (28 år). Det er med andre ord mulig at personer som er nyutdannede siviløkonomer/master, men som i utgangspunktet har mye arbeidserfaring, får utslag for størrelsen på den predikerte begynnerlønnen.

Setter man som beskrankning at man minst skal være født i 1980 eller senere for å være i 2008-kullet/kategorien begynnerlønn, får man tabell 1.

Bruk og veiledning

Som medlem av Siviløkonomene finner du hele lønnsstatistikken og vår lønnskalkulator ved å logge deg inn på Siviløkonomenes nettsider, www.sivilokonomene.no.

  • 1: Bevegelser ved jobbskifte ble første gang undersøkt i lønnsstatistikken 1998.
  • 2: Trinn 3: Offentlig sektor: førstekonsulent, konsulent, rådgiver og lignende. Privat sektor: avdelings-, markeds-, regnskapskonsulent, revisor, controller og lignende.
  • 3: Trinn 2: Offentlig sektor: avdelings-, underdirektør, seksjonssjef, amanuensis, økonomisjef og lignende. Privat sektor: avdelings-, økonomi-, regnskaps-, markedssjef og lignende.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS