Magma topp logo Til forsiden Econa

Beate Helle er daglig leder av DinJurist. Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo med rettsfilosofi - rett og moral/etikk - som spesialfag. Hun er kurset av bl. a. Harwardgruppen i konfliktmekling.

Løs konflikten utenfor rettssalen

Rundt i verden foregår det en stille revolusjon innenfor metodene for juridisk konfliktløsning. Vi beveger oss fra formalisme til realisme. I kjølvannet av denne innovasjonen ligger en mulighet for partene til fortsatte relasjoner og samarbeid og resultater med fokus på fremtiden. Kontraktsuenighet mellom bedrifter eller innenfor offentlig virksomhet, arbeidskonflikter, konflikter om opphavsrett og konflikter mellom ledelse og styre kan gi grobunn for styrkede relasjoner.

Mediation eller utenrettslig mekling ved jurist er en metode for å bringe partene til enighet langt raskere enn noen annen juridisk konfliktløsningsmodell kan tilby. I USA har utenrettslig mekling ved forretningskonflikter, arbeidskonflikter og i det offentlige hatt en betydelig økning gjennom de siste tjue årene. Derfra har metoden fått utbredelse til en rekke land. I Europa betegnes i dag mediation - eller altså «utenrettslig juridisk mekling» - som en sovende kjempe.

Vi har tradisjonelt løst våre juridiske mellomværender og konflikter gjennom partsrepresentasjon hvor våre private samuraier eller krigere har kjempet kampene for oss, og hvor konfliktens løsning endelig er å finne gjennom rettsarenaen, der objektive vurderinger av krav og plikt gir en rett løsning - domstolsløsningen. En av partene vinner, og en av partene må være taper.

Dagens konkurransemiljø tillater ikke låsing av konflikter med ansatte, kunder eller leverandører. Konflikter krever internt fokus og gir negative ringvirkninger. Tap av relasjoner, fremtidige muligheter og kontrakter og negativ presseomtale kan langt overstige nytten av formaljuridiske løsninger.

Morgendagens bedrifter samarbeider om leveranser, arbeidsoppgaver outsources, frilans og innleid arbeidskraft får ytterlig utbredelse, relasjonsbygging er et sentralt suksesskriterium, osv. Det offentlige er stilt overfor nye krav om konkurranseutsetting og kundeorientert virksomhet. Dette skaper behov for nye måter å håndtere juridiske konflikter på både i forretningslivet og i offentlig virksomhet.

Stadig flere bedriftsledere og jurister ser at det finnes bedre metoder å løse juridiske konflikter på enn gjennom rettsprosedyrer eller voldgift. Juristenes utdanningssenter sier at metoden for utenrettslig mekling er noe hele juristgruppen må tilegne seg. Kunder eller klienter er ikke lenger villige til å betale for dyre rettssaker hvis juridiske konflikter i stedet kan løses på et tidlig stadium gjennom utenrettslig mekling. Dette er en fleksibel metode som gjør at profesjonell juridisk mekling gir resultater selv om saken(e) involverer en rekke parter og/eller har høy kompleksitet.

SER FREMOVER - IKKE BAKOVER

Systemet med en advokat på hver side (partsrepresentasjon), rettergang og voldgift er både tidkrevende, belastende og dyrt. Det oppfordrer dessuten i høy grad til krisemaksimering med tap av samarbeidsmuligheter og fortsatte relasjoner til følge. Det er heller ikke en hvilken som helst løsning som er tilgjengelig innenfor domstolene. Dommeren er bundet av de nedlagte påstander og gjeldende rett. Hun kan bare dømme innenfor denne rammen.

En annen side er at det faktum at en domstol gir den ene parten «rett» ikke nødvendigvis betyr at den andre parten erkjenner at hun tar «feil». Det er ikke uvanlig at den tapende part tar i bruk andre midler for å vise at hun likevel hadde rett.

En hovedforskjell mellom advokatrepresentasjon og rollen til den juridiske mekleren er hvor man legger fokus for å få løst konflikten. Advokaten bruker vesentlige ressurser på å finne frem til hvem som gjorde hva ifortiden. Den rettslige løsningen bygger på fortidens faktum. Den juridiske mekleren setter fokus påfremtiden. Løsningen av konflikten bygger på dekning av partenes behov. Hva er viktig for dem å oppnå, og hva er deres mål? Yrkesrollen til advokater fører dessuten lett til krisemaksimering Når man krisemaksimerer på begge sider, vil en løsning av konflikten vanskeliggjøres. Mekleren vil se løsning av konflikten på et tidlig stadium som en hovedoppgave og søker muligheter.

PARTENE BEHOLDER KONTROLLEN

Ved partsrepresentasjon taper parten kontrollen over konflikten fordi dialogen kun kan foregå mellom advokatene. Den juridiske mekleren representerer ikke noen av partene. Dialogen skjer direkte til partene, slik at partene har full kontroll over egen konflikt. Juristen har selvfølgelig taushetsplikt og meddeler motparten kun det parten tillater meddelt. Juristen sørger for at løsningene er lovlige og innenfor det som gyldig kan avtales. En meklingstime er også rimeligere enn det summen av to advokattimer normalt er.

Løsningsrettet juridisk konfliktmekling tillater partene å ta hensyn til fortsatte relasjoner, samarbeid, økonomiske hensyn, hva som synes rettferdig eller moralsk riktig, eller løsninger som tilfredsstiller underliggende hensyn eller behov. Dersom partene har behov for ytterlig kunnskap eller ekspertuttalelser, kan partene bli enige om å innhente dette fra nøytrale eksperter.

Jeg vil komme tilbake til hvordan utenrettslig konfliktmekling ved jurist gjennomføres i praksis. Først skal vi se på hvilke saker som egner seg for denne type konfliktløsning.

NÅR PASSER UTENRETTSLIG MEKLING?

Alle typer saker hvor partene selv kan bestemme over utfallet av konflikten, egner seg for denne type mekling. Særlig tydelig blir fordelene ved løsningsorientert konfliktmekling hvor partene

- har nytte av fortsatte relasjoner

Det kan f.eks. være forretningspartnere eller kunde-leverandør-forhold, arbeidskonflikter eller kontraktsforhold. I en moderne forretningsvirkelighet hvor mange leverandører går sammen om å levere store og/eller sammensatte leveranser eller utviklingsprosjekter, blir både kontraktdokumentasjonen og kontraktspliktene svært komplekse. Det skal ikke mye til for at uklarhet og påstått kontraktsansvar leder til konflikter. Ikke sjelden leverer bedriftene til fastpris og med resultatansvar. Dette øker presset og grunnlaget for konflikter ytterligere. Domstolsløsninger eller voldgiftsløsninger blir både belastende og kostbart og krever fokus.

I 1987 lå det an til en rekke juridiske konflikter mellom gigantene IBM og Fujitsu. Utgangspunktet for disse dystre utsiktene var at IBM hevdet at Fujitsu urettmessig hadde brukt IBMs programvare. De ble enige om å forsøke å finne løsninger. Resultatet ble en enighet om prosedyrer for hvordan konflikten kunne styres inn i prosesser som ville gi løsninger for fremtiden, og som samtidig kunne gi partene rimelig grad av objektive løsninger. De ble enige om at en nøytral teknisk ekspert skulle avdekkeom IBM-programvare faktisk var anvendt. Fujitsu fikk på sin side rett til å undersøke og vurdere bestemte kategorier av IBM-programvare og velge den programvare de ønsket å bruke. Konflikter vedrørende rettmessig bruk skulle avgjøres av en nøytral ekspert - gjerne en jurist med kompetanse på området. Konflikter vedrørende kompensasjon skulle avgjøres ved voldgift.

I 1986 var to oljeselskaper i ferd med å slutte en joint venture-avtale. De ble enige om at alle konflikter som hadde sitt utspring fra joint venture-forholdet, skulle løses av en partnerskapskomité som skulle bestå av to erfarne ledere - én fra hvert selskap - som ikke var involvert i prosjektet. Dersom man ikke kom til enighet, skulle man bringe inn en nøytral mekler og søke å mekle frem løsninger. Deretter kunne man bringe saken inn for voldgift.

I nevnte eksempler sørget man for en enighet om konfliktløsningssystemer. Hva var poenget med det? Man hadde sett at i langvarige forhold som kjøper-selger, klient-tjenesteyter, joint venture eller markedsleder-«follower» ville låste konflikter og rettsprosesser være ødeleggende for forretningsmuligheter. Selvfølgelig kunne IBM/Fujitsu antagelig klart å løse den konkrete konflikten de befant seg i. Likevel gjorde sannsynligheten for løpende konflikter og stadige trusler om søksmål det aktuelt å skape en generell modell for løsning av denne type konflikter. Dette gav de beste muligheter for fortsatte relasjoner.

- har forhandlingsplikt

I mange inngåtte kontrakter har partene bindende avtalt å forsøke å forhandle før konflikten avgjøres ved voldgift eller annen rettslig prosedyre. I disse tilfellene vil konfliktmekling være et konkret bidrag til å gjøre forhandlingsbestemmelsen til en realitet og ikke til et område som åpner for uklarhet, krisemaksimering og trenering, slik virkeligheten ofte er i dag.

Ved en gjennomgang av en konsulentavtale fikk selskapet fremlagt et forslag til endring av tvisteløsningsklausulen. Forslaget gikk bl.a. ut på at partene skulle søke å løse konflikter vedrørende det avtalte samarbeidet gjennom utenrettslig juridisk mekling. Forslaget ble meget godt mottatt. Årsaken til at en slik bestemmelse ikke var inntatt i kontrakten, var at det ikke var noen av de ansvarlige som hadde hørt om en slik mulighet for løsning av juridiske konflikter. De manglet, som de fleste andre, kunnskap om utenrettslig juridisk mekling og hva går ut på.

- har nytte av løsninger som domstolen ikke finner

En mekler gjør seg opp meninger om hva som er rettferdig eller moralsk riktig løsning ut fra alle aspekter ved hendelsene. Dommeren kan kun ta hensyn til de momenter som lovgivningen gir hjemmel for, og dømme innenfor rammen av loven. Dette behøver ikke være den mest formålstjenlige løsningen for oss.

I en sak som omhandlet krav om erstatning, ble krav fremmet overfor et joint venture-konsept. Alle leverandørene mente at de ansvarsbetingede forhold berodde på andre deltagere enn dem selv. De ble enige om få inn en nøytral ekspert som skulle vurdere ansvarsforholdet. Den juridiske betenkningen som kom ut av dette, var mer enn uklar og gjenspeilte de uklarheter i faktum og ansvarsforhold som hadde utløst konflikten.

Gjennom mediation kom partene frem til en løsning som fastsatte at partene delte erstatningssummen mellom seg uten å gå nærmere inn på hvem som hadde gjort hva. Løsningen gav muligheter til fortsatt samarbeid samtidig som ingen av leverandørene «brakk nakken» økonomisk. Dessuten unngikk man negativ fokusering i presse og markeder. Det kunne være ødeleggende for alle leverandørene, uansett sakens utfall, med en rettsprosess som referanse når fremtidige prosjekter skulle forhandles.

I en mindre bedrift oppsto det uenighet om forretningskonseptet. Produktet som var utviklet av bedriften, gjorde stor lykke i markedet. Aksjeeierne og stifterne var svært uenige om utviklingen videre. Den ene parten ønsket en sakte vekst med høy grad av sikkerhet. Den andre parten hadde mange prosjekter på gang som krevde både innsats fra mulige investorer og ansettelse av fagkompetanse. Det var ikke mulig å få flertall verken for den ene eller den andre vekstmodellen; saken var låst. De veksthungrige hadde forsøkt å få de trygghetssøkende med på å selge sine aksjeandeler til dem. Dette forslaget skapte såre følelser og ytterlig tilspissing av konflikten.

Partene klarte ikke å bli enige om å forsøke juridisk mekling. Ingen ønsket å legge ned driften. Alle gjorde krav på eierskap til det patenterte produktet, men de var uenige om både de faktiske forhold, eventuell kompensasjon og videre rettigheter til produktet.

Slike saker har mye til felles med skilsmissesaker. Det er åpenbart behov for å få løst underliggende agendaer og skjulte hensikter før man kan komme videre i løsningen av den juridiske konflikten. Utenrettslig juridisk mekling er en vei å gå for å finne mulige løsninger av konflikten.

- har økonomisk nytte av tjenlige løsninger

De fleste konflikter har mer enn én side. Det er ikke alltid like enkelt å forutsi hvem som vil vinne frem i en rettssak. Uansett hvor gode kort vi mener å ha, representerer en rettssak en risiko for at resultatet går i motpartens favør. Selv om vi vinner frem i første runde, er det en mulighet for at motparten anker saken inn for en ny rettsinstans. Rettslige løsninger blir ofte svært kostbare.

Forsikringsklagekontoret har gått sammen med forsikringsselskapene for å finne en tjenlig konfliktløsningsmodell i forsikringssaker hvor situasjonen er låst. Forsikringsklagekontoret kan nå tilby utenrettslig mekling ved jurist. Forsikringsselskapene bruker hvert år et ikke ubetydelig beløp til dekning av kostnader vedrørende rettslig prosedyre. Det samme gjør enkeltpersoner og selskaper som tvinges inn i rettsprosesser med eller mot sin vilje.

En sentral utfordring for forsikringsselskapene er at tjenlige løsninger i enkeltsaker fort skaper presedens som følge av det likhetsprinsippet som saksløsningene er underlagt. For motpartene har det både økonomisk og belastningsmessig verdi å få sakene avgjort innenfor et rimelig tidsperspektiv. Man har løst presedensvirkningsproblemet ved at meklingsavtalene er underlagt taushetsplikt.

Mange vil nok se klare rettssikkerhetsproblemer ved ordningen, men man bør huske på at dersom ikke meklingen fører frem, så står alltid rettslig prosedyre åpen for partene. Ordningen er ny i år 2000, så det er for tidlig å trekke erfaringer fra den.

- har nytte av en snarlig løsning

Å prosedere en sak fra konflikt er oppstått til saken er endelig avgjort i retten, kan ta flere år. Ofte er saken av en slik karakter at belastningen ved ikke å få saken avgjort overstiger det vi kan vinne ved at saken fører frem. Som eksempel kan nevnes negative effekter av pressedekning, internt fokus, mangel på kontroll, situasjoner som ikke kan endres, og som heller ikke er til å leve med - og tap av muligheter og samarbeidspartnere.

I en sak om retten til et produktdesign sto to store selskaper steilt mot hverandre. Begge mente at motparten hadde stjålet designet fra den andre. Dersom en skulle bringe saken inn for retten, ville det medføre at det tok opp mot ett år eller mer før saken ville bli avgjort. I løpet av kortere tid enn dette ville verden ha utviklet seg videre, og det omtvistede designet ville bli avløst av et nytt design. Domstolsløsningen ville derfor være forretningsmessig uinteressant. Dersom partene valgte å markedsføre og selge produktet med det omtvistede designet, ville ett av selskapene bli erstatningsansvarlig overfor det andre selskapet, og dette ville føre til kostnader som fort oversteg nytten av å markedsføre og selge produktet nå. Partene ble enige om å søke å løse saken gjennom utenrettslig juridisk mekling. Saken fikk en løsning, men resultatet er underlagt taushet.

- har nytte av at hele sakskomplekset belyses

Noen ganger kan det være mer formålstjenlig å komme frem til løsninger som både gir muligheter for fremtiden og behovsdekning i konflikten enn å prøve å få sannsynliggjort alt vi kan ha rett på. Både i næring og ellers er det svært ofte slik at skjulte hensikter eller behov er viktig å få dekket for at konflikten kan løses.

En arbeidskonflikt mellom en ansatt og det offentlige som arbeidsgiver ble løst etter bare få timer etter at innrømmelser av feil og noen unnskyldninger var lagt på bordet. Den direkte kommunikasjonen mellom de direkte involverte menneskene på begge sider ledet til løsning av den skjulte agendaen. Nå kunne man konsentrere seg om den juridiske konflikten, som var reell nok. Partene ble innstilt på å finne løsninger på konflikten, og gjennom en aktiv dialog fant man flere mulige løsninger å velge mellom. Ingen var lenger opptatt av den formaljuridiske løsningen.

FORSKJELL FRA ADVOKATROLLEN

Det er ikke tvil om at det er vesentlige forskjeller mellom den tradisjonelle advokatrollen og rollen til den juridiske mekleren (som selvfølgelig kan ha yrkestittelen advokat). Det er viktig at forskjellen formidles sakens parter.

Advokaten representerer normalt én av partene. Den juridiske mekleren representerer ingen av partene. Dialogen foregår direkte til partene. Det er partene selv som har kontroll over konflikten og utviklingen av prosessen. Dessuten er selve metoden vesentlig forskjellig fra advokatforhandlinger.

Ved advokatforhandlinger foregår kommunikasjonen gjennom tredjemenn. Advokaten legger opp en strategi hvor han øver trykk på motparten for å få denne over på «sin» side. Det er ikke noe egentlig poeng i å virkelig lytte til motparten. Poenget er å lytte med den hensikt å finne styrkeforholdet i konflikten og prøve ut hvor langt en kan gå når det gjelder å trekke fordeler for sin klient. Advokaten forsøker å påvirke motparten.

Den juridiske mekleren vil derimot lede partene gjennom en prosess hvor de blir hørt og forstått i den hensikt å identifisere egne og motpartens behov i konflikten. De vil sammen finne løsninger som gir dem behovsdekning uten å «ødelegge» hverandre i prosessen.

HVORDAN MEKLINGEN GJENNOMFØRES

Én av partene eller partene sammen tar kontakt med mekleren. Mekleren sender deretter ut en invitasjon til partene. Dersom partene aksepterer, blir de innkalt til første møte. De blir informert om meklerens rolle i prosessen og får en avtale om mekling til gjennomlesning og signering.

I avtalen fremkommer bl.a. at dette er en frivillig og privat prosess, og at partene på ethvert tidspunkt kan trekke seg fra meklingen. Taushetsregler er beskrevet, og det fremgår at mekleren ikke kan bistå noen av partene i en eventuell senere rettsprosess. Det er også sentralt at meklingen i seg selv ikke endrer partenes rettsforhold. Hensikten med meklingen fremgår også av denne avtalen. Når avtalen er signert, kan prosessen iverksettes.

Meklingen gjennomføres både gjennom fellessesjoner og separate sesjoner. Så sant ikke meklingen strander før den er begynt, vil meklingsprosessen gå gjennom fire hovedfaser.

  • Samle inn mest mulig informasjon vedrørende konflikten.
  • Utvikle mulige løsningsalternativer.
  • Få partene til å vurdere og prioritere/velge mellom de forskjellige løsningsalternativene.
  • Slutte avtale.

Gjennom alle stadier i prosessen vil mekleren spille en aktiv rolle i å hjelpe partene til å oppnå løsninger de kan akseptere. I komplekse saker eller saker med mange parter vil mekleren involvere seg sterkt i prosessen.

Oftest er partene ikke representert ved advokat. Noen ganger vil partene ha oppsøkt advokat for å bistå dem i saken. Advokaten og klienten har kommet frem til at utenrettslig juridisk mekling er det som har mulighet til å gi mest formålstjenlige løsninger for klienten. Uansett om meklingen foregår ved at partene er representert ved advokat eller ikke, så er det partene selv som er interessant for meklingsprosessen. Det er partene selv som skal komme frem til løsningsalternativer, og kommunikasjonen forgår direkte til og mellom partene.

Den juridiske mekleren vil straks meklingen er startet, iverksette en strategi for å generere mest mulig nødvendig informasjon i den hensikt å hjelpe partene å bevege seg mot enighet. Det vil ofte bli nødvendig med ytterlig materiale som partene besitter, ekspertuttalelser, juridiske betenkninger eller annen nøytral kunnskap for å sikre tilstrekkelig informasjon. Alle strategiske trekk foretas i samforståelse mellom partene og etter deres beslutning.

Mekleren vil søke å finne løsninger som gir dekning til så mange som mulig av de målene den enkelte parter har. For å finne ut av de enkelte parters behov og mål i konflikten vil mekleren kalle partene inn til separate sesjoner. Det er viktig at partene meddeler mekleren alle sider av konflikten - også behov og skjulte hensikter som parten ikke vil meddele motparten. Hensikten er alene den å søke mest mulig måloppnåelse for begge parter. Slik kan mekleren skape situasjoner der begge vinner. Mekleren er underlagt taushetsplikt og vil kun meddele motparten det parten tillater meddelt.

Når mekleren har fått avdekket nødvendige fakta og funnet partenes relativt sterke og svake juridiske og andre argumenter samt avdekket mål og behov hos partene, kan han eller hun begynne sitt arbeid med å presentere og prioritere løsningsforslag sammen med partene. I denne prosessen står meklerens egenskaper som problemløser svært sentralt. Meklingen foregår fremdeles gjennom fellessesjoner og/eller separate sesjoner etter meklerens beslutning.

Dersom partene kommer frem til enighet eller delvis enighet, bidrar mekleren til å forme kontrakten som omfatter enigheten. Det er viktig at partene har inngått avtalen av forsvarlige grunner, og at resultatet er innenfor hva som kan anses rimelig.

Ingen er tjent med avtaler som kan erklæres ugyldige, eller som ikke etterleves på grunn av skinnenighet eller følelse av press. Av denne grunn underskriver partene kontrakten i et etterfølgende fellesmøte. Dette blir gjort for at partene skal ha mulighet til å tenke gjennom avtalens betydning eller kontakte sin advokat for gjennomgang før bindende kontrakt inngås.

BRUKER KORT TID

Uansett om meklingen fører frem eller ikke, så vil den prosessen meklingen innebærer, være et konstruktivt bidrag i konflikten:

  • Meklingen gir et trygt rom for diskusjon.
  • Følelser blir klargjort.
  • Holdninger blir klargjort.
  • Interesser blir klargjort.
  • Hver parts styrke og posisjon blir klarlagt gjennom å synliggjøre problemene i konflikten - både juridiske og andre.
  • Partene får en mulighet til å uttrykke seg selv og bli hørt.
  • Løsningsforslag og fokus på muligheter tilveiebringes tidlig i konflikten.

Alle disse elementene er viktige bidrag til løsning av konflikten, og det trygge rom for diskusjon er en verdifull tjeneste i seg selv. Ingen andre juridiske konfliktløsningsmetoder kan tilby dette og samtidig tillate partene selv å sitte i førersetet gjennom hele prosessen.

I tillegg til de positive elementene som er nevnt ovenfor, er mediation eller mekling ved jurist en rimelig metode som tilbyr løsning av konflikten både raskere og mer effektivt enn noen andre metoder kan tilby.

Dersom meklingen ikke fører frem, behøver ikke partene å gi opp å finne løsninger. Partene kan mekle på nytt senere når mer informasjon foreligger, eller de kan forsøke ny mekling med en annen mekler som kan gi partene en ny start. Man kan også forsøke å mekle med advokater eller andre eksperter på området til stede. Man kan forhandle ved partenes advokater. Innenfor rettssystemet kan dommeren mekle - dette er rettsmekling og tilbys som prøveordning ved enkelte domstoler i Norge. Man kan dessuten når som helst bringe saken inn for retten til ordinær domstolsbehandling.

HVILKE EGENSKAPER BØR DU SOM KUNDE SE ETTER HOS DEN JURIDISKE MEKLEREN?

Du ser etter en jurist som har tilegnet seg kompetanse på metodeverktøyet, og som behersker dette. Vedkommende kan ha benyttet seg av tilbud om opplæring ved juristenes utdanningssenter eller gjennom andre anerkjente institusjoner. Andre har fått opplæring gjennom sitt ansettelsesforhold. Noen jurister har skaffet seg kompetanse gjennom utenlandsstudier.

Noen synes det er av vesentlig betydning at vedkommende er spesialist på feltet saken omhandler. Personlig synes jeg det er overordnet at mekleren er jurist med de evner som skal til for å være en problemløser, og at vedkommende har ferdigheter som gjør ham/henne til en løsningsorientert person. Dersom man trenger ekspertvurderinger, kan en nøytral ekspert ta seg av vurderingen. Dette er også med på å sikre partenes tillit til mekleren.

Det kan være vanskelig å vite hvor tjenesten tilbys. Tilbudet markedsføres ikke noe særlig, og ofte beror det på tilfeldigheter om partene i en konflikt blir oppmerksom på muligheten. Man kan forsøke å kontakte juristforeningen for å få nærmere informasjon.

UTENRETTSLIG MEKLING ER EN TJENESTE I UTVIKLING

Teknikkene som anvendes innenfor mediation eller utenrettslig mekling ved jurist, har vært anvendt i årevis. Det nye ligger i at man har organisert og systematisert kjente elementer og utviklet disse videre og slik produsert en ny metode for konfliktløsning.

Juristens rolle er ikke advokatens, men problemløserens. Partenes rolle er ikke klientens, men menneskers og organisasjoners som konflikteiere. Prosessen er ikke tvungen, men frivillig, basert på partenes ønske om å oppnå realistiske resultater som gir dem behovsdekning i konflikten innenfor rammen av hva som gyldig kan avtales.

Mange er tjent med realistiske løsninger innenfor et relativt kort tidsaspekt fremfor formalistiske løsninger en gang i en usikker fremtid. Å løse konflikter på et tidlig stadium forhindrer at konflikten trappes opp, og at hele sakskomplekset vokser.

I en relasjonsbasert virkelighet er det et stort behov for juristen som problemløser i tillegg til de tradisjonelle juridiske rollene.

RESSURS

  • Goldberg, Sander, Rogers: Aspen law and business.Dispute Resolution.
  • Linda R. Singer:Settling Disputes.

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS