Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Lyspunkt i euroland

En grunn til stemningsskiftet er nok at veksten, som drøftet nærmere for USA i artikkelen i forrige nummer, ser ut til å holde seg bra oppe, på tross av de økte energikostnadene både forbrukerne og bedriftene står overfor. Kanskje er stemningsskiftet sterkest i euroområdet. Mens det i sommer var spekulasjoner om et kutt i renten i eurosonen, er det når dette skrives, ventet en renteøkning i desember. Noe av årsaken er nok at vekstutsiktene i euroområdet er bedret utover høsten.

ECB frykter inflasjonen

Hovedansvaret har likevel den europeiske sentralbanken, ECB. Sentralbanken er klar på at den midlertidige oppgangen vi ser i inflasjonen fordi prisen på energiprodukter som bensin har økt, ikke spiller noen vesentlig rolle for rentesettingen. Men de er like klare på at det er en stor risiko for at de økende energiprisene vil gi en mer langvarig effekt på inflasjonen, og det tilsier høyere renter. Økende energikostnader for bedriftene vil kunne bli skjøvet over i prisene, men ECB frykter kanskje først og fremst at lønnstakerne vil kreve lønnskompensasjon for de økte energiprisene. ECB sier nå klart at de kan sette opp rentene når som helst. Om de med det forbereder markedet på en økning eller bare gir seg selv mulighet til å sette opp renten hvis de får sterkere grunn til å tro på mer langvarige effekter på inflasjonen, er usikkert.

Høy kredittvekst

Det er ikke bare de høye energiprisene som gjør at ECB har skjerpet retorikken. De lave rentene gjør at veksten i pengemengde og gjeld er høy, og i mange av landene i eurosonen er det sterk vekst i boligprisene. Frykten for at de unormalt lave rentene på sikt vil skape ubalanser og tiltagende inflasjon, er kanskje hovedårsaken til at ECB ikke er bekvem med dagens lave renter.

Men kanskje viktigst for renteutviklingen på litt sikt er spørsmålet om veksten tiltar i eurosonen. Lønnsveksten er svært lav, og uten sterkere vekst som gir en tilstramming i arbeidsmarkedet og tiltagende lønnsvekst, er det egentlig ikke god grunn til å frykte høy inflasjon. En del ting kan imidlertid tyde på at veksten sakte vil ta seg opp, og kanskje oppsiktvekkende kommer de sterkeste signalene fra Tyskland som utgjør nesten 1/3 av eurosone-økonomien. Før optimismen tar overhånd er det imidlertid viktig å understreke at arbeidsledigheten i Tyskland fortsatt er svært høy, nemlig 11 H % (i Norge er den 4 H %). Detaljhandelen faller, og uten vekst i forbruket får vi neppe noen ordentlig opptur.

Tyske eksportbedrifter gjør det overraskende bra

De tyske bedriftene gjør det imidlertid svært bra. Eksporten øker kraftig, og lønnsomheten er høy, noe som igjen er reflektert i at det tyske aksjemarkedet gjør det bra. Bedriftene har gjennomgått en kraftig restrukturering med vekt på kostnadskutt. De utskjelte tyske fagforeningene har vært med på omleggingen ved å akseptere lave lønnstillegg, og i enkelte tilfeller til og med lønnskutt eller økt arbeidstid. Den høye ledigheten kombinert med trusselen om utflytting av arbeidsplasser til lavkostland har tydelig hatt en effekt.

Håpet nå er at bedriftene begynner å ansette flere folk, slik at ledigheten faller. Det vil kunne gi økende optimisme blant forbrukerne og etter hvert positiv forbruksvekst og bedre tider også i den delen av næringslivet som er rettet mot hjemmemarkedet. Den høye lønnsomheten i bedriftene vil forhåpentligvis også gi økende investeringslyst i næringslivet, slik at kapitalvareprodusenter og kanskje til og med bygg og anlegg kan se lysere tider i møte. En slik mer generell oppgang har markedene ventet på flere ganger, og det er sannsynligvis et stykke fram denne gangen også. Muligens vil ECB vente til de ser klarere konturerer av en slik oppgang før de setter opp rentene.

Høy ledighet i Tyskland:

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS