Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Mangel på hender -- ikke på penger

De høye oljeinntektene gjør at inntektssiden i offentlige budsjetter ikke legger effektive beskrankninger på veksten i offentlige utgifter fremover. Når vi i tillegg vet at arbeidsstyrken vil vokse langt saktere, er det fristende å foreslå at politikerne i større grad bør fatte beslutninger om utgiftsvekst på grunnlag av den reelle skranken for veksten, nemlig tilgangen på arbeidskraft.

Av Geir Lunde

DISIPLINEN I FINANSPOLITIKKEN UTFORDRES

Utfordringene for politikerne både i Norge og andre land har tradisjonelt vært å finne plass til utgifter til gode formål innenfor snevre budsjettrammer. I Norge har de enorme oljeinntektene gjort at disiplineringen som inntektssiden i budsjettet har gitt finanspolitikken, ikke lenger er til stede. Riktignok har ledende politikere i de fleste partiene på Stortinget, godt hjulpet av embetsverket i Finansdepartementet, hittil i stor grad lyktes i å skape konsensus om en restriktiv finanspolitisk linje. Politikerne har vært enige om å holde budsjettdisiplinen, både av kortsiktige stabiliseringshensyn og av hensyn til offentlige finanser på lang sikt. Dessuten har rentepolitikken i stor grad bidratt til å holde disiplinen oppe. Velgerne ønsker økte velferdstilbud, men liker ikke at rentene stiger.

Den økonomiskpolitiske debatten det siste året kan tyde på at den finanspolitiske disiplinen møter økende utfordringer. Med overskudd i statsbudsjettet på 200 milliarder kroner er det nesten umulig å argumentere for å holde tilbake veksten i de offentlige utgiftene, særlig når de aller fleste velgerne mener at det er store mangler i velferdstilbudene.

Spørsmålet er om det bør legges andre rammer om budsjett- og utgiftspolitikken i en situasjon uten skranker fra inntektssiden. Bruken av arbeidskraft kan være en skranke som tydeligere viser de reelle valg vi står overfor.

KAMPEN OM ARBEIDSKRAFTEN

Ser vi fremover, er det velkjent at arbeidsstyrken vil vokse langt saktere enn det vi har opplevd i perioden bak oss. Sammenlignet med 1990-tallet tyder fremskrivninger på at veksten i arbeidsstyrken blir mer enn halvert det neste tiåret, fra en årlig vekst på 20 000 personer til 7000--8000 personer. I forhold til de reformene som er vedtatt av Stortinget, innebærer det at offentlig sektor de neste fem--seks årene har behov for hele veksten i arbeidsstyrken. Faren er at veksten i offentlig sysselsetting blir enda sterkere enn dette. Dersom vi baserer oss på historiske erfaringer, kan veksten i offentlig sysselsetting de neste ti årene bli langt sterkere enn veksten i arbeidsstyrken, slik figuren viser.

figur

Det betyr at privat sektor må avgi betydelig arbeidskraft til offentlig sektor for at dette skal gå i hop. Taperne her blir høyst sannsynlig de arbeidsintensive konkurranseutsatte bedriftene gjennom tap av konkurranseevne, dvs. høyere kostnadsvekst i Norge enn i andre land.

SKRANKER PÅ VEKST I ANTALL ANSATTE?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS