Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Lovbestemt kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapers styre

Den nye § 6-11a i allmennaksjeloven, som krever et visst minimumsantall av hvert kjønn representert i styret i allmennaksjeselskaper, kan tidligst settes i kraft 1. september 2005. Etter å ha analysert lovbestemmelsen1 uttalte imidlertid BI-stipendiat Anne Cathrine Sundby nylig til Aftenposten at den var «så teknisk svak at man kan spørre seg om Regjeringen noen gang har tenkt seg at den skal kunne settes i kraft». Barne- og familieministeren besvarte kritikken ved å si til samme avis at «hvis man legger vrangviljen til, så kan man selvfølgelig konstruere teoretiske problemstillinger». I denne artikkelen skal søkelyset rettes mot juridiske spørsmål som den nye lovbestemmelsen gir opphav til.

Når styret velges av generalforsamlingen eller bedriftsforsamlingen

Minimumsantallet av hvert kjønn beror på hvor mange styremedlemmer det skal være i vedkommende selskap. Skal generalforsamlingen velge tre styremedlemmer, må begge kjønn være representert med minst ett styremedlem. Ved fire eller fem styremedlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to, mens hvert kjønn skal være representert med minst tre hvis styret har seks til åtte medlemmer. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

For de styremedlemmene som velges av generalforsamlingen, er antallet dermed fastsatt til omtrent 40 prosent representasjon av hvert kjønn. Reelt sett innebærer imidlertid det lovbestemte minimumsantall at andelen blir 50 prosent når det skal velges fire, seks eller åtte styremedlemmer.

Reglen gjelder ifølge loven tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

Derimot er det noe uklart om og hvordan regelen gjelder dersom styremedlemmene velges av bedriftsforsamlingen. Reglene om bedriftsforsamlingens valg er fra tidligere utformet for å gjenspeile at det skal velges både eierrepresentanter og ansatterepresentanter til styret.

Styremedlemmer valgt av og blant selskapets ansatte

For ansatterepresentantene i styret krever loven at begge kjønn må være representert dersom det skal være to eller flere ansatterepresentanter i styret.

Tilsvarende krav gjelder også for varamedlemmer for ansatterepresentantene.

Dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet ved tidspunktet for valget, får bestemmelsen likevel ikke anvendelse. Dermed kan det lovlig velges bare kvinner eller bare menn som ansatterepresentanter.

Uavklarte spørsmål

Den nye lovbestemmelsen etterlater en rekke uavklarte spørsmål. Selve lovteksten er noe uklar med hensyn til om de ovennevnte reglene om antallet styremedlemmer av begge kjønn som skal velges av generalforsamlingen, også gjelder når ansatte velger styremedlemmene. Konsekvensen kunne bli at generalforsamlingen måtte gi en overrepresentasjon til det kjønn som var svakest representert etter de ansattes valg. At minimumsantallet som er omtalt ovenfor, må ses i forhold til henholdsvis generalforsamlingens og de ansattes valg, er nok likevel en temmelig sikker tolkning.

Det kan bli et større problem at ordningen med kjønnsrepresentasjon for ansatterepresentanter i styret ikke er koordinert med de øvrige, kompliserte reglene om ansatterepresentasjon. Blant annet er ikke representasjonsforskriftens regler om valg av ansatterepresentanter samordnet med lovregelen om kjønnsrepresentasjon.

Har selskapet forskjellige aksjeklasser, som hver er gitt rett til å velge et visst antall styremedlemmer, kan det tenkes at hver av aksjeklassene krever at den andre klassen skal oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon. Den nye lovbestemmelsen sier ikke noe om hvilken aksjeklasse som i så fall må oppfylle kravet.

En lignende situasjon kan for øvrig oppstå uten at selskapet har forskjellige aksjeklasser. Da Trygve Hegnar høsten 2003 forsøkte å bli valgt til styremedlem i Gyldendal ASA, ble han blant annet møtt med at selskapet ønsket å tilpasse seg den nye regelen, og at han derfor måtte la seg representere i styret av en kvinne. Det har vært hevdet at det måtte være noe annet enn interessen for kjønnsrepresentasjon som lå bak dette utspillet.

Har vedtektene bestemmelser om at en definert krets skal være representert i styret, eller er generalforsamlingens valgrett overført til andre, kan det også bli spørsmål om hvem som skal innrette seg etter lovens krav om kjønnsrepresentasjon. Den samme problemstillingen kan bli aktuell der aksjonærene har inngått aksjonæravtaler som forespeiler et visst system for valg av styremedlemmer. Slike aksjonæravtaler, som dekker et viktig behov, vil kunne få mindre betydning.

Regelen om kjønnsrepresentasjon er heller ikke koordinert med reglene om varamedlemmer til styret. Allmennaksjelovens någjeldende regler pålegger ikke selskapene å ha vararepresentanter for styremedlemmene. Eventuelle vararepresentanter for de aksjonærvalgte styremedlemmene kan være personlige eller valgt for å tiltre styret i en spesiell rekkefølge. Er det bare ett varamedlem, eller er varamedlemmene valgt for å tiltre styret i en bestemt rekkefølge, kan det derfor med utgangspunkt i allmennaksjelovens någjeldende regler skje at selskapet ikke lenger vil oppfylle kravene til styresammensetning.

Videre er ikke regelen om kjønnsrepresentasjon samordnet med reglene om bedriftsforsamlingens valg av styremedlemmer. Som nevnt er det uklart hvor mange fra hvert kjønn som skal velges, ettersom bedriftsforsamlingen velger både eierrepresentanter og ansatterepresentanter til styret. Reglene om bedriftsforsamlingens valg av styremedlemmer er for øvrig allerede svært kompliserte som en følge av at bedriftsforsamlingen skal velge både eierrepresentanter og ansatterepresentanter til styret. Dette skyldes at reglene skal sikre den forholdsmessige fordelingen mellom eierrepresentanter og ansatterepresentanter i styret.

Den virkelige prøven - konsekvensene av at regelen om kjønnsrepresentasjon ikke overholdes

Loven inneholder ingen regler som fastsetter særskilte håndhevingsmekanismer dersom kravet om kjønnsrepresentasjon ikke oppfylles. I lovforarbeidene antas det imidlertid at kontroll og håndheving av regelen om kjønnsrepresentasjon i styret bør foretas av Foretaksregisteret. Selskaper som nyregistreres uten å oppfylle kravene til styresammensetningen, skal dermed nektes registrering, med mindre forholdet rettes opp innen «en passende frist». Dette er vel ikke så bemerkelsesverdig.

Mer spesielt er det at eksisterende selskaper som ikke oppfyller kravene, og som ikke retter opp forholdet innen en angitt frist, skal kunne bli tvangsoppløst under nærmere omstendigheter. Her ligger det flere uavklarte problemer.

Et spørsmål er om regelen om kjønnsrepresentasjon kan ha til følge at aksjonærer eller ansatte kan fremtvinge en tvangsoppløsning av selskapet. Dette kunne for eksempel skje ved at styremedlemmer trekker seg, slik at kjønnsfordelingen ikke lenger er lovlig, og at aksjonærene eller ansatte nekter å velge styremedlemmer i overensstemmelse med lovens krav. En slik mulighet til å fremtvinge tvangsoppløsning ville utvilsomt gi aksjonærer og ansatte et betydelig maktmiddel som kan brukes i forbindelse med aksjonærkonflikter eller arbeidskonflikter. Det er ingen ting i lovforarbeidene som viser at man var klar over denne muligheten.

I lovforarbeidene fremheves det videre at et styre som ikke oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon, ikke vil kunne representere selskapet i rettssaker. Lovforarbeidene sier imidlertid ikke om dette vil gjøre det mulig for styremedlemmer å trekke seg, med den konsekvens at rettslige prosesser mot selskapet vanskeliggjøres.

«Konstruerte, teoretiske problemer» som skyldes at man har «lagt vrangviljen til»?

Det er de ovennevnte problemer som ifølge Barne- og familieministeren er «konstruerte, teoretiske problemer» som er kommet opp fordi noen har «lagt vrangviljen til».

Ikke noen med innsikt i selskapsrettslige spørsmål vil kunne gå god for at det dreier seg om «konstruerte, teoretiske problemer». Og en statsråd som har gått inn for at vi i Norge, som verdens hittil eneste land, skal få lovregler om kjønnsrepresentasjon i selskapers styrer, må finne seg i at regelen gjøres til gjenstand for rettsvitenskapelig analyser, uten å oppfatte dette et utslag av at rettsforskeren har «lagt vrangviljen til».

Lar problemene seg løse?

Enkelte av de ovennevnte problemene som knytter seg til den nye regelen om kjønnsrepresentasjon i styret, lar seg løse. Dette gjelder imidlertid ikke alle.

At regelen gir manglende fleksibilitet og reduserer mulighetene for å lage individuelle tilpasninger gjennom vedtekter og aksjonæravtaler, er en svakhet som er uløselig knyttet til reguleringsmetoden. Og det er vel en utbredt oppfatning at rigide organisatoriske regler i selskapsretten er mer kostbare og mindre egnet til å fremme økonomisk effektivitet, enn mer fleksible regler. At norske politikere ønsker dette i en tid hvor selskapsretten i Europa for øvrig er i sterk utvikling i retning av regler som er mest effektive og dermed best egnet til å tiltrekke seg næringsvirksomhet, er tankevekkende.

For å løse problemene knyttet til varamedlemmenes kjønn kan det tenkes en mer omfattende lovregulering av ordningen med varamedlemmer for styremedlemmene som velges av generalforsamlingen. Reguleringen må sikre at det finnes varamedlemmer av begge kjønn, og at det varamedlem som trer inn istedenfor styremedlemmet, har samme kjønn som den som har falt fra. Slike regler lar seg nok relativt enkelt utforme.

Det lar seg nok også gjøre å løse problemene med ansattevalg. Men de tekniske, vanskelige reglene som vi hittil har hatt, blir i hvert fall ikke enklere når kandidatenes kjønn skal bli et nytt kriterium. Formentlig er utformingen av slike regler likevel mest et spørsmål om å gjøre et stykke juridisk håndverk.

Derimot vil det trolig bli svært vanskelig å innarbeide regelen om kjønnsrepresentasjon i de allerede kompliserte reglene om bedriftsforsamlingens valg. Noen vil da kanskje hevde at et passende botemiddel her kan være at den allerede sterkt omstridte ordningen med bedriftsforsamling blir avviklet.

Den virkelig store svakheten ved den nye regelen gjelder som nevnt sanksjonene dersom et selskap ikke har den nødvendige kjønnsrepresentasjon i sitt styre. Slik regelen er nå, har den slike - trolig utilsiktede - bivirkninger at den definitivt er helt uegnet. Det er vanskelig å gi noen anbefaling om hva sanksjonene bør være. De bør i hvert fall ikke kunne misbrukes som et pressmiddel i forbindelse med aksjonærkonflikter eller arbeidskonflikter.

Lovbestemmelsen om kjønnsrepresentasjon som sysselsettingstiltak for juriststanden

De påviste svakhetene ved den nye regelen om kjønnsrepresentasjon i styret er så mange og store at de utvilsomt gir grunnlag for å stille spørsmål ved om lovbestemmelsen lar seg sette i kraft, slik den ser ut i dag.

Som det fremgår av det ovenstående, lar imidlertid flere av svakhetene seg rette opp. Dette må i så fall skje gjennom et regelverk som alt i alt må bli temmelig omfattende og komplisert. Reglene vil dermed bli vanskelige å sette seg inn i og forholde seg til for næringslivet. Samtidig vil de representere spennende og trolig inntektsbringende utfordringer for juriststanden. At noen kanskje vil si at juristene ikke fortjener slike sysselsettingstiltak fra lovgivningsmaktens side, er en annen sak.

Anbefalinger om representasjon av begge kjønn i norsk corporate governance-standard?

En alternativ reguleringsmetode kunne være å gi en anbefaling tilsvarende allmennaksjeloven § 8-11a i den kommende norske corporate governance-standarden.

Dette ville i så fall bare bli en anbefaling og ikke et rettslig bindende påbud. Konsekvensen ville nok dermed bli mindre etterlevelse, men samtidig utvilsomt større fleksibilitet. Og den tyngde som den norske corporate governance-standarden forutsettes å få, vil kanskje gjøre det vanskelig for selskapene å se bort fra anbefalingen om kjønnssammensetningen i styret. Får corporate covernance-standardens anbefaling ikke gjennomslag, kan det dessuten blåses liv i lovbestemmelsen.

En anbefaling i den kommende norske corporate governance-standarden ville ikke ha gjennomslagskraft i forhold til de ansattes valg av styremedlemmer. Corporate Governance-standarden retter seg ikke direkte mot de ansattes utøvelse av bedriftsdemokratiet. Men dette er kanskje heller ikke noe stort problem. Forslaget til lovregel om kjønnsrepresentasjon i styret i allmennaksjeselskaper har fått sterk støtte fra LO, og den politiske prestisjen som LO har lagt i saken, kunne kanskje være tilstrekkelig til at de ansatte kom til å velge styremedlemmer av begge kjønn. Anses ikke dette som tilstrekkelig, kunne lovregelen om ansattevalgte styremedlemmer beholdes samtidig som de tekniske problemene med ansattevalg måtte løses gjennom endringer av representasjonsforskriften.


Noter

  • 1: Se Sundby: «Nye norske regler om representasjon av begge kjønn i allmennaksjeselskapers styre» i Nordisk Tidsskrift for Selskabsret 2004 nr. 2:173-181.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS